Bokelskere.no

Den replikken skulle jeg gjerne ha gitt et helt dryss av stjerner, Gretemor!

Det er rart med bøker som ble lest med stort engasjement den gangen de var dagsaktuelle og nesten provoserende: Mange av dem falmer i løpet av en del tiår. Ebba Haslund tok nok tidsånden på kornet da hun skreiv denne boka, men ved annen gangs lesing nylig merka jeg at jeg fort begynte å kjede meg litt med alle gjentakelsene av kvinneplikter og -ansvar. Dette er helt klart ei bok som er gått ut på dato, selv om en del kvinner kanskje fremdeles har det slik som Lillemor i hverdagen.

Etter ei langdryg leseøkt med Allesjele, etterfulgt av en ganske utdatert kvinnesakspamflett, er jeg nå klar for litt saftig krim, for første gang på lenge, lenge!

Trylleglasset er en samling noveller som alle dreier seg om mennesker og (oppvekst)miljø i den bydelen i Bergen hvor Herdis vokser opp. Ikke alle novellene handler om Herdis. Å lese disse novellene gir kanskje en noe videre forståelse av bakgrunnen for Musikk fra en blå brønn, men er absolutt ingen forutsetning. Å omtale disse tre bøkene som en trilogi er litt "på grensen" etter min mening.

Nei, du kan ikke gi to stjerner på samme innlegg. Trykk nummer to fjerner da den første stjerna du gav. Men du kan ikke fjerne så mange at du bare står igjen med stjerne for den boka du sjøl har foreslått.

Artig observasjon om språk, men basert på en ganske vanlig misforståelse. Biologisk kjønn og grammatisk kjønn er to helt forskjellige ting, som egentlig burde hatt ulike betegnelser! Det er tydelig at det ikke er lingvister som tenker de tankene du siterer.

Det tok sin tid å fullføre Allesjele. "Fullføre" er forresten en overdrivelse; her var det altfor mange referanser som gikk meg hus forbi fordi jeg ikke har nok kunnskap om kultur, kunst, musikk, filosofi og andre fagområder, og ikke brukte nok tid på å skaffe meg det.

Hovedpersonen Arthur er en vanskelig fyr å bli klok på. Vi får vite at han er i sorg over kona og sønnen, som ble drept i ei ulykke ti år tidligere, og aner at Arthur er på leit etter noe – men hva? At han er en dyktig og etterspurt filmfotograf, forstår jeg gjennom spredte hentydninger til tidligere jobber og reiser, men mens jeg følger han på kryss og tvers i Berlin i første del av boka, blir det ikke klart for meg hva han egentlig holder på med. Han filmer hverdagsscener: Snø som faller, slitne føtter som subber opp og ned trapper, tog og busser som kommer og går. Har han noe mål?

Trass i hyppige skildringer av møter og samtaler med venner, blir jeg ikke bedre kjent med Arthur. Vennen Viktor spiller klaver og snakker ustanselig om sin billedhoggerkunst og om annen kunst, Arno holder lange foredrag om et hvilket som helst emne innen kultur og filosofi, Zenobia er hektisk utagerende og oppsiktsvekkende, og med den gamle venninna Erna i Nederland utveksler han hyppige telefonsamtaler, der hun prøver å provosere han til å gå videre i livet, mens han unnviker alle gode råd. Det er i det hele tatt svært lite Arthur meddeler om seg sjøl gjennom disse samtalene. Han er en særdeles uhåndgripelig figur.

Og så treffer han Elik, som graver seg ned i middelalderhistorie og nekter å ta stilling til nåtidige sorger. Både hun og Arthur ser ut til å lide av samme syndrom: De de ønsker, det ønsker de egentlig ikke.

Vandringene i Berlin og Madrid ga meg ikke så mye, siden jeg ikke er kjent der. Arthurs tanker er det vanskelig å samle - de svever tilsynelatende formålsløst hit og dit. Å samle mine egne tanker om boka er heller ikke lett. Underveis i boka ble jeg ofte begeistret over interessante samtaler, engasjerende meninger og av og til de vakreste innslag av poesi. Jeg koste meg tidvis veldig gjennom disse passasjene, men de opptrådte så spredt og ofte uventa at jeg mista dem av syne når neste åpenbaring kom.

