Bokelskere.no

Dyrene på gården er misfornøyd fordi de presses til å arbeide mye for lite, og de føler at de lever under slavelignende forhold. Den alkoholiserte bonden følger opp driften svært dårlig; kuene blir ikke melket ofte nok, maten uteblir til enkelte måltider og dyrene har det i det hele tatt ikke bra.

En dag gjør dyrene opprør, jager bonden og mennene hans fra gården, og overtar driften selv. Nokså snart skjønner dyrene at de trenger en leder, og etter en del rivalisering blir grisen Napoleon valgt. Han fremstår etter hvert som enehersker på gården.

I begynnelsen er det mye glede og stor velstand på gården. Ingen trenger å overanstrenge seg, og alle har nok å spise. Men virkeligheten innhenter dem, og igjen oppstår misnøye og murring. Dette møtes med påminnelser om hvordan det var før, den gangen bonden styrte gården og dyrene var ufrie. Problemet er bare at dyrene for lengst har glemt hvordan det egentlig var i gamle dager. Frykten for fortiden er imidlertid så innprentet i dem at de gir seg uten å mukke.

Handlingen i boka har helt klare paralleller til hvordan totalitære samfunn fungerer, og boka er helt klart politisk. Her får vi innblikk i utnytting av maktposisjoner og "folkets" avmakt overfor sin enehersker. Mantraet om at "all animals are equal" endres umerkelig til "all animals are equal, but some animals are more equal".

En fornøyelig og tankevekkende bok, og utvilsomt en klassiker man "bør" får med seg.

Dette er en fremtidsvisjon om hva som skjer når polarisen snart er smeltet og isbjørnene søker sørover. Nærum har lagt handlingen til 2013 og Siv Jensen er statsminister. Isbjørnene utgjør en trussel mot turistnæringen. Og når de for alvor får sansen for menneskekjøtt, begynner uhyggelige ting å skje ...

Tidvis var boka svært spennende, og beskrivelsen av hotellkongen med klare paralleller til en helt umiskjennelig nålevende hotellkonge med påtatte miljøverninteresser riktig så morsom. Men i det store og hele halter boka betydelig. Jeg savnet Nærums velkjente humor, som det var altfor lite av. En svak treer fra min side, takket være en glitrende oppleser.

Hodeløse lik dukker opp i Ny-Guinea, nærmere bestemt i Tanjung. Sistnevnte er liket av den norske etterforskeren som ble sendt dit for å oppklare mordet av en norsk representant for Regnskogfondet. Skarphedin Olsen blir bordret til Ny-Guinea, og Drum blir motvillig overtalt til å bli med.

Etter ankomsten finner Olsen ut at det drives ulovlig hogst av fredet tømmer, og at regnskogaktivistene ikke er veldig populære i området.

Drum får vite at det var nettopp i Ny-Guinea oldefaren hans, navnebroren Fredric Drum, forsvant for mange år siden.

Boka er drivende spennende, og inneholder også et høyst aktuelt aspekt, nemlig utbyttingen av regnskogen. Dette er den tiende og siste boka om Fredric Drum og Skarphedin Olsen, og her faller de siste brikkene på plass.

Mens gourmet-kokken og restauranteieren Fredric Drum er på en velfortjent ferie i Mexico, blir han oppringt av onkelen, KRIPOS-etterforsker Skarphedin Olsen. En venn av Skarphedin er forsvunnet i Mexicos jungel, og fryktes drept.

Mens Fredric og Skarphedin leter etter den forsvunne nordmannen, viser det seg at en massemorder går løs. Fredrics spesielle interesse for blant annet Maya-kulturen blir til uvurderlig hjelp for en heller handlingslammet og udugelig lokal politimann i etterforskningen av drapene. De begynner etter hvert å puste morderen i nakken, med fare for sin egen sikkerhet.

Boka er utrolig spennende og ikke minst interessant. Skarphedin og Fredrics felles interesse for god mat og drikke krydrer boka!

