Bokelskere.no

Lovene mot Holocaust-benektelse har også fått andre religiøse og etniske grupper i Europa til å kreve beskyttelse av sine tabuer mot verbale krenkelser. Det er en logisk konsekvens av det voksende etniske, religiøse og kulturelle mangfoldet i Europa.

Ved å kriminalisere Holocaust-benektelse utroper man tanker og meninger til å være forbrytelser. Og uansett hvor opprørende og krenkende de måtte være, forblir de tanker og meninger, og meningsforbrytelser hører ikke hjemme i et demokrati.

Kriminaliseringen av Holocaust-benektelser var uttrykk for en forbløffende mistillit til sannhetens styrke. For når bevisene og dokumentasjonen var så overveldende og ugjendrivelige, hvorfor skulle man da blokkere en fri debatt om Holocaust? Holocaust-benektelsene var mest utbredt i samfunn uten ytringsfrihet. Den mest effektive måten å bekjempe Holocaust-benektelser på var å avsløre alle løgnene og fordreiningene av sannheten.

Renslighet er en sunn likevekt mellom tilstrekkelig mange snille bakterier og noen få slemme. Det betyr at man skal beskytte seg mot det som er virkelig farlig, og gå inn for å spre det som er godt.

Det er nettopp sekularismen, laïcité, et verdslig politisk system som sikrer religionsfriheten. Det er det som garanterer at ingen religion kan stille egne politiske krav. Det er ingen tilfeldighet at det nettopp er i landene hvor religionen har politisk makt at religiøse mindretall blir fratatt sine rettigheter og utsettes for forfølgelse ...

Når vi angriper islamismen, forsvarer vi til gjengjeld muslimer som likeverdige borgere, som først og fremst er franskmenn, altså borgere i en republikk bygget på verdslige prinsipper og på likhet for loven. Mange mener at hvis man kritiserer religionen, angriper man samtidig de troende, men det er ikke tilfellet. Angrep på islamismen er ikke noe angrep på de troende. Islamismen stiller politiske krav, så den er noe mer enn bare religion.

Det handler ikke bare om at noen karikaturtegnere er blitt angrepet og drept, selv om det også handler om det. Det er ytringsfriheten som en demokratisk verdi som blir angrepet. Den omfatter også retten til blasfemi, retten til å karikere. Hvis man etablerer en forbindelse mellom dem som fastholder denne verdien og retten i et demokratisk samfunn, og dem som krever den avskaffet og er rede til å drepe for å få sin vilje, så undergraver man forestillingen om ytringsfriheten som en universell menneskerett.

Når franskmennene bygger hele språket sitt på å snakke amerikansk baklengs, må også Oslo-folk kunne snakke nynorsk. Det er berre å forandre på nokon konsonantar her og der.

Hvor finnes et liv uten motstand og motpunkter ?. Hvor finnes et samfunn uten personer som ønsker å lære bort og hjelpe ?. Og hvor finnes det menneske som ikke også lengter etter noe, eller noen, å frigjøre seg fra ?

De største heltene er ikke alltid de som handler, som griper inn , som sier noe. Det kan også være dem som forholder seg tause til riktig tid.

Det er ikke behovet for søvn som er sterkest når man vet at man kanskje skal dø neste morgen.

Det er noen man skal møte her i verden. Enkelte treffer man ansikt til ansikt, andre stryker forbi i mørket, du hører bare lyden av dem. Atter andre verken hører eller ser du.

De nevnte eksemplene viser at det i den globale landsbyen pågår en kamp om ytringsfrihetens grenser på tvers av kontinenter og regioner. Påvirkningen er gjensidig, og den blir forsterket av vår digitale teknologi. Det er ikke godt å si hvordan det ender, men det bør iallfall ikke være sinte folkemengder og terrorister som skal bestemme ytringsfrihetens grenser. Det gjelder både kravene om nye lover som kriminaliserer hån mot religiøse følelser og symboler, spesielt den stilltiende internaliseringen av grensene som intimidering, trusler og vold medfører, men som ingen kan se med det blotte øye og som mange nekter å vedkjenne seg.

Charlie Hebdo var nødt til å fortsette sin "hån, spott og latterliggjøring" av islam helt til den ble like banal som en tilsvarende hån av katolisismen. Bak denne uttalelsen lå en forestilling om at en av religionskritikkens funksjoner er å holde religiøse ideer og institusjoner i sjakk, slik at de ikke kan opphøyes til en ukrenkelig status og brukes til å skaffe seg makt eller utøve sosial kontroll. De skal rives ned fra sin pidestall hver gang det blir sagt eller gjort tåpelige ting med religionen som referanse.

I debatten om Muhammed-tegningene og islam inntraff det en forskyvning av rollene i den demokratiske orden som de færreste problematiserte. Regjeringer i den frie verden oppfordret i mange tilfeller borgerne til å gi avkall på sine rettigheter av hensyn til voldsparate individer og grupper hjemme og i utlandet. I debatten ble det ofte hevdet at ytringsfrihet ikke er det samme som ytringsplikt, og at bare fordi man har rett til å si noe, bør man ikke nødvendigvis si det. Meningen var visst at man bør vokte seg for å fremsette unødig krenkende ytringer, særlig mot minoriteter som er så svake at de kan true folk til taushet eller drepe dem dersom man ytrer seg altfor krenkende. Utsagnet er et innholdsløst retorisk grep, for det angir ingen retningslinjer for når det gir mening å ytre seg, og når det er bedre å holde munn.

I 2011 undersøkte noen forskere fra USA bakteriefloraen i navlen, bare for moro skyld. I navlen til en av deltakerne i studien, fant de bakterier som man hittil bare kjente fra havet utenfor Japan - og det til tross for at vedkommede aldri hadde vært i Asia. Globalisering skjer ikke bare når den lille lokalbutikken blir til en McDonalds - den foregår til og med i våre egne navler. Daglig flyr milliarder og atter milliarder av utenlandske mikroorganismer verden rundt uten å betale en krone.

Når den første tarmbakterien ser sitt tipp- tipp- tipp oldebarn svømme forbi, har vi ikke ligget mer enn et par timer i armene til foreldrene våre.

Den som vil oppdage nye kontinenter og folkeslag i vår tid, må kartlegge den lille verdenen som befinner seg inne i oss selv. Der er tarmen det mest fascinerende kontinentet. Ingen andre steder lever det så mange fascinerende arter og familier som her.

Alle som lider av angst eller depresjon, bør huske på at også en opprørt mage kan utløse negative følelser. Ofte er magen i sin fulle rett, det kan skyldes for mye stress, eller en matintoleranse som ennå ikke er avdekket. Vi bør ikke bare lete etter årsakene i hjernen, , eller skylde på hendelser i livet vårt, vi er mer enn som så.