Da det ble klart at oppgava gjaldt uansett nasjonalitet, måtte jeg saumfare boksamlinga mi. Det resulterte i den lista jeg la ut i går, og la det være sagt med det samme: Dette er mine egne, helt personlige preferanser, bøker som har talt mer til hjertet enn til forstanden. De geografiske grensene jeg har trukket opp, er etter eget skjønn. Så har jeg brukt eliminasjonsmetoden og stått igjen med ett verk fra hvert område, som svar på spørsmålet: Hvilken vil jeg aller helst lese (enda) en gang til?
Norden:
Johan Falkberget: Nattens brød. Et hav av sterke konkurrenter, men sånn ble det.
Nord-Europa:
Graham Greene: Monsignor Quijote. De store britiske og tyske får ha meg unnskyldt, men dette var ønskereprisen.
Sør-Europa:
José Saramago: Klosterkrønike. Bortimot uten konkurranse.
Afrika:
Naguib Mahfouz: Kairo-trilogien. Saftig, sanselig familiekrønike med snev av feminisme.
Asia:
Tsjingiz Ajtmatov: Dsjamilja. Den mest betagende kjærlighetshistorie jeg har lest noen gang.
Nord-Amerika:
John Steinbeck: Vredens druer. Mange sterke konkurrenter, men Tom Joad og familien gikk av med seieren.
Latin-Amerika:
Gabriel Garcia Márquez: Hundre års ensomhet. Min første Márquez gjorde dypt inntrykk!
Oseania:
Keri Hulme: Margfolket. Helt uten konkurranse!
Og hvor ble det av russerne i alt mylderet? De "store" er for gamle i denne sammenhengen, og noen tilsvarende store har jeg ikke funnet - Solsjenitsyn, Sjolokhov og Pasternak får ha meg unnskyldt!
De åtte kandidatene jeg nå står igjen med, nekter jeg å rangere. Dette var en artig øvelse!
Etter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.
Jeg regner med at det er norske bøker du spør etter. Men oppgaven er helt umulig. Først Falkberget, så Undset, så Hamsun - og etter hvert kommer man i tanker om både Skram, Sandemose, Hobæk Haff ... Å plassere den ene boka øverst på pallen blir litt meningsløst for en enkeltperson. Men om vi alle foreslo våre favoritter og etterpå tok ei avstemning, så kanskje vi greide å kåre en vinner?
Norah siterer Korrigeringer av Jonathan Franzen (side 282)
14:21, 24. desember 2021 Ingen har det som favoritt.
Det man oppdaget om seg selv når man oppdrog barn, var ikke alltid hyggelig eller sjarmerende.
Norah siterer Korrigeringer av Jonathan Franzen (side 281)
14:19, 24. desember 2021 Ingen har det som favoritt.
Ingen liten del av eksistensens pinsel er at Tid kontinuerlig blir presset på oss, aldri lar oss få igjen pusten, men alltid kommer etter oss, som en tuktemester med en pisk.
Norah siterer Renhet av Jonathan Franzen (side 258)
22:12, 30. november 2021 Ingen har det som favoritt.
Undersøkende journalistikk var imitert liv, imitert ekspertise, imitert verdslighet, imitert nærhet; å lære seg å mestre et emne for så å glemme det, å gjøre seg til venns med folk for så å avskrive dem. Og likevel, som med de fleste imitative fornøyelser, var det sterkt vanedannende.
Norah siterer Renhet av Jonathan Franzen (side 621)
12:07, 30. november 2021 Ingen har det som favoritt.
(...) hunder hadde skjønt det. De plaget ikke seg selv med mysterier det uansett var umulig å løse.
Norah siterer Renhet av Jonathan Franzen (side 521)
12:04, 30. november 2021 Ingen har det som favoritt.
Lenin hadde vært en våghals. Det samme hadde Trotskij, til Stalin gjorde ham til Sovjetunionens Bill Gates, den hudflettede, forborgne reaksjonære. Stalin selv hadde derimot ikke behøvd å våge stort, fordi terror fungerte bedre.
Norah siterer Renhet av Jonathan Franzen (side 520)
10:22, 30. november 2021 Ingen har det som favoritt.
Dersom man erstattet sosialisme med nettverk, fikk man Internett. De konkurrerende plattformene var forent i sitt mål om å definere alle vilkår for folks eksistens.
Marit Håverstad som svar til tuhamre :
22:37, 29. november 2021 Diskusjon: Valg av Ev13. ANDRE valgomgang. Frist 28/11, kl. 21.00
I Bokbua får du kjøpt den for 85 kroner. Utgitt av Bokklubben i 1975.
Jakob Sæthre siterer Impulser av Ginni Schulstock Henriksen
10:37, 24. november 2021 Ingen har det som favoritt.
"Om dagen stilte han seg opp foran Christian Krogs bilde av
"Albertine i politilægens venteværelse". Var hun sammen med
Kristianias mange prostituerte, hans egen Svart Anna? Han stir-
ret på ansiktene til hver eneste av de svarthårete kvinnene, men
var ikke sikker. Han begynte å miste tidsbegrepet. Ruslet rundt i
byens gater om ettermiddagene og oppsøkte steder og gater og
hus som han visste gikk tilbake til 1880-årene eller enda tidli-
gere. Han kledde seg i vest og støvler, gikk med hatt og lot musta-
sjen vokse. Han ringte til Regine og sa at det var slutt. Det var
som en feber hadde grepet han. Og den feberen het Svart Anna."
