Bokelskere.no

Selv hjertelig takk! Denne boken har jeg hatt på ønskelisten lenge. Glad for at du har lest den, likte den, og ga meg et nødvendig «spark bak». Nå er boken bestilt, og jeg gleder meg til endelig å kunne lese den.

Det er egentlig en interessant problemstilling dere er inne på; hva er en god bok.

Jeg har noen ganger opplevd at jeg ser at en bok har litterære kvaliteter (godt språk, fin oppbygning o.l), men at jeg likevel ikke liker den. Det kan være at temaet ikke interesserer meg. Men det kan også være noe annet, noe mer udefinerbart som er vanskelig å få tak i. Det er vel dette subjektive som kalles «smak og behag».

I slike tilfeller synes jeg det er irrelevant med terningkast og dropper det gjerne.

Då håper eg biblioteket kan skaffe meg boka. Har ikkje lese noko av Lidman før, så det blir ei ny erfaring - ei god erfaring håper eg.
God påske til deg og! ...og takk igjen for at du tek jobben med organiseringa! :-)

"Løgneren" er bestilt på antikvariat.net. Det er en stor glede når vi kan hjelpe hverandre med å finne glemte skatter. Jeg stoler på dine anbefalinger. Tusen takk! Som Monica gleder jeg meg til den kommer i posten.
God påske!

Jeg også! (Sjekker daglig, altså.)
Jeg stemte tidlig, på Multelandet og Allis sønn. Allis sønn kunne jeg ikke vente med, men trekker ikke tilbake stemmen. Vi svært gjerne diskutere den.
Heier på Multelandet, slik det nå ligger an!

Jeg sjekker hver dag for å se om Multelandet har tatt ledelsen i avstemmingen, men det skjer jo ingenting. Har lesesirkelen tatt påskeferie?

Jeg har nå lest boken etter din og Randis gode omtaler og er absolutt enig. En rystende og gripende god bok som bør nå ut til mange. Det er noe med språket som driver handlingen fremover, selv om det i det ytre skjer tilsynelatende lite. Vi kjenner morens hjelpeløshet og fortvilelse så det gjør vondt. Vi tar del i Ellings opplevelse av omverdenen, meget godt og troverdig beskrevet. Elling handler slik han finner det naturlig og riktig – og vi, leserne, kjenner en uro ved at dette ikke kan gå bra.

Magnhild Haalke er nå i ferd med å komme til heder og verdighet etter biografien til Magnhild Folkvord. Det er vel fortjent. All ære til dere som gjorde oppmerksom på henne lenge før biografien.

Terningkast 6 fra meg.

Jeg kunne ikke vente og har allerede lest "Allis sønn" (som jeg lenge har vært på jakt etter). Etter endt lesing heier jeg enda mer på denne boken i lesesirkelens valgkamp. Rystende og gripende godt skrevet. Vil svært gjerne diskutere den, og forfatteren, med dere.

Takk for det. Kjem sikkert til å lese boka om ikkje lenge, uansett kva som blir resultatet av valet. :-)

Enig med deg, en fantastisk og grusom bok. Vi har lest den i Kjells lesesirkel og hadde da noen interessante og gode diskusjoner. Om du er interessert kan du se her.

Satt på ønskelisten. Takk.

Jeg er i hvert fall takknemlig for at du "gadd" å skrive omtalen. Fint med noen advarsler.

Her er det stor lykke i heimen. Mannen min kom hjem med et nytt beist av en motorsykkel og jeg har hentet bøker på biblioteket. Hver sin lyst! Jeg startet å lese The taming of the shrew i går og i dag kom Edvard Hoems gjendiktning i hus. Jeg har likt Hoems utgaver av Shakespeare veldig godt og gleder meg til å begynne på denne. Vår, sol og bøker som får det til å kile i magen - noen ganger er det all right!

Håp er viktig!

