Bokelskere.no

Her er noen fantasybøker som du ikke har i boksamlingen din her inne:

"Vindeltorn" - Tone Almhjell
"Vindsangeren" - "Herredømmets slaver" - "Ildsang" av William Nicholsen
"Nelias gåte" - "Nelias natt" - "Nelias sorg" Gro Fyske
"Hulder" - Tonje Tornes
"Skammarens dotter" (+ 3bøker til) - Lene Kaaberbøl
"Elvens barn" - "Den svarte guden bind 1" - "Den svarte guden bind 2" - J. Gregory Keyes
"De fire og han som gjør galt verre"(Trilogi) - Hans Fredrik Follestad

Spørs jo hvilket språk du foretrekker, om du liker en spesiell type fantasy og/eller sci-fi bøker osv. :) Jo flere ledetråder du gir jo lettere er det å anbefale noe.

Dette er en av de bøkene jeg aldri blir lei av. Første gangen jeg leste den var jeg var omkring 11-12 år. Husker at jeg ble bergtatt av del 1. Del 2 var spennende nok, men først senere forsto jeg mer av den.

En av de tingene jeg liker best er strukturen i historien. Del 1 drar leseren inn i handlingen sammen med Bastian. Den handler om opplevelsen av å lese en virkelig spennende bok med hovedpersoner man lærer å bry seg om. Bastian identifiserer seg med Atreyu og deler indirekte hans opplevelser. Atreyu er på jakt etter en medisin til barnekeiserinnen, samtidig som tomheten er i ferd med å sluke Fantasia. Etterhvert kommer det frem at dette henger sammen med at mange i Bastians verden har sluttet å drømme og mistet håpet, og at det finnes krefter som benytter seg av dette.

Del 2 handler om Bastians reise mot sin sanne vilje. På auryn-amuletten står det "gjør hva du vil". Ved første øyekast kan det virke veldig enkelt, og slik tolker også Bastian det. Han ønsker seg det han vil her og nå, i tillegg til ting som å bli sterkere, modigere osv. Iblant ønsker han seg ting ut fra at hva han vil andre skal tenke om han. Slik drives han fra ønske til ønske uten å bli fornøyd, uten å fullføre noe og uten å egentlig forstå konsekvensene av det han ønsker seg (konsekvensene for seg selv og andre). Dette er en av de tingene som jeg liker best med denne historien. Den virker veldig enkel på overflaten, men den handler om noe universelt med å være menneske. Altså ting folk til alle tider har grublet over og som mange spør seg selv (letingen etter meningen med livet osv.).

Den konkrete utformingen av boken er også veldig interessant, for eksempel begynner hvert kapittel med en bokstav i alfabetet (første ord i kapittel 1 er A, B i kapittel 2 osv.), og disse bokstavene er forstørret og vakkert illustrerte. Noe som gir en assosiasjon til hva en bok er og bokens historie. Eller sagt på en annen måte at hver nedskrevne historie består av de samme tegnene (bokstavene) trykket på et papir. De vakre illustrasjonene gir også assosiasjoner til skrivestilen i de bøkene som kirkens menn skrev for hånd før Gutenbergs tid.

Et annet virkemiddel er fargen på skriften, f.eks at det som står skrevet på rød skrift foregår i Bastians verden, mens det på grønn skrift skjer i Fantasia. Dette forsterker spenningen siden boken er med i historien. På mange måter er dette altså en historie inne i historien. Først leser man om Bastian som leser en bok og deretter flyttes handlingen til den historien Bastian leser. Noe som forsterker dette er at nesten hvert kapittel er bygget opp av andre historier og karakterer som krysser Bastian og Atreyus vei, og som avsluttes med hint om hva som skjedde videre, men at det er en annen historie.

Hvordan del 1 og 2 fungerer som en helhet er også verdt å legge merke til. Del 1 tar for seg hvordan menneskenes kollektive problemer (depresjon, frykt, håpløshet) forårsaker at drømmer blir til tomhet. Del 2 flytter dette på individnivå (Bastians problemer og ønsker). I slutten av del 2 blir dette igjen forflyttet til at Bastian først etter å ha funnet sin sanne vilje kan hjelpe faren sin og andre mennesker. Altså flyttes fokuset tilbake til fellesskapet.

For meg også kommer det an på hvilken bok det er og om jeg har lest den før. Hvis det er en veldig spennende bok med veldig mange detaljer eller som man må tenke over, så foretrekker jeg å ikke gjøre noe annet samtidig. Men egentlig liker jeg å høre på lydbøker mens jeg f.eks vasker eller rydder. Da velger jeg ofte ut lydbøker som er er skrevet på en slik måte at det er lett å følge med (ungdomsbøker, krim osv) eller jeg velger ut en lydbok som jeg har lest tidligere i bokform. Som regel velger jeg ut en bok som jeg ikke har lest på en stund. Kan hende jeg da ikke husker alt, men nok til at det ikke gjør noe hvis jeg ikke får med alle detaljer.

Det forstår jeg godt. De siste bøkene tar for seg ting, som kanskje appellerer mer til en voksen leser.

Dette er første bok i serien "Verdensarv i fokus", som er ment å skulle vise fram noe av det essensielle ved det kulturbestemte og det tradisjonelle ved et bestemt lands, her Koreas, litteratur.