En leilighet i Oslo blir brutt opp etter at eieren ikke har vist seg på flere uker. Det blir gjort funn av store mengder størknet blod, Jerusalem-liljer og noen kryptiske bøker om alkymi. Deretter omkommer et ektepar som følge av en bilbombe. Det viser seg snart at saken har forbindelse med noen nye funn i grotter ved Dødehavet, og hvor det kan stilles spørsmål ved hvem Jesus egentlig var. Fredric Drum og Skarphedin Olsen drar til Isreal og begynner å nøste i saken.

Dette er ikke den beste boka i serien om Drum og KRIPOS-etterforsker Olsen, men den er absolutt spennende.

KRIPOS-etterforsker Skarphedin Olsens kone og datter ble brutalt myrdet for et halvt år siden, og Skarphedin gikk deretter inn i en psykose, hvor han innbildte seg at han var bestefaren Fredric Drum. Nå som han er erklært frisk og er tilbake på jobb i KRIPOS, stiller imidlertid kollegaene hans seg spørsmål om han faktisk er frisk ...

Plutselig dukker det opp et hodeløst lik av en politimann i et hundehus på Oslos beste vestkant. Saken blir erklært som kistesak - den femte i rekken - dvs. at saken for en hver pris må unngå offentlighetens lys. Etter hvert viser det seg at etniske konflikter, nynazister og en gammel majakultur har tilknytning til saken. Men uansett hvor kritisk situasjonen er for Skarphedin Olsen, er hans nese for gourtmetopplevelser i aller høyeste grad til stede.

En spennende og også fornøyelig bok!

Matti vokser opp i Vittula i Pajala, en svensk bygd "in the middle of nowhere" på grensen mot Finland. Nokså tidlig i oppveksten møter han tause Niila, en av fem søsken i en læstadianerfamilie.

Boka består av en samling enkeltstående episoder, hvor vi følger guttene gjennom oppveksten. Sammen opplever de rockens innmarsj, drømmen om å spille i band (som de etter hvert realiserer), Mattis sommerjobb som rottefanger, gjengoppgjør, gryende interesse for jenter, badstu- og drikkekulturen. Vi kommer tett inn på den typiske finske folkesjelen, hvor de fleste er fåmælte slitere.

Historiene er tidvis av litt vekslende kvalitet, men mest med virkelig gode historier. Som da faren etter en tur i badstua skal innføre Matti i mannsverdenen. Matti er overbevist om at faren nå skal gi ham en leksjon i seksuallivets gleder og farer. Istedet blir han innviet i hvem slekta har vært på kant med gjennom de siste generasjonene, og som han derfor bør holde seg unna. Det er ikke mange i bygda som går klar etter farens utlegninger.

Jeg storkoste meg med denne boka, som er både morsom og litt trist. Ofte ble jeg sittende og skratte høyt. Ikke minst pga. selvironien som gjennomsyret boka.

Flere gifte kvinner har forsvunnet i årenes løp, uten at politiet har klart å finne noen lik. Da også Birte Becker blir borte, oppdager politiet med etterforskeren Harry Hole i spissen noen urovekkende fellestrekk mellom forsvinningene, som kan tyde på at det går en massemorder løs.

De forsvunne kvinnene har alle blitt borte rett etter første snefall, og med en snømann plassert i hagene deres.

I jakten på Snømannen, som morderen blir kalt, dras vi som lesere fra skanse til skanse. Hver gang Snømannen synes å være avlsørt, dukker det opp nye momenter som tilsier at han fremdeles går løs. Han blir til slutt meget nærværende i kretsen rundt Harry Hole ...

Denne boka er åndeløs spennende og uhyggelig. Dennis Storhøi leser med en intens innlevelse og med det rette temperamentet!

Hodejegeren Roger Brown har tilsynelatende alt; en bedårende vakker kone han elsker over alt på jord, et nydelig hjem på Oslos beste vestkant og en teft som hodejeger som har gitt ham en uvurderlig suksess når toppstillinger i velrennomerte firmaer skal besettes. Men livsstilen hans koster mer enn jobben hans som hodejeger kan innbringe, og på fritiden sper han derfor på inntektene som kunsttyv.

Roger Brown stjeler kunst fra jobbkandidatene han har inne til intervju. Hele opplegget er så vanntett at intet kan knytte ham til tyveriene.

