Bokelskere.no

Den siste boken jeg kan huske som virkelig holdt meg våken helt til det var morgen og jeg ble forvirret fordi det var morgen var 1Q84 Bok 1 &2. Jeg var Alice i eventyrland...

Nittenåttifire av Geir Isene, om hans vei i scientologikirken.

Etter å ha lest denne boken føler jeg at jeg sitter igjen med større muligheter til å gradvis lage min egen mening om hva scientologi er, og hva scientologikirken er, i den grad det er mulig uten å selv ha noen erfaring fra eller med de. Geir Isene forteller sin historie, om de gevinstene han oppnådde i sin tid i kirken, supplert med forståelige forklaringer om hvordan de ulike elementene innenfor religionen fungerer. Jeg oppfatter ikke denne boken hverken som en sterk kritikk, eller en opphøyelse av noe slag, men et helhetlig og reflektert skriv om en vei som opptok en intelligent manns oppmerksomhet og fokus gjennom 25 år av hans liv.

Leste nettopp denne bloggposten av Øyvind Holen LENKE TIL BLOGGINNLEGG her og jeg lurte på om det var noen han hadde gått glipp av, eller om det er alle norske zombiehistoriene som er utgitt?

Hei. Handler ikke dette egentlig om den forrige boken? :)

En bok jeg plukket med meg fordi jeg så hvem illustratøren er. Vakre illustrasjoner, en slags dagbok om en jente som spiller i band.

En svevende, uventet bok. Jeg er ikke sikker på denne boka egentlig. Den Ewo jeg husker er ikke den Ewo som skriver her. På en måte er det greit, at forventningene ikke svarer til opplevelsen. Skrivestilen er vakker, flytende, en mellomting mellom poesi og tanker, og ren roman. Jeg merker at noen av setningene tar meg så djupt at det blir for nærgående, men det er mye jeg ikke klarer å forholde meg til. Kanskje jeg er for gammel, kanskje boka er for ung. Men den har noen vakre steder i seg.
Ser nå at aldersgruppen den er rettet mot, fra forlaget er 12-16. Lurer på om det er litt ungt, det og. 14-18 passer kanskje bedre.

Dette er en uferdig skoleoppgave, en slurvete, unødvendig bok.

Takk for det, da skal jeg se hva jeg finner :)

Har blitt anbefalt å lese Anaïs Nin. Generelt, ikke en spesiell bok.
Er litt usikker på hvor jeg skal begynne. Råd?

Kanskje kvalitativ ikke er det riktige ordet å bruke generelt? :) For kvalitet avhenger jo av hvilke indikatorer eller hvilken målestokk man bruker. Kanskje andre ord, som modernistisk, historisk korrekthet, språkrikt, interessant komposisjon osv. vil gi alle en større forståelse av hva man egentlig mener når noe beskrives som "kvalitet". Hver bok/historie er sin egen. Med svakheter og styrker. En bestemt "kvalitetsbok" vil ikke oppleves som interessant for en som er ute etter noe annet enn det akkurat denne boken kan tilby, eller en som har problemer med å lese den av en eller annen grunn(dermed ikke sagt at man bare skal gi opp alt man har problemer med, det kan jo også være en spennende utfordring, men bare hvis man liker en utfordring). Det var bare noen tanker. Jeg synes ikke det er snobberi å forsvare noe som kvalitetslitteratur i utgangspunktet, nettopp pga. det jeg skrev over her, man har forskjellige målestokker. Å tro at det man selv liker er bedre enn det andre liker, eller at man i seg selv er et bedre eller smartere menneske basert på det man liker, er kanskje heller en form for snobberi. Det er ikke nødvendigvis bedre på alle måter, bare annerledes.

Selv leser jeg mye forskjellig. Noe av det kan jeg fint innrømme at jeg ikke vil kalle for kvalitativ litteratur, men jeg finner det underholdende likevel. Det er f.eks. fint å lese noe lettfordøyelig hvis man ellers må lese mye tyngre faglitteratur, synes jeg :o)

Så fint - håper du får/fikk en god leseopplevelse, selv om boka er trist.

the Neverending story ^^

William Nicholson sin Wind on fire trilogi
Hans Fredrik Follestad sin De fire og han som gjør galt verre trilogi
Kami Garcia & Margaret Stohl sin Caster chronicles series
Terry Goodkind sin Wizard`s first rule
George R.R. Martin sin A song of Ice and Fire series

Hvis du er åpen for mer urban vampyrfantasy:
Richelle Mead sin Vampire Academy Series
Rachel Caine sin Morganville vampires Series

Kristine Tofte sine bøker skal jo være bra, men jeg har ikke lest dem selv.