Etter min mening er dette en helt fabelaktig samling med gjendiktninger, jeg fant mye kjent og litt ukjent av det typiske koreanske. Det at akkurat disse diktene ble skrevet under en okkupasjonstid(den japanske), gir dem det preget av insisterendehet og gjennomtenkbarhet som man ofte finner i litteratur stammende fra slike forhold. Her finner du stoltheten, egenskapene, håpet, desperasjonen, og utallige andre ting sterkt knyttet opp til både enkelindivid, men veldig ofte det koreanske folket som en helhet.

Jeg fant drøssevis av metaforer, og enda flere finnes det nok enn det jeg klarer å oppfatte og forstå. Men dette er også dikt som er veldig tolkevennlige, og man kan plukke dem med seg og la dem betyr særegne spesielle ting for en selv om man ønsker. det.

For de som ønsker seg litt bakgrunnsstoff, for å bedre kunne lese diktene opp mot den korenaske kulturen, så finnes det innholdsikre etterord om forfatterene, religiong, historie, språk m.m

Dette er en fabelaktig introdusjon for de som ikke vet noe særlig fra før og en rørende og gripende samling for de som har Korea kjært. Et godt og gjennomførst stykke arbeid(!)

Du burde ha advarsel om røping fra handlingen i boken på denne anmeldelsen:)

Ikke min favoritt i serien, kanskje jeg er hardere mot denne enn de forrige, men Beltø er ikke like likandes i denne. Jeg likte mysterie-biten,dog.

Det er sikkert mye mer jeg kunne sagt om boken. Jeg husker ikke alle detaljene for det er en stund siden jeg leste den på finsk, og jeg leste den som underholdning. Hvis du vil ha en grundigere gjennomgang anbefaler jeg de omtalene som står under "Da duene forsvant" her på bokelskere.no.

Det er vanskelig å sammenligne med den andre bøkene hennes når jeg kun har lest Stalins kyr. Sammenlignet med den er "duene" (etter min mening) en bedre historie, for tidshoppene virker ikke like store og den handler om de folkene som levde da; ikke forfatterens oppvekst i Midt-Finland (selv om den også er interessant nok). I Stalins kyr virket det som spiseforstyrrelsen og tilværelsen i Finland var i fokus, mens Estlands historie var mer i bakgrunnen (selv om det var en del av helheten). Akkurat disse tingene liker jeg bedre i "duene".

"Proffene" har kanskje rett. Som en historie er "duene" spennende uten å røpe for mye på en gang, og mange ting blir ikke sagt direkte. Det jeg savnet var et avsnitt i slutten av boken med mer utdypning av hva som virkelig skjedde, men man kan vel ikke få alt.

Jeg skal lese Utrenskning og så vurdere "duene" i forhold til den. Kanskje jeg også leser "duene" på norsk senere.

Jeg fikk lest denne boken ved en tilfeldighet. Noen lånte meg den og så leste jeg den på grunn av tidspresset. Det er merkelig hvordan tidspress i noen tilfeller kan være en så god motivasjon. Jeg har ikke lest "Utrenskning", men akkurat som den handler denne om Estlands nærhistorie, i perioden siste krig til etterkrigstiden. Handlingen er sentrert rundt en mann og kona hans, samt deres ulykkelige ekteskap og krigen.

En ting jeg liker veldig godt er hvordan historien er satt sammen, for man leser den ikke kronologisk. Det er mye frem og tilbake i tid, og ting kommer frem etterhvert. F.eks. hvordan det hadde seg at mannen ble spion for tyskerne og senere for russerne, hans kones forhold til en tysk offiser osv. Det er også en veldig interessant vri på hvordan svarene på alle spørsmål tidligere i historien faller på plass, om grunnene til dobbeltspionasjen og giftemålet osv.

Det er veldig interessant hvordan små detaljer og hendelser er flettet sammen til en større helhet. En fin detalje er at det i begynnelsen av hvert kapittel er et frimerke med årstall samt symboler knyttet til den okkupasjonsmakten som på det bestemte tidspunktet i historien hadde makten (Sovjet, Hitler-Tyskland og så Sovjet igjen).

Jeg håper boken blir oversatt slik at den er tilgjengelig for flere. Etter det jeg vet er den oversatt til svensk og dansk, men sikker er jeg ikke. Uansett er det en interessant historie, som er verdt å få oversatt.

"Farlig midtsommer" og "Hvem skal trøste knøttet" er begge bra bøker. Den første tar opp Mummifamiliens møte med noe konkret ukjent (teateret), samtidig som boken følger opp mønsteret med naturkatastrofer fra de andre bøkene. Av disse liker jeg "Hvem skal trøse knøttet best, fordi det er en historie som enkelt tar opp historien til Knøttet, som ønsker å være med i fellesskapet, men er for sjenert til å ta sin plass i disse. Samt hvordan han oppdager at han ikke er alene og at noen har det verre. Jeg liker hvordan historien, med et så universelt tema, er fortalt med få ord og fargerike bilder.

Av alle mummibøkene og tegneseriene til sammen liker jeg nok best "Trollmannens hatt" (favoritt fra barndommen), Trollvinter og Tove Janssons første tegneserie med Mummi.

"Pappaen og havet" og "Sent i November er bøker jeg har lært å sette pris på først som voksen. Jeg liker "Trollvinter" bedre, fordi jeg alltid finner noe nytt å sette pris på i den. Da jeg var liten likte jeg dens vinterstemning og mystikk. Senere ser jeg at det også handler om Mummitrollets indre kamp med det ukjente (vinteren, Herr Brisk osv.), i tillegg til å lære å sette pris på det som er her og nå. Mummi-tegneseriene liker jeg rett og slett på grunn av humoren og tegnestilen.