Bokelskere.no

Siden en stjerne for Godt sagt ikke holder, gjentar jeg det her: Godt sagt!
Du har viktige og interessante synspunkter. Veldig artig når vi sammen kan komme videre.

Dette er ikke et direkte svar på de spørsmålene du reiser, Randi, men noen refleksjoner rundt begrepet identitet. Hva vil det si å være norsk, hvem er norsk? Offisielt og objektivt sett er du norsk hvis du har norsk statsborgerskap. Men din opplevelse av hvem du er, hva du føler deg som, er en annen sak. Det handler om din subjektive opplevelse av identitet. To av mine barn er født i Trøndelag og bodde der i sin barndom. Deres far er trønder. En av dem flyttet tilbake permanent, en for å studere. En regner seg som trønder, en som østlending.

Du stiller spørsmålet, Randi, er det de andre innfødte eller majoritetssamfunnet som definerer om man er innfødt/indianer. Mitt syn er at det er ingen av dem, hver enkelt må finne sin identitet. I USA finnes det tydeligvis et system der personer kan bli registrert i ulike stammeregistre. Dene er registrert i cheyenne- og arapaostammene og er pr. definisjon indiansk. Men føler han seg som en cheyenneindianer? Hva er hans opplevelse av tilhørighet og identitet? Jeg oppfatter at Dene, som mange bokens øvrige personer, strever med dette.

På samme måte har vi i Norge et sameregister. Er du registret der, er du same. Men jeg mener også å ha hørt fra autorativt samisk hold at føler du deg som same, så er du same.

Begrepet identitet har altså to forskjellige betydninger, den offisielle/objektive betydningen og den personlige/subjektive.

Ein ting er hundre prosent sikkert: Det er lite Powwow utanfor her i dag! Her er det kvitt og kaldt!
Alt anna enn « ..mai du skjønne milde».
Fekk lest nokre sider i går, og må tilstå at konsentrasjonen ikkje var heilt på topp.
Måtte stadig blade tilbake til dei første sidene for å finne kven som var kven.

Likevel- det meste Orange skriv er engasjerande. Trur han brukar språket til å få fram dei ulike personlegdomane. Det er også litt vemodig å lese om problema som så mange opplever - alkohol og stoff er sentralt i mange sitt liv.
Ser fram til finalen, Powwow.

Ha ein god søndag!

PS: Romanen er ferdiglesen...eg opplevde finalen som svært dramatisk! Trur der må vere ein del symbolikk, så eg må kanskje repetere dei siste sidene....

Trer et mønster frem? Gir Tommy Orange menneskene av cheyenneavstamning, innfødte og halvblods en stemme, lar dem fortelle sin historie – i førsteperson. Mens de andre fortelles det om i tredjeperson, som for eksempel Bill i del 2.

Men hva med Dene Oxendene, den unge filmskaperen? Om han opplyser forfatteren at han er født og oppvokst i Oakland og registrert i cheyenne- og arapaostammene – og omtaler han i tredje person.

En fin observasjon, Kjell.

Ja visst, "Forelskelsene" har jeg jo allerede på ønskelisten, koblet bare ikke navnene. Den vil bli fremskyndet. Tusen takk!

Jeg har lest prologen og del 1

Prologen gir oss bakgrunnen for det som kommer, brutalt og uten omsvøp. Den innledes med et sitat av Bertolt Brecht, et sitat som gir håp. I mørke tider vil det bli sunget også om mørke tider. Det lille ordet også forteller meg at det i mørke tider vil bli sunget også om noe annet, nemlig om lyse tider.

Del 1 med overskriften «Bli» innledes med et sitat av Javier Marías (et navn jeg måtte søke opp, enda han er blant Spanias mest kjente forfattere). Sitatet, som jeg måtte lese flere ganger, tolker jeg rommer en higen etter å finne sin identitet. Det er det jeg oppfatter som fellesnevneren for personene vi møter, Tony, Dene, Opal Viola og Edwin. De dras mellom ulike kulturer, strever med å finne ut hvem de er, og hvem de vil bli. De er underveis.