En dag presenterer hans kone ham for nederlederen Clas Greve. Brown skjønner raskt at Greve er den perfekte kandidaten til en toppstilling han har fått i oppdrag å bestette. I tillegg er Greve eier av et Rubensbilde alle i kunstmiljøet vet har vært borte helt siden krigens dager. Brown går i gang med å planlegge tyveri av Rubens-bildet, men han har undervurdert Greve grovt. Og plutselig befinner han seg i en jakt på liv og død, og hvor det er han som er i livsfare ...

Jeg har tidligere aldri lest noe av Jo Nesbø, men denne boka ga virkelig mersmak. Det var åndeløst spennende hele boka gjennom, og det var umulig å legge den fra seg.

Legen Dario Asfar og hans kone Clara ankommer Nice i 1930-årenes Frankrike. Clara føder sønnen Daniel, og i mens er Dario på en desperat jakt etter penger for å skaffe mat til familien sin. Over alt møtes han med skepsis og fremmedhat fordi han er utlending med et slavisk utseende.

Etter noen år kommer Dario Asfar seg opp og frem, takket være en lukurativ legepraksis som "sjelenes herre". Men til hvilken pris ...

Dette er en besettende roman som setter seg i ryggmargen. Forfatteren var selv jøde og ble offer for nazistenes jødeforfølgelse. Sånn sett er boka også interessant som et bilde på de antisemittistiske holdningene som preget Europa før andre verdenskrig (og som faktisk gjorde det mulig for nazistene å gjøre det de gjorde mot jødene). Némirovskys personskildringer er glitrende, og jeg vil faktisk gå så langt som å sammenligne henne med Dostojevskij.

Anita Nair er en av de siste spennende nykommerne fra India. Etter å ha lest debutromanen hennes "Damekupeen", som var fantastisk, kastet jeg meg begjærlig over denne. "Elskerinne" er en bok om et kjærlighetsforhold mellom en ulykkelig gift indisk kvinne og en vestlig journalist. Nair tar et spennende grep ved at vi får innblikk i alle de impliserte personenes tanker og følelser. En onkel av kvinnen, som hele sitt liv har gått sine egne veier, får også slippe til.

Vi får innblikk i hvilke forventninger kvinnen og hennes ektemann har hatt til ekteskapet, og hvorfor de hele tiden skuffer hverandre. Ektemannen skjønner hva som skjer, men er på mange måter ute av stand til å forhindre det som skjer.

"Elskerinne" når ikke helt opp til debutromanen, men er virkelig lesverdig!

Erik Fyksen driver bensinstasjon av den virkelig gode, gamle sorten. Når bygdas innbyggere trenger filtre og andre utgåtte bildeler til de gamle bilene sine, er det ingen andre enn Fyksen som har det de trenger. Tiden er imidlertid i ferd med å løpe fra Erik, og kommunens planer om å legge om veien truer ikke bare med å ta fra ham levebrødet, men selve tilværelsen hans. Det er bil og motor han kan, og dette lever han ikke bare av, men i aller høyeste grad for.

Gamle rivaliseringer påvirker i stor grad det som skjer. Det store spørsmålet er uansett hvor lenge Erik Fyksen kan stå i mot kapitalkreftene. Har han i det hele tatt noen sjanse?

Det var litt tilfeldig at jeg begynte på denne boka, og temaet er ikke det som i utgangspunktet fenger meg mest. Like fullt likte jeg boka, som i bunn og grunn handler om å miste noe som er trygt og kjært, og hva økt modernisering egentlig gjør med samfunnet vårt.

Mølleren Windisch, kona hans og datteren venter på utreisetillatelse fra Romania, og boka inneholder en pussig sammenstilling av Windisch´ observasjoner før avreise. Overgrep og vold blir skildret på en naken og følelseskald måte, uten bruk av "unødige" adjektiver.

Jeg vet at forfatteren har fått en rekke litterære priser for sine bøker, men selv likte jeg ikke denne boka i det hele tatt. Språket er så nakent, fattigslig og oppramsende i stilen at den i mine øyne ikke fremstår som god litteratur. Når jeg likevel klarte å komme gjennom den, var det fordi den er en tynn liten sak av en bok. Dersom boka hadde vært 100 sider lenger, hadde jeg faktisk ikke giddet å lese den ferdig. Det "beste" jeg kan si om boka, er at den er VELDIG original.