Hvilke bokrelaterte butikker har tilbud i dag?
Jeg vet om Ark.

:o)

Kjærlighet i Lappland

I en liten hytte innerst i Dødmannfjorden, lengst inn i Isfjorden i Finnmark sitter
”det elendige avkommet etter en rødegardist og hundetispa til en bygdeidiot som ble Det tredje rikets engel og SS-Obersturmführerens fryktede madrassvarmer,” og skriver historien om seg selv.

Det er oktober 1944, og jordmora, hun som blir kalt Villøye skriver ned sine memoarer i håp om å skjønne hvordan hun har klart å sette seg selv i en så håpløs situasjon. Villøye er finsk, bosatt i Petsamo , og utstøtt fra samfunnet fordi faren var kommunist. Men Villøye har fått en gave fra Gud, hun kan ta imot barn slik ingen andre kan - hun er jordmor av Guds nåde.

I 1944 har tyskerne store styrker i Nord-Finland og Villøye samarbeider med dem. Hun har møtt den vakre SS- offiseren Johannes og har følt med alle celler i kroppen at ham må hun ha. Hun retter følgende bønn mot himmelen:

”Min Gud, den mannen vil jeg ha. Gud, hvis jeg får han, krever jeg ingenting annet.”

Skoltejenta Masja

Villøye krangler seg inn i fangeleiren Titovka, en leir som lå nær Liinahamari. Johannes er nestkommanderende i fangeleiren, og Villøye er blind av kjærlighet og begjær. Hun velger ikke side; russere eller tyskere det er det samme for henne. Hun vil bare ha Johannes. Dermed begynner hun å arbeide for tyskerne inne i fangeleiren, og hun får etter hvert se grusomme overgrep. Villøye tar seg av skoltejenta Masja og pliktfølelsen overfor den unge jenta endrer begges skjebne.

Johannes er preget av traumer etter at han var med på massakreringen av titusener av jøder i Babij Jar i begynnelsen av krigen, og leirkommandanten setter Johannes til å grave massegraver. Johannes er så påvirket og avhengig av Adolfin, et metadonlignende preparat, at han oppriktig tror at det digre hullet i jorda han graver er til et svømmebasseng.

Fangeleir nær Alta

En sommerdag i juli 1944 skal Villøye og Johannes kjøre til en fangeleir som ligger i nærheten av Alta. Men de blir utsatt for en ulykke og tilbringer noen hete uker i en øde hytte i Dødmannsfjorden. I hytta finner de en kiste full av notater, også notater som forteller hvem som klarte å uskadeliggjøre Tirpitz i Kåfjord i september 1943.

Teksten er som trukket opp av en klam, svart myr. Den stinker, klebrer seg til deg og kan ikke etterlate leseren uberørt. Katja Kettu er fra Rovaniemi i Nord-Finland, og jeg tror ikke noen kunne ha skrevet en slik bok om Nordkalotten uten å kjenne menneskene, og naturen her.

Jordmora er en viktig bok fordi den handler om en del av vår nære historie som alt for få kjenner til, skrevet i et språk så sterkt og så uvanlig at jeg kjenner lysta til å lære meg finsk. For tenk for en lykke å kunne lese denne romanen på originalspråket.

Dette er en historisk roman og en kjærlighetsroman. Når siste side var lest kjente jeg meg både rystet og takknemlig. Jeg har ikke hatt en slik leseopplevelse siden Utrensking av Sofi Oksanen. Les du også, og stålsett deg mot et språk som både er sprelsk, grovt og av en annen verden.

Terningkast 6

Denne omtalen finnes også på www.solgunnsin.blogspot.com og en revidert utgave er trykt i Altaposten 21. oktober 2013

Triggeradvarsel for noen ting i denne boka.

Eerie er det eneste jeg klarer å si om denne.