Bokelskere.no

Den australske forfatteren Melina Marchetta troner, etter min mening, veldig høyt på listen blant forfattere som skriver troverdige bøker for unge voksne med handlingen satt til vår tid.

OBS. Denne boken ble utgitt på norsk av Damm i 1995 med tittelen "På sporet av Alibrandi" .

Humoristisk og alvorlig debut
I 1992 debuterte Melina Marchetta med Looking for Alibrandi, boken hadde hun arbeidet med sammen med sitt australske forlaget i tre år før den ble utgitt. Boken ble enormt populær i Australia og i år 2000 ble boken filmatisert. Marchetta har mottatt priser for både boken og filmmanuset(som de fleste da sikkert forstår skrev hun altså dette selv).

Veldig forenklet kan jeg si at historien handler om 17 år gamle Josephine Alibrandi. Josie kan beskrives som en intelligent, morsom, egoistisk og selvironisk jente med tæl i. Fortellingen utspiller seg gjennom et år i hovedpersonens liv og leseren ser hvordan hun sakte men sikkert naturlig utvikler seg fra å være en tenåring mot å bli en langt mer hensynsfull og bevisst ung dame.

Det australsk-italienske miljøet Josie vokser opp i byr på nok av utfordringer, den kanskje aller største utfordringen for henne og familien er at Josies mor er enslig(og har vært det siden Josie ble født). Hun opplever å bli dratt mellom gamle slektningers uskrevne regler(les: spesielt fra bestemoren) og tradisjoner på den ene siden og vennenes forventninger til et moderne ungdoms liv på den andre.

Josie aner ikke hvem faren sin er og det har hun helt forsont seg med, tror hun iallefall helt til den dagen Michael Andretti plutselig befinner seg i bestemorens stue. På toppen av alt dette, og kanskje mer som et lite sidespor har vi romantikken. Det er faktisk to gutter i historien, men jeg er usikker på om det kvalifiserer til et ekte trekantdrama, det er nemlig så godt skrevet at selv den argeste motstander av denne typen forhold i ungdomsromaner vil tilgi forfatteren. Det kan jeg garantere, men ikke med "money back gurantee" altså!

Smeltedigel
Jeg må gå litt mer innpå dette med det italienske miljøet som er så viktig for denne historien. Det er litt skamfullt å innrømme det(men ærlighet varer lengst har jeg hørt), men jeg har faktisk ikke vært spesielt bevisst på i hvilken stor grad Australia faktisk er et multikulturelt samfunn. Det høres jo utrolig dumt ut, selvsagt kjenner jeg til deler av Australias historie(spesielt den britiske), men Australias nyere historie kan det se ut som om er et eneste sort hull hos meg. For meg har smeltedigelen liksom vært USA, men den tittelen må pent deles.

Etter 2.verdenskrig og frem til 1960-70-tallet var det veldig mange Europeere som immigrerte til Australia. Den dag er italienerne fortsatt godt representert i landet. I følge en undersøkelse, fra 2010, var godt over 200 000 av personene bosatt i Australia født i Italia. Vi kan jo anta at disse personene har et og annet barnebarn slik som Josie.

Som i så mange multikulturelle samfunn har det vært problemer med rasisme helt fra børjan. Marchetta setter fokus på problemet og vi ser hvordan dette påvirker hovedpersonen. Det betyr allikevel ikke at forfatteren forsøker å kommunisere en formel på hvordan man på magisk vis kan forhindre all rasisme. Hun gjør leseren bevisst på det og kanskje klarer hun å åpne et par øyne eller to ved å la folk se hvordan dette påvirker blant annet Josie.

Fangirl moment!
Historien er varm, humoristisk, trist, realistisk og rett og slett fordømt fin(dog selvsagt ikke helt på høyde med hennes Jellicoe Road, men almost). Melina Marchetta skriver på en måte som gir meg lyst til å grine, så god er hun til å beskrive det hverdagslige. Språket er ikke så poetisk at det bidrar til å røre meg på den måten, men Marchetta engasjerer med sin fortellerstemme. Det er en nerve der som rører ved et eller annet på innsiden av leseren.