Slutten varsler kanskje en ny fase i Arthurs liv? Det er i grunnen det eneste jeg kan påvise av mulig utvikling i romanen. Så hva skal jeg mene om denne boka? Den blir nok hengende i bevisstheten ei god stund, men terningkastet avstår jeg fra denne gangen.

Det måtte vel komme før eller seinere. Vi har holdt på med dette imponerende lenge, synes jeg - med litt til og fra på medlemslista og litt ulikt engasjement i diskusjonene. Jeg har i løpet av disse åra lest bøker jeg aldri ville ha funnet på å lese på egen hånd og derved utvida horisonten betraktelig.

All ære til deg som har holdt sirkelen gående i årevis, med små pauser. Det er ei tid for alt - men vi er altså ikke helt ferdige ennå. Jeg har akkurat lest ut Allesjele og må nok skrive litt om den opplevelsen når jeg får samla tankene litt, - og så har vi enda en runde foran oss, så får vi se hva det blir til.

Musikk fra en blå brønn av Torborg Nedreaas er mitt forslag denne gangen. Omtalen her på Bokelskere er temmelig kortfattet og ikke stort å bli klok av, men dette er altså en av Nedreaas' klassikere. Hovedpersonen Herdis opptrer i tre bøker: Novellesamlingen Trylleglasset, denne romanen og romanen Ved neste nymåne. I en anmeldelse blr trilogien beskrevet som "en av de beste oppvekstskildringene som er skrevet på norsk". (Anmelder og medium er gått i glemmeboka, dessverre!)

Boka kan fås i vanlig salg, men da som en del av den samla trilogien på over 600 sider - som kanskje blir litt i overkant? Ellers er "enkeltromanen" tilgjengelig i flere eksemplarer på Antikvariat.net og også på Bokbua og Bokloftet. Biblioteker med respekt for seg sjøl burde absolutt også ha den inne.

Av en eller annen grunn kom jeg i tanker om Torborg Nedreaas her om dagen og tenkte litt på at hun etter hvert er blitt noe fjern for dagens lesere. Det ville i så fall være synd, for hun var et bemerkelsesverdig menneske, en allsidig forfatter - og en skattet morgenkåsør den gangen NRK fremdeles så seg i stand til å gi oss slike gleder.

Boka blir ikke dårligere av den grunn ...

Vi nærmer oss slutten på leseperioden, og nå er jeg endelig i gang. Inntrykket er foreløpig ganske positivt, men jeg ser for meg at fortsettelsen kan bli litt utflytende. Hittil har jeg vandra i Berlin sammen med hovedpersonen og fulgt han både geografisk og i tankene. Geografien er grei nok, men tankene er både fragmentariske og digresjonistiske. Om jeg greier å finne noen slags helhet i dette, vil vise seg. Tunglest er det ikke, iallfall så langt.

Takk for info! Nå har jeg nettopp bestilt tre av Haslunds bøker fra bokbua.no. Billig og ryddig antikvariat i Rendalen. Der hadde de også mange flere av hennes bøker.

Har sjekka litt nå, og ser at hun finnes i handelen, men bare som e-bøker. Det blir nok et antikvariat-søk, tenker jeg. Jeg er nokså gammeldags på enkelte områder og vil gjerne ha papir mellom to permer når jeg leser.

Der minnet du meg på bøker jeg har lest og likt og (nesten) glemt. Jeg måtte sjekke bokhylla for å se om jeg fremdeles hadde Ebba Haslund i huset, men det ble bomtur. Bare et lite sammenbrudd husker jeg ennå, men den må ha blitt ofret i en eller annen flytteprosess.
Haslund skrev også gode barnebøker med feministisk tilsnitt, og var en skattet morgenkåsør i NRK den gangen vi hadde anledning til å høre på slikt. Vet du om bøkene hennes fortsatt er å få tak i, eller må jeg begynne å søke i antikvariater?

Prøv en gang til du, Randi. Enda en liten advarsel fra meg: Vekslinga mellom fortid, før-fortid og "nesten-nåtid" var også ett av de trekka jeg fant ut at jeg delvis kunne se bort fra. Alle "hviskingene" var minner, noen veldig gamle, noen nyere og noen midt imellom. Litt historiekunnskap kreves nok, men ikke så mye at det blir problematisk å følge fortellingene.