Bokelskere.no

Du har ikke gått glipp av noe som helst! Gi helelr pengene til et godt formål enn å kaste dem bort på denne boka!

Det er verdt et forsøk! Nå for tiden hører jeg ikke så mye på lydbøker som tidligere. "Prisen" jeg betaler for dette er at jeg nå kanskje får lest 4-6 bøker pr. måned, mens jeg med flere lydbøker fort kunne komme opp i 10-12 bøker pr. måned. Jeg savner å få lest mer! Samtidig er høsten en så krevende periode for meg jobbmessig at jeg trenger å høre tankene mine innimellom også. ;-)Dette kommer garantert til å ta seg opp igjen!

For meg er lydbøker og "ordentlige" bøker helt likestilt. Det er imidlertid ikke til å komme forbi at noen bøker egner seg bedre som lydbøker enn andre, og at det definitivt er noen bøker jeg absolutt foretrekker "å lese selv". Kanskje går det et slags skille for meg mellom de store klassikerne og bøker som mer er ment å skulle underholde (krim, bestselgere etc.), men samtidig går det ikke an å generalisere. F.eks. har jeg hørt meg gjennom store deler av Hamsuns bøker, og disse har jevnt over vært fantastiske som lydbøker - vel og merke når det er Nils Johnson som leser. Jeg prøvde meg med en annen oppleser på August-triologien, men gode gud - det var en lidelse! Så oppleseren har mye å si!

Noen ganger kan en virkelig god oppleser kamuflere en boks manglende litterære kvaliteter. Det har i alle fall jeg opplevd med noe av den underholdningslitteraturen som har kommet på markedet i de senere år. En god oppleser kan nemlig løfte en bok betydelig - og tilsvarende kan en dårlig oppleser maltraktere den fullstendig. Og en sjelden gang har jeg opplevd at en god oppleser ikke hjelper i det hele tatt, fordi boka er og blir elendig uansett.

Et eksempel på en bok jeg tror det var en fordel å høre som lydbok, er Erlend Loes "Fakta om Finland". Veldig morsomt opplest i et heseblesende tempo! Jeg tror ikke jeg hadde klart å lese denne boka selv, fordi Loe bryter omtrent alle de grammatiske regler jeg kjenner. ;-)Det slapp jeg imidlertid å forholde meg til da jeg hørte boka.

Når man sitter med en bok i fanget, har man selvsagt flere muligheter til å stoppe opp og dvele ved enkelte setninger og avsnitt. Samtidig er det ikke noe problem over hode å "spole tilbake" i en lydbok og høre noe om igjen.

Gjenlesing av gode bøker ved hjelp av lydbøker er noe jeg for øvrig vil anbefale! Det tilfører gjerne en bok man har et spesielt forhold til fra før av, noe nytt. For øvrig er det jo mulig å gjøre flere ting på en gang når man hører på lydbøker, og det er denne dimmensjonen jeg synes er så topp med lydbøker! Jeg sier uansett ja takk, begge deler mht. lydbøker og "ordentlige" bøker!

Hva med "Breakfast at Tiffany´s" av Truman Capote? Eller kanskje du har lest den? Ser nemlig at profilbildet ditt er av Audrey Hepburn fra filmen. ;-) Boka er utrolig bra skrevet!

Dette er en bok som virkelig fortjener langt mer oppmerksomhet enn den har fått. Er det flere som har lest den, og som har lyst til å kommentere?

Samme her! Denne vitsen har nok blitt "oppfunnet" som ledd i en ren overlevelsesstrategi! Og falt nok sikkert inn under kategorien farlig humor ... ;-)

Absolutt! Jeg bare merket at latteren satte seg litt fast i halsen ... Samtidig er det jo tatt så til de grader på kornet!

He-he ... Nå fikk jeg lyst til å grave frem gamle dagbøker fra tenårene selv ... Har aldri lest dem etter at de ble skrevet, men de har fulgt med på flyttelass etter flyttelass, på tvers og på langs av Norge noen ganger, fordi jeg aldri har hatt hjerte til å kaste dem. ;-) Tror jeg tenkte den gangen at jeg en gang skulle skrive bok og aldri måtte glemme hvordan det var å være ung! Jeg tenker meg at å lese disse nå vil gjøre meg rimelig flau, ja.

Den utfordringen tar jeg! ;-) Kan bli veldig interessant!

Så artig! Og gledelig! ;-)

Jeg har enda ikke rukket å lese boken din (med det nærmer seg!), og har heller ikke studert litteratur. Likevel våger jeg meg frempå med et innlegg. ;-)

Jeg synes stadig jeg er borte i diskusjoner om bøker der metafor-begrepet utvides til ikke kun å ha den betydningen som du (og jeg med flere!) tradisjonelt har tenkt rundt dette. Jeg var senest borte i dette under lesning av min forrige bok - "Stalins kyr" av Sofi Oksanen (altså hvor en hel parallell historie - hovedpersonens bulimi - kan oppfattes som en metafor i seg selv).

Det må sikkert være litt rart å se hvordan en bok du selv har skrevet, blir gjenstand for hver enkelt lesers egen tolkning, og hvor forhold du sikkert har lagt noe helt annet i, blir oppfattet annerledes. ;-)

For øvrig er jeg enig med deg i at en del metaforer blir så overforbrukt at de til slutt ender opp nærmest som klisjeer. Å være nyskapende på dette feltet er sikkert ikke enkelt. Noen forfattere bruker omtrent ikke metaforer i det hele tatt, men forunderlig nok er det da mange som synes at språket blir for enkelt og ukomplisert og ikke litterært nok. Selv tenker jeg at det finnes mange ulike fortellerstiler og fortellerstemmer, og at spennvidden er enorm. Derfor vil jeg være tilbakeholden med å anse et enkelt språk som lite litterært.

Dette kunne jo vært en egen diskusjon verdt: bruk av metaforer i litteraturen. ;-)

Jeg tror ikke du kommer til å bli skuffet!

Jeg har både lest boka og sett filmen (i omvendt rekkefølge) - og boka er fantastisk! Nå er jeg veldig glad i å lese nynorsk, og synes nettopp dét ga den en ekstra dimmensjon. Hvis du f.eks synes det er tungt å lese nynorsk, kan du jo prøve deg på lydbokutgaven i stedet?

Dette er en morsom-trist bok som jeg rett og slett brenner etter å få flere til å lese! ;-)

Ja, hva er det egentlig med danskene! Godt spørsmål! Det virker som om alt de tar i - bøker som filmer - blir en suksess umiddelbart! "Den lukkede bok" er også en av mine favoritter! Og "Unntaket"! Og for en tid tilbake leste jeg også fornøyelige "Klokken i Makedonia". Den er riktignok litt eldre enn de andre bøkene, men storveis!