Bokelskere.no

Jeg tenkte på Heins ord om at "der de begynner å brenne bøker, vil de før eller siden ende med å brenne mennesker." Det svarte sotet la seg over livet mitt. Som skitten snø, som søsknene Skyld og Skam.

Var hun blitt overveldet av forståelsen av at det er først når du våger å slippe taket du klarer å holde fast i det som er viktigst?

-Kanskje det var det at vi ikke forsto hverandre så godt som gjorde at vi forsto hverandre bedre, fortsatte hun, og da hun så at jeg måtte tenke over det hun hadde sagt, nikket hun for liksom å understeke at jeg hadde hørt riktig.

Jeg vet ikke om det var Jenga eller jeg som oppdaget det, men da bussjåføren stoppet for det første beinstrekket, kastet sola skygger av kroppene våre bortover asfalten, og gjennom å justere måten vi sto på så det ut som vi holdt hender.

-Skal jeg kjøre deg hjem?
Hun så på meg, og det var noe bunnløst over blikket.
-Bare hvis vi tar den lengste veien.
-Hvor går den?
-Til venstre der man vanligvis tar til høyre. Og motsatt.

Jeg snudde meg for å gå, og tenkte at dette var noe av det skjøreste jeg noen gang hadde sett. Ingenting er vakrere enn det som en gang var.

"Det er ingen sak å klare seg sjøl om en er lita, når'n bare veit åssen en skal behandle dem en møter," sa hu til seg sjøl. "De lure skal en lure, de feige skal en skremme og de sterke skal en klø bak øret."

Det er egentlig bare opp til hver og en av oss. Alle ord vi bruker, ble en gang sagt for første gang.

(...) ingenting mellom mennesker er ukomplisert, og det er ingen måte å beskrive mennesker på uten å fprenkle eller forvrenge dem.

Da han forlot huset i Marsena, hadde han tatt med seg en håndfull fotografier fra Corinnes albumer (...) Når han var klin edru, våget han ikke å se på fotografiene, når han var full, hadde han ikke behov for det.

Alle hans instinkter fortale ham at han burde holde seg hjemme. Ingentig galt kunne hende om han bare holdt seg hjemme. Han burde koke opp enda en kjele med vann, ta seg enda en kopp te og sette seg i sofaen med en bok enda en gang, og når kvelden kom, kunne han legge seg og tenke på enda en begivenhetsløs dag.

Herregud... Om jeg bare hadde vært en annen. En sånn som bare gjør det han vil, og som faktisk vil gjøre det han gjør også

-Hva trur du han far sejer om at du har tulle deg hit?
-Vet itte.
-Han slepper deg nok nerpå ei naftaflaske og slår at korken! Je tidde, redd for at han skulle sladre.

-Stakkars oss, sa je.
Og det kunne vara noe i det, på flere vis.

Da ble det så stilt at øra våre sto der tel inga nytte.