Fra "Svart-Anna" - av Torill Thorstad Hauger
Fantastisk!
Helt utrolig fantastisk!
Jonathan Frantzen er en fabelaktig forfatter, han skildrer menneskelige relasjoner som en gud, nesten litt John Irving-ish i stilen.
En skrivestil jeg elsker. John Irving var i mange år min yndlingsforfatter, og står fremdeles høyt hos meg, men han har ikke kommet med noen ny bok på ei stund.
Jeg har nå fått meg en ny yndlingsforfatter.
Marit Håverstad som svar til Lillevi :
20:06, 20. november 2021 Diskusjon: Ukjente poeter - kan noen hjelpe
Dessverre, det ringer ingen bjeller hos meg. Men jeg er ikke veldig belest når det gjelder lyrikk.
Marit Håverstad som svar til Lillevi :
23:45, 19. november 2021 Diskusjon: Ukjente poeter - kan noen hjelpe
Her kan jo noen hver bli nysgjerrig! Hva om du siterte tittel og første linje av diktene, så kunne det jo slumpe til at noen faktisk kjenner dem igjen? Her inne er det jo flust med eksperter og sporhunder. (Kanskje gretemor kommer på banen med nye ideer?)
Marit Håverstad som svar til ingar h :
21:30, 10. november 2021 Diskusjon: ingar h om Afterlives av Abdulrazak Gurnah av Abdulrazak Gurnah
Takk for nyttig påminnelse! Jeg har ikke lest boka, men har flere ganger vært innom tanken på å lese årets nobelprisvinner. Omtalen din ga meg ny leselyst - nå har jeg bestilt to av de tidligere bøkene hans fra Bokklubben. Så får vi se hva jeg prioriterer av lesing framover; akkurat nå har jeg flere bøker i "skal lese"-hylla som konkurrerer om oppmerksomheten. Luksusproblem!
Takk for tips. Tror jeg velger admin., ellers blir det vel bare enda flere "enkeltinnlegginger" - her er nok av dem fra før!
Jeg sleit lenge med å finne Den tvilsomme tvilling her på Bokelskere, og det problemet er det visst flere som har hatt. Jeg kunne naturligvis ha lagt den inn sjøl, men så kom denne opp på skjermen min. Her må det åpenbart ha skjedd en glipp. Noen som kan "reparere" dette?
Det er ikke alltid like vellykka å plukke med seg bøker fra "billigkasser" sånn i forbifarten. Men det gjorde jeg altså. Har aldri lest noe av Lahlum før, så jeg tenkte det kunne passe med et nytt krimbekjentskap. Nå skjønte jeg etter hvert at dette var den siste i en serie om et ganske spesielt "radarpar", og at jeg dermed mangla en god del bakgrunnsinformasjon. Om jeg hadde starta med den første boka i serien, hadde jeg kanskje fått et bedre inntrykk av Lahlum som krimforfatter. Kanskje.
Som førstegangsleser opplevde jeg forfatteren som langdryg, ordrik og ekstremt detaljorientert. At historien dreier seg om å oppklare tre forbrytelser, som alle skal vurderes og repeteres fra alle mulige synsvinkler, gjør ikke saken bedre. Det tok ikke lang tid før jeg begynte å kjede meg, men jeg kom i mål til slutt. Trenger ikke lese mer Lahlum-krim.
Marit Håverstad som svar til Tine Sundal :
23:31, 1. november 2021 Diskusjon: Tine Sundal om Kveldens ubehag roman av Lucas Rijneveld av Lucas Rijneveld
Rett inn på ønskelista!
Jeg hadde nok for høye forventninger. Marie Takvam har vært en av mine favorittdiktere i mange, mange år. Naturligvis fikk jeg med meg det meste som ble skrevet om henne i "hine hårde dager" om utagerende oppførsel, skamløs ekshibisjonisme og etter hvert alkoholisme og demens. I denne boka hadde jeg venta å få utfyllende kjennskap til Marie som privatmenneske, og det er her jeg synes sønnen svikter. Han levde tross alt midt i en familie på fire helt til han var langt oppe i tenåra, men denne delen av livet feier han over med en harelabb.
Den yngre Marie Takvam var kjent fra "Barnetimen for de minste" gjennom en tiårsperiode som en del av oss fremdeles husker. I disse barnetimene underholdt hun oss med historier og sjølskrevne dikt og sanger. Hadde det ingen innvirkning på stemningen i heimen? Leste hun eventyr for barna sine? Sang hun for dem? Oppdro hun dem? Inspirerte hun dem? Og hvor ble det av lillesøster i alt mylderet? Hun er såvidt nevnt i en bisetning der Magnus tilstår at han ble grepet av heftig sjalusi da hun ble født.
Grunnen til at terningen min landa på en firer, er alle de herlige dikta han legger inn i fortellingen; et klokt grep all den tid han virker så uvillig til å gå i dybden på følelser i selve teksten.
Jeg har googla en del de siste dagene for å finne spor etter Marie Takvams opptredener i Barnetimen for de minste, men uten hell. Har ikke NRK noe av dette i arkivene sine? Trist hvis ettermælet hennes skal bli stående som "utagerende, skamløs, sint og alkoholisert kvasi-feminist". Jeg synes ikke denne erindringsboka endrer noe på det
Sist sett
