Bokelskere.no

Det som gjorde boka interessant for meg, var ikke nødvendigvis parallellen til smittesituasjonen vi står i for tida, men beskrivelsen av hvor vanskelig det er å få verdenssamfunnet til å samhandle om definisjoner og tiltak. Hovedpersonen her er akkurat begynt i en koordinatorstilling i WHO og befinner seg i Geneve, da et ukjent virus dukker opp i Danmark.

Handlingen kretser i hovedsak rundt prosessene med å identifisere viruset, hvor det kommer fra, hvorvidt WHO skal ruste seg for en pandemi og sette i gang arbeid med å utvikle vaksiner, forhandlinger med konkurrerende legemiddelfirmaer osv. Intriger, politikk og kulturkollisjoner, pluss private problemer som de forskjellige aktørene må håndtere - ikke alltid verken klokt eller troverdig.

Boka holdt spenningen til godt over halvvegs, men så begynte forfatteren å tvære ut spenningsmomentene til det ytterste, så det iallfall for min del bare ble langtekkelig. En svak firer på min terning.

Nok en ellevill forviklingskomedie fra Paasilinna. Men mer enn det: Her får vi en ny påminnelse om krigens meningsløshet. Mye å le av undervegs i beretningen om de to sovjetiske spionenes oppdrag i Finland, men man trenger ikke å lete mellom linjene for å finne mye å gråte av.

Regner med at du bringer temaet på bane da, med tid og stunder.

Jeg beholder mine progressive briller - de duger til det meste!

Det er jeg med på. Tenkte du å snike den inn i køen nå rett etter Hamsun, eller følge "same procedure as every year"?

Helt OK. Jeg stemte både på denne og Ditlevsen i første omgang - det kan godt hende jeg tar begge fram fra hylla om et par dager.

Den mørke materien av Philip Pullman. Dette er bøker for ungdom.

Tror jeg må høre den på Storytell. Takk for tipset! Har slitt med å bli ferdig med den jeg også :)

«Sølvfaks» av Gabriel Scott

Kåringen av "tiårets beste norske roman" på BOK365 er lite kjent, tror jeg. Hver gang jeg er inne for å sjekke stoda, må jeg leite meg fram til saken. For ca. ei uke siden finleste jeg innledningen, og fant ut at man kan stemme flere ganger: 1 gang per dag per enhet, mener jeg det sto. Jeg regner med at jeg er en "enhet" i denne sammenhengen og har derfor stemt på favorittboka mi fire ganger nå (uten at den har rykket framover i køen). Vi kan altså stemme hver dag t.o.m. 31. mai, da juryens preferanser og lesernes skal slås sammen og vektes 50/50. Litt klønete opplegg, eller?

Dette er en roman, basert på livet til maleren Anders Svarstad, som i noen år var gift med Sigrid Undset og hadde tre barn med henne.

Mens jeg leste, tenkte jeg stadig: Ville jeg ha funnet dette interessant hvis det hadde vært en roman om en fiktiv maler og hans kunstneriske ambisjoner? Jeg tror ikke det. Tidvis følte jeg meg som en (ufrivillig) kikker - her blir det utlevert detaljer om ekteskapelige relasjoner, omsorg/neglisjering av syke barn, intriger i kunstnerkretser, navngitte "konkurrenter" og støttespillere som blir svikere. Det mest interessant syntes jeg var Svarstads utrettelige eksperimentering for å finne den riktige rødfargen eller andre "riktige" farger i malerarbeidene sine, men det ble for mye av slike beskrivelser.

Hadde ikke dette handlet om to av våre store kulturpersonligheter, tror jeg ikke jeg ville ha vurdert å lese boka. Jeg vet egentlig ikke hva jeg hadde ventet meg, men iallfall en litt mindre dyptgripende historie uten alle de pikante detaljene.

Les gjerne boka og gi meg litt motbør hvis jeg har vært for negativ her!

Jeg har ikke lest boka, og tenker heller ikke å gjøre det, spesielt ikke etter din omtale. De tre første bøkene fra Hebridene syntes jeg var gode, - kanskje mest på grunn av miljø- og kulturbeskrivelser fra et område jeg hadde lite kjennskap til (?). Så kom Coffin Road, som ble litt for anmassende etter min smak, og nå sist har jeg slitt meg gjennom en langdryg beretning fra ei "øde øy" utenfor Canada, med parallellhistorie fra fortidig tilværelse på ei øy i Hebridene. Søkt plott og unødvendig detaljerte fortidsminner. Jeg tenker at Peter May begynner å gå tom for gode ideer.

Som lydbok må Powwow ha vært litt av en utfordring! Jeg tror ikke jeg kunne klart meg uten å kunne bla fram og tilbake for å få klarhet i persongalleriet - og de kompliserte relasjonene mellom en del av dem vi møter gjennom fortellingen.

Men midt i "den totale selvødeleggelsen" ser vi vel et håp? De åtte personene som kommer seg unna og møtes ved sykehuset har slektsbånd på kryss og tvers: Her har vi to søstre, ei bestemor med tre barnebarn, mor og datter, far og datter, far og sønn, søster og bror. Hvordan det går med dem seinere, får vi ikke vite. Men forfatteren har iallfall åpnet for en mulighet midt i alt det håpløse.

Jeg foreslår at vi leser Regnbuen av Marie Hamsun. Jeg har lest den før, men det er så lenge siden at jeg har glemt mye. Vil gjerne sjekke ut om jeg finner nye vinklinger nå som jeg har mer kunnskap om både Marie og ikke minst Knut.

Javisst kan vi det!

Vi er vel ikke helt ferdige med leseperioden for Powwow ennå?

Takk for vennlig irettesettelse. Hvor har jeg vært surmaget? Krenkende? Anklagende? "Karikilsk"? og antydet noe om manglende evner?

Du beskylder meg for å bedrive personkarakteristikk - der synes jeg faktisk du er meg knusende overlegen.

Jeg noterer at du (kanskje?) oppfatter edderkoppsymbolet som "all evil" og dermed gir et bidrag til tolkingen av et par episoder i Oranges beretning. Deg om det. Andre vil muligens tolke dem annerledes.

Nok en bekreftelse på edderkoppens betydning i urfolkets mytologi.

Men utgangspunktet for denne diskusjonen er at to personer trakk edderkoppbein ut av sine egne bein. Symbolikken er fortsatt gåtefull, og jeg tror neppe dine språksnirklete kommentarer vil være oppklarende.

Uansett: Takk for interessant lenke!

Du godeste! Alternativ skapelsesberetning med Bestemor Edderkopp som en av hovedaktørene! Takk og takk igjen, Ava - nå skal jeg ikke mase mer. Du har fortjent mer enn den stakkars stjerna jeg kan gi ...

Takk for interessant lenke! Men myten om Bestemor Edderkopp er fortsatt et mysterium ...