Har nettopp avslutta ei bok som er prega av sterke kjensler, stor sorg- men håpet gjer det vonde og vanskelege litt lettare.
Det er den første boka av Carolina Setterwall, og det verkar svært personleg og sjølvopplevd.

Carolina og Aksel levde godt saman - med både gleder og sorger - og hadde saman vesle Ivan som gret litt i meste laget. Når Ivan er 8 mndr gamal, finn Carolina Aksel død i senga om morgonen.
Sorga og fortvilinga tek nesten knekken på henne. Einsemd, sjølvbebreiding og fortviling gjer dagane vonde. Heldigvis hadde ho folk rundt seg som kunne trå til når det vart nødvendig.

Likte boka nesten heilt gjennom, synest kanskje det ikkje hadde skada å redusere litt...Men, ho skriv godt.
Kanskje ei bok som kan egne seg til diskusjon om korleis det er å miste nokon som står ein svært nær?

Jeg avstår fra å komme med forslag denne runden også. Hodet mitt er i Shakespearemodus og det som ville passet best er et stykke av Ibsen, men det har jo "alle" lest før. Allis sønn, Fuglane, Landstrykere og Multelandet står klare i bokhyllene, men det er bare Multelandet jeg ikke har lest tidligere og som dermed frister mest. Det er også fint å få opp kvinneandelen litt. Tror stillingen er 6 - 25 og jeg er på taperlaget!

Jeg har også sett filmen og er enig med Cathrine S. Filmen er god, men greier likevel ikke å formidle Stevens personlighet på samme måte som boken. Etter mitt syn fremstår filmens Stevens mer som en hjelpeløs, stivnakket og vrang person enn bokens. Boken gir en dypere forståelse for mennesket Stevens, hvem han er og hvorfor han handler som han gjør.

En annen ting jeg lurer på er hvor filmskaperne har latt Mr. Lewis (riktig navn? har hverken boken eller filmen her) overta Darlington Hall, han som deltok i møtene på godset, og ikke den utenforstående Mr. Farraday, som i boken.

Ellers er jeg enig med deg, Monica i at filmen setter stemningen godt.

Og det er mer enn førti år siden Multelandet kom inn i mitt hjem (med gemalen). Noe av begrunnelsen finner dere her. Merk følgende: "Det fantes ingen bøker i hennes hjem, ingen bibliotek innen rekkevidde. Energiske Sara tok artium pr. korrespondanse."

Dette er en bok jeg skal lese, skulle ha gjort det lenge, og jeg leser den mer enn gjerne sammen med dere.

Slik jeg leser dette, oppfatter jeg at det Bigger uttrykker er: «Jeg hører hva du sier, og jeg skal innrette meg deretter. Punktum».

Sverre, du sier at det nesten høres litt frekt ut. Ja, kanskje balanserer uttrykket på kanten. Jeg heller til at Bigger bruker denne talemåten for å markere at han ikke er underdanig, men likevel er seg sin plass i hierarkiet bevisst. Han vet hva hans arbeid og stilling er, og det innretter han seg etter - samtidig som han bevarer sin verdighet.

Artig og interessant at dette spørsmålet har fått så mange kommentarer. Fint at du tok det opp, Sverre.

Du, dette var artig! Samme bok som jeg hadde tenkt å foreslå, med omtrent samme begrunnelse. Jeg fikk tak nylig tak i "Allis sønn" på et antikvariat, og den ligger allerede langt fremme i lesekøen. Jeg kjøpte den først og fremst på grunn av gode omtaler her hos oss.

Eg sat her og funderte på kva eg kunne foreslå til neste leserunde- då eg las i ei Oslo-avis at Magnhild Haalke er undervurdert her hos oss, og at det nettopp er utgitt ein biografi om henne: Der livet brenn. Dermed bestemte eg meg for at mitt forslag må bli Allis sønn av Magnhild Haalke.
Eg har lese boka for lenge sidan, men toler sikkert eit "gjensyn"