Forfatteren har selv italienske besteforeldre og er godt kjent med det å være en australsk italiener og de gleder og vansker det kan medføre å være tilknyttet to kulturer. Selv om enkelte ting i boken er hentet fra forfatterens liv er den langt fra basert på hennes liv, dette har hun presisert i intervjuer.

Melina Marchetta har skrevet totalt ti bøker, tror jeg hun er oppe i nå. Fire av disse er satt til vår samtid, en barnebok og snart fire fantasybøker for ungdom. Jeg har bare lest tre av bøkene hennes og har enda så mye mer å glede meg til. Som jeg har sagt så er hun dronningen av samtidsfortellingene, men hva har hun å diske opp med i min favorittsjanger, fantasy? Det er jeg veldig spent på, det er absolutt ingen automatikk i at en forfatter er god i flere sjangre.

Min utgave av boken har jeg kjøpt fra The Book Depository.

Leser Bleke solstråler av Tone Engestøl:)

Ja,jeg har skjønt det,min venn.

Begge to er gode,i hver sin sjanger. Gled deg!

Ja,under tvil, så gjør jeg det. Denne nettsiden gir meg mer enn jeg noensinne kan oppveie på annen måte. Hjelp til selvhjelp, heter det visst! Jeg er så glad jeg har "dere". Takk Gretemor..for at du er der.

Dette er en sterk bok, og jeg innrømmer at jeg har tørket noen tårer... Det er en ærlig bok,ikke en som er fylt av klisjeer. For meg var det godtvondt å lese boken, kanskje for at jeg har opplevd det samme som Bianca.

Det er natt igjen
og jeg begynner
å slå
sprekker.
DU
skulle fylt dem.
Vi var EN
og nå
er
halvparten
av meg borte.
Hvem er
jeg
nå?

K.B. 02.01.2001

Hemingways novelle på 6 ord gjorde et sterkt inntrykk på meg første gang jeg leste det! Tom Egeland ble også bedt om det samme, og han sa : revolver gis bort, ibytte mot alibi. Noe lignende hvertfall.

Jeg har kjøpt Alt jeg vil er å kysse deg av Charlotte Glaser Munch. Det er en banal tittel, men baksideteksten gjør at jeg sikler etter bok<3. Man fåt litt Katarina Von Bredow følelse av boken og det lover jo bra<3

Ei krukke i keramikk
Bestilte vi.
Skulle fylle den med lilla og
Rød barndomsdal.
Da den var full
Skulle vi knuse den.
- la all verdens farger og tårer
For all verdens barn bli hørt.
- den ble aldri full,
Barndommen vår
Tok du med deg.
- - da du valgte
- døden.
Da du valgte å gå.

K.B. 02. 01.2001

Vi var lauv på
Same treet,
Du og eg.
Nervetrådane våre
Var samanspunne, filtra i
Kvarandre.
Vi levde med,og for kvarandre.
Var pusten og blodet
For einannan.
Då du falt til jorda
Tok du med deg det beste
Av meg.
No skrumpar lauvet
Inn,
Er brunt i kantane
Og veit ikkje om det orkar
Å klora seg fast
Og spinna nye
Trådar.
K.B. 01.01.2001

Nyttårsaften
Alene.
Det er feil.
Vi skulle vært to.
Du skulle holde rundt meg.
Hvorfor?
Hvorfor?
Jeg vil ikke starte noe
Nytt år uten deg.
Det er feil.
Jeg skulle ikke gå til en
Grav i dag.
Jeg skulle sitte her i
Armkroken din
Og se på deg.
Hvorfor?
Det er feil

K.B. 31.12.2000.

Vi strekker oss etter månen, men tør ikke strekke hånden ut mot en annen.
Sonja Lid

Jeg kan motstå alt,unntatt fristelser.
Oscar Wilde

Det mødre pla kalla synd, plar døtre no kalle røynsle. Ivar Eskeland