Gjerningsmennene eller kvinnene forsvarer ugjerningene sine ved å legge skylda på barna. De truer og skremmer. Så når det gjelder tilgivelse, så dreier det seg først og fremst om at den mishandla skal tilgi seg selv. Tilgi at en var så liten at en ikke kunne gjøre noe fra eller til, tilgi at en ble sinna på dem som gjorde en vondt, samt tilgi at en ikke var helt perfekt. Der ligger veien til sann tilgivelse. Først da kan en slippe taket i det hatet en føler mot de overmektige overgriperne – for deretter ikke bry seg mer om dem. De fortjener ikke min oppmerksomhet.
Her på Vestlandet er det optimalt lesevær, siden været er begredelig. Sesongens første høststorm nå i kveld. Mens Sør- Europa opplever temperaturer mellom 30 og 40, ja enkelte steder opp mot 45. 45 slår min personlig opplevde varmerekord med 3 grader ( jeg svettet godt i 42 grader Tyrkia da jeg var der) Helgas bok blir " Utsikt til paradiset" av Ingvar Ambjørnsen. Første bok av fire i serien om Elling. Leser den for andre gang. God helg, uansett vær :)
Det er en morgen i februar, og Ari blir oppsøkt av denne ubehagelige lille anelsen, denne påtrengende følelsen, av at han ser livet, verden, gjennom andres konklusjoner, og at livssynet hans dermed bare i liten grad er et produkt av ham selv. Det er nesten som om han er blitt programmert , men av hvem da?
(...) at grådigheten er menneskets svarte hull. At den som vil styre verden, først og fremst må overbevise oss om at vi stadig trenger mer. Overbevise oss om at vi fortjener å få mer i dag enn i går. Oppskriften til makt, til mye innflytelse, er å gjøre oss umettelige. Forvandle oss til misbrukere.
Liker å variere mht sjanger. Leser likevel mest oppvekstromaner og historier fra virkeligheten. Krim og fantasy i perioder. Lite sci -fi. Favoritt, uavhengig av sjanger: " Krystallslottet". Spent på hvordan filmversjonen av den fantastiske boken blir. Ser god sammenheng mellom hva jeg velger på film og bok.
For om en fortsetter å hate, så vil en binde seg til den en hater og aldri bli fri.
Å tilgi er å gi opp håpet om at det som var kunne være annerledes. Det er å akseptere fortida for det den var, og bruke dette øyeblikket og denne tida til å hjelpe seg selv med å komme videre.
Hun var et grunnleggende aktivum for enhver velgjørende organisasjon: formuende, med masser av tid, og fullt og helt besjelet av den vestlige, humanistiske tankegangen om at bare forbrytere, minoriteter og flyktninger ble behandlet ordentlig, ville de behandle andre like ordentlig tilbake.
Who controls the present, controls everything.
Øynene var en palett av vissenbrunt, som en åpning i jungelkrattet rundt barndommens landsby, fulle av mystikk og ubesvarte spørsmål. Varme som palmetrær i ettermiddagsheten.
I Rendalen hører en sjelden uttrykket «før og etter Kristus», og ingen taler om den julianske kalender. Her heter det «før og etter elgjakta». Dersom en kjent politiker eller kulturperson gjester bygda, kan det nok komme både 10 og 12 tilhørere. Men holdes det et foredrag om elgjakt, kommer det 200!
Stjernene på himmelen er til for alle dem som strever og har det tungt. De blinker til de forkomne for å gi dem nytt mot.
En ting er uomtvistelig sikkert: Alle som blir misbrukt seksuelt som barn, vil få store psykiske problemer som følge av dette – før eller seinere. Hvor alvorlige problemer en får, avhenger av hvor nær gjerningsmannen eller -kvinnen en sto, hvor lenge misbruket varte, og om det er vold og trusler involvert i tillegg. Dessuten hvor sterk en selv er som person. Jeg tror de fleste forstår dette.
En av følgene av å bli seksuelt misbrukt er at selvtilliten blir borte. En tror en er mye mindre verdt enn alle andre, at en ikke er verdt noe i det hele tatt, en tror at alle andre er sterkere enn en sjøl. De voksne gjør jo det de vil med en, uansett hva en vil sjøl. Det er ikke noe en kan gjøre for å forhindre at det vonde skjer. Denne følelsen forfølger en gjennom livet. En føler seg alltid underlegen, uansett hvor mye en sliter med å late som en ikke er det. Når en i voksen alder kjemper mot noen som på ulike vis vil en vondt, eller som bare er uenige, så kjennes det som å slåss mot mammuter.
Gjennom dager og måneder og år var det èn ting som holdt meg oppe og som jeg kjempa desperat for: det var å overleve. Ikke bare i fysisk forstand, men også som et menneske med hjerte og vettet i behold.
Og jeg klarte det! Ved siden av oppreisningen jeg fikk ved at jeg aldri gjorde mine egne barn noe vondt da de var små, så er dette at jeg overlevde det største jeg har fått til i livet. Ondskapen til mamma og pappa ødela meg ikke, selv om den skada meg aldri så mye.
Lagt til ønskelista!
Det føles ikke bra å gi terningkast 3 til ei bok av Gabriel García Márquez, men her syntes jeg språket var så kjedsommelig at det rett og slett ble distraherende. (Mulig jeg skyter pianisten nå: Det virker som oversetter Kjell Risvik har valgt de letteste og mest banale løsningene på ordvalg og uttrykksmåter.)
Tittelnovellen var imidlertid av god gammel Márquez-kvalitet, så LITT leseglede fikk jeg likevel ut av boka!
Seksuell mishandling, da ofte i sammenheng med vold, er trolig den viktigste årsaken til alvorlige psykiske lidelser.
Den lille gården lå slik til at når månen skinte på den om natten, så den ut som den var av sølv. Derfor ble den kalt Silverstuen.
Nicky var et fenomen i det stygge huset, hvor veggene sugde opp eimen av kastebevissthet og det ubestemmelige innholdet av de evig boblende kjøttgrytene. En ener i en støyende, etnisk fargeorgie.