Bokelskere.no

Jo, nå har jeg summet meg. Det er en absolutt god debutbok. Jeg liker veldig godt fortellerstilen med å la et ord eller et uttrykk binde sammen flere ulike hendelser.

Men det er som i denne som i Innsirkling; den virkelige store litteraturen hadde det blitt hvis han hadde hevet historien enda et hakk. Det er noe som mangler. Noe som gjør at boken midtveis eller mot slutten begynner å gå på tomgang.

Hovedfiguren i Skråninga blir en halvbror av Elling. Av og til blir noen av bildene og beskrivelsene litt for karikaturmessige og med det lite troverdige.

Forstår. Det er ofte slik med en god bokintensjon som ender med noe halvveis. Igjen takk for tipset. Skal sjekke ut boka etter hvert.

Jeg var så frekk at jeg la denne begivenheten ut som en diskusjon ettersom jeg kan få noen tips om videre lesning. En annen grunn er at litteraturarrangementene på Blå trenger litt reklame.

Jeg har lusket litt på boksamlingen din og takker for tipset om boka Kvinnelige pionerer i menns verden. Den skal jeg sjekke ut før denne kvelden og ikke minst pushe i bokhandelen hvis den er bra. Er den god så langt?

Jeg gjør kun dette gjestearrangementet, men det er Litteratur på Blå hver tirsdag. Sesongens første er førstkommende tirsdag!

Isabelle Eberhardt – nomaden, forfatteren og legenden.

Litteratur på Blå i samarbeid med Ladyfest inviterer til en litterær festaften viet forfatteren og journalisten Isabelle Eberhardt (1877-1904). Eberhardt regnes som den første kvinnelige krigsreporteren. Hun kledde seg som en arabisk mann og skrev under pseudonymet Mahmoud Saadi for slik å få innpass i ulike miljøer. På tross av at hun var en levende legende er hun lite kjent i Norge. Eberhardt var ørkendykkeren som druknet i ørkenen, men myten omkring henne lever den dag i dag.

Hvem var hun, Isabelle Eberhardt? Var hun anarkisten Eberhardt? Feministen Eberhardt? Eller romantikeren Eberhardt som drømte om det lykkelige Arabia? Hun skrev reiseskildringer, noveller, artikler og en uavsluttet roman. Står litteraturen like sterkt i forhold til det myteomspunnende livet hennes? Denne kvelden har vi invitert et knippe Eberhardt-eksperter for å bli bedre kjent med kvinnen, forfatteren og de mange sagnomsuste historiene om henne.

I panelet: Sigrid Briseid, idehistoriker og lektor som skrev sin Master i Idéhistorie om Isabelle Eberhardt. Hun er også forfatteren bak utgivelsen Nomade var jeg – Biografi og tekstutvalg (2009)

Renate Thorbjørnsen er medieanalytiker i Retriever og medarrangør av Tekstallianse. Hun var redaktør for tidsskriftet Utflukt som viet et nummer til Isabelle Eberhardt i 2008.

Torunn Borge er anmelder og forfatter. Hun var redaktør for boken Yrke, reporter - Fra Isabelle Eberhardt til Vera Sæter (1999), en antologi med kvinnelige reiseskribenter.

Fred Uno Ljosland Huvenes er kveldens ordstyrer. Han er litteraturviter og bokhandler som har skrevet masteroppgave med reiselitteratur som tema: ”Å tyde fotspor i het sand - sannhetssøken og forestillingen om det ukjente i Thorkild Hansens Det lykkelige Arabien - en dansk ekspedition 1761-67 (1962)”.

Billetter 30 kroner i døra

For mer informasjon se http://www.litteraturpabla.no/ og http://ladyfestoslo.wordpress.com/

Boktips for å bli bedre kjent med Isabelle Eberhardt:

Torunn Borge: Yrke, reporter (antologi) Elisabeth Eide: Å finne deg igjen (roman) Sigrid Briseid: Nomade var jeg. Biografi og tekstutvalg

Tidskriftet Utflukt, 01/2008. Utsolgt men mulig å låne på Deichmanske hovedbiblioteket i Oslo.

Sven Lindqvist: Ørkendykkerne

Per Petterson: Månen over porten (essay)

Finn Skårderud: Andre reiser (essay)

Boken ble opplest av Lasse Kolsrud. Det var en god opplesning av en usedvanlig velkomponert roman av en stilsikker forfatter. Allikevel er det noe som skurrer, er ikke helt sikker på hva ennå. Lar det summe litt.

god opplesning!

En svensk, liten perle med usedvanlige gode naturskildringer.

Haha, en av mine favoritter av Keyes er nettopp Vannmelonen, oops. Altså, først og fremst bør hennes bøker leses på originalspråket, siden jeg tviler på at de fantastiske irske vendingene hun bruker kommer til sin rett på norsk.

Keyes har så langt skrevet fire bøker om familien Walsh, som vi først møter i Vannmelonen, og de er bøkene jeg liker best. Rachel's Holiday koste jeg meg veldig med, en hysterisk morsom bok om opphold på avvenningsklinikk. Ellers likte jeg veldig godt den siste jeg leste av henne, This Charming Man, om fire kvinners historie om og med samme mann, og intrigene som oppstår når denne mannen skal gifte seg.

Er ferdig med bind 3 og har en følelse av at disse tre bindene kunne ha blitt skrevet over 1 og en halv bok. Dette er å foregripe noe som jeg ikke har lest men, hvis dette fortsetter i de tre kommende bindene så ville det holdt med tre bøker i steden for seks.

Knausgård skriver absolutt godt, men det er som sagt mye som kunne ha blitt strøket for å gjøre bøkene enda bedre.

Dette er nok en velskrevet roman, selv om jeg aldri har vært eller kommer til å bli glad i oppvekstromaner, med mindre jeg leser noe jeg ikke har lest før. Men det er tross alt blitt bra underholdning i vinterkulda med fiksjon og fakta om fiksjon og fakta, ikke sant?

Nå har jeg lest The Road/ Veien. Leste halve boken på norsk/engelsk. Begge versjonene er noe av det sterkeste jeg har lest til dags dato. Er spent på hvordan de skal klare å overføre dette til filmlerretet.

Knausgård har fått oss til å se etter Proust og ingen ting er bedre enn det. Jeg legger en tidligere kjøpt første del av "sporet av den tapte tid" under treet til meg selv ettersom de voksne i min familie ikke lenger får gaver...

Jeg håpet i det lengste at den skulle gripe meg, men det som skal virke sjokkerende blir kun en parodi på noe som kunne ha vært sterkt om ensomhet, sjalusi og onde tanker og blir derfor irriterende. Skuffet.

ja det er jo knausgård som har noe larsson over seg. men de har allikevel hver sin stemme. jeg er litt redd for rangere forfattere overfor hverandre men jeg våger å si at stig larsson er en større forfatter etter å ha lest to tynne bøker. ser fram til å lese mer av ham. neste blir "nyår"