Et eksempel fra Edwin Blacks historie belyser deres dilemma:

Hvis kunsten ikke er basert på tradisjoner, hvordan kan den da være
innfødt? Og hvis den sitter fast i tradisjonene, i fortiden, hvordan
kan den da være relevant for andre innfødte i dag, hvordan kan den
være moderne? Å lykkes med å skape musikk som ligger nær tradisjonene,
mens samtidig har tilstrekkelig distanse til at den lyder moderne, er
et lite mirakel … (s. 93)

Jeg synes Tommy Orange gir en svært god, levende og troverdig, beskrivelse av sine personer. På ganske få sider kommer vi under huden på dem, får kjenne deres dilemmaer, strev og tanker omkring sin egen situasjon. Og ikke minst livskraft og håp i en livssituasjon som kan synes dyster og håpløs.

Har lese Prolog og Del I- og kan sei med ein gong at eg likar det eg les, men - meir pga gode skildringar av både personar og miljø, enn av det miljøet og den kvardagen dei ulike personane opplever.
Både unge Loneman og dei to halvsøstrene er deltakarar i eit liv der alkohol og dop spelar ei stor rolle.
Synest Orange får fram tankar, melankoli og hendingar på eit vis som får meg til å tru på det han skriv.
Og heilt utan håp er det ikkje - der finst draumar og von...og språkleg godt.
Ser fram til resten.....

Tusen takk for en informativ og interessant artikkel, Laila!

Jeg laget en lenke til den, så er den lettere å finne.

Vi hadde en tilsvarende problemstilling oppe da vi leste Harper Lees Drep ikke en sangfugl tidligere i år. Da gjaldt det bruken av ordet «neger». Mens Drep ikke en sangfugl ble skrevet i 1960, er Powwow en ny bok, skrevet i 2018. I en tid ha bevisstheten om denne typen ord er høy.

Interessant å høre hva du og andre finner ut om forfatterens valg av «indianer». Vil boken gi oss svar?

Eg les Komme hjem av Yaa Gyasi - ei bok eg ikkje hadde nokon forventningar til. Men, iallfall deler av det eg les gjer inntrykk. Slavelivet var heftig!

Elles så ser eg fram til Powwow som skal samlesast. Har greidd å ikkje starte før tida...

I desse rare tidene er det godt å greie å «rømme» inn i ei bok....sjølv om kvardagane no ser ut til å lysne ....

Eg braut med alle mine gode forsett om bokkjøping- kom heim i dag med ei utgåve...kjøpt til klikk-og-hent pris. Litt nedsett, då.
Skal bli spennande å samlese ei bok som ser ut til å vere god! :-)

Det gjør du rett i! Så fint med en lokal bokhandel, her har jeg bare to av de store kjedene.

Lastet ned som lydbok i dag fra ebok.no. Gleder meg til denne!

He, he, litt slumsete formulert av meg, hans malerier selvfølgelig, ikke mannen.
Takk for tipset, skal kikke innom å se om den fortsatt finnes.

Denne boken fikk jeg virkelig lyst på. Christian Skredsvig lærte jeg å kjenne som barn, dog overflatisk. Interessant å få et dypere innblikk i kunstnerens liv og verker. Tusen takk for informasjonen, Harald.

Jeg gleder meg til denne boken! Biblioteket mitt, som fortsatt er stengt, har en slags take-away-ordning, og jeg har prøvd å bestille den der. Ellers ser jeg at Haugen bok har den til nedsatt pris.

Spennande bok som vart vinnar denne gongen. Skal sjekke med biblioteket vårt om dei kan skaffe meg eit eksemplar! :-)

Mitt forslag er Alle dagers ende av den tyske forfatteren og dramatikeren Jenny Erpenbeck.

Boken har fått gode omtaler hos oss og i Aftenposten. Jeg ble spesielt fascinert av anmeldelsens overskrift «Kunsten å fange et århundre». Også de originale grepene forfatteren har tatt i bruk for å fortelle sin historie vekker min interesse.