Herta Müller skrev for øvrig denne boka i 1986, dvs. i en alder av 33 år. Hun mottok Nobels litteraturpris i 2009, altså i en alder av 56 år, og det etter å ha skrevet 22 bøker i følge Wikipedia. "Mennesket er en stor fasan i verden" var hennes tredje bok. Jeg vil anta at hun må ha vokst som forfatter i løpet av de årene som har gått siden hun utga sine første bøker. Kanskje forsøker jeg meg på en av de nyere romanene etter hvert.

Hajime er i slutten av 30-årene; vellykket både i privatlivet og i yrkeslivet. Vi får innblikk i to forhold han har hatt til kvinner, og som har betydd noe spesielt for ham. Shimamoto som han mistet kontakten med i 12 årsalderen, og Izumi som han endte med å svikte på verst tenkelig vis. Han kan aldri glemme Simamoto, og minnet om henne forfølger ham.

Hajime opplevde 20-årene som et eneste langt ensomt gjesp, men livet tok en positiv vending da han møtte henne som skulle bli hans kone, Yukiko. Sammen får de to døtre og livet smiler til ham. Men like fullt er han ikke helt fornøyd.

En dag dukker Simamoto opp igjen. Hvor langt er han villig til å gå for å få henne? Og hva får han?

Dette er ikke av de mest spektakulære romanene Haruki Murakami har skrevet. Like fullt fenget den meg fra første side, fordi temaet er så universelt. Murakami skriver veldig godt i all sin enkelhet og det er lett å leve seg inn i hovedpersonenes liv.

En veldig annerledes bok! Forfatteren kan kanskje beskrives som Italias svar på Sveriges Strindberg.

Boka skildrer en ung manns forhold til fire kvinner - ganske absurd. Om det er moren (som har vært død i 15 år), farens vordende kone, en kvinne han har møtt på vei til Roma eller hennes 12-13 årige datter, er alle forholdene preget av seksuelle over- og undertoner.

Jeg kommer til å lese mer av denne forfatteren.

En bok som fikk meg til å få lyst til å lese absolutt alt Ian McEwan har skrevet. Det kommer jeg også til å gjøre.

Handlingen i boka er lagt til en bestemt lørdag, og skildrer den skjøre grensen mellom det gode liv og den totale katastrofe. Boka er relativt tung å lese, uten at dette opplevdes som negativt. Språket er godt, og hver setning så fortettet av meningsinnhold at dette ikke er boka man "harver" over i full fart.

Bakteppet for denne romanen er etterkrigstidens Berlin, en tid som preges av mistenksomhet og generell mistro menneskene imellom. Den unge og temmelig naive engelskmannen Leonard ankommer Berlin for å delta i et engelsk-amerikansk prosjekt, hvor formålet er å legge til rette for avlytting av russerne.

Under sitt opphold i Berlin treffer Leonard den noe eldre, fraskilte Maria og de innleder et intenst kjærlighetsforhold. Leonard rives med, men hans ungdommelige overmot truer med å ødelegge alt.

Ian McEwan er etter min oppfatning en av de virkelig store nålevende forfattere. Og for en gangs skyld er jeg glad for at jeg har mange uleste bøker igjen på en forfatters merittliste ...

En fascinerende roman om hvordan stolthet og selvrettferdighet kan ødelegge alt mellom to mennesker som står på terskelen til å tre inn i ekteskapet ... Og om hvor annerledes alt kunne ha vært dersom drømmer og forventninger ikke hadde blitt kvalt med taushet.

Ian McEwan har en sjelden evne til å formidle og komme tett inn på mennesker som har problemer med å komme tett inn på seg selv. En perle av en bok!

Colin og Mary er på byferie. Byens navn blir aldri nevnt i boka, men det dreier seg uomtvistelig om Venezia. De har vært kjærester i syv år, og selv om de fremdeles er svært glade i hverandre, syder ikke forholdet over av lidenskap. Dagene går, de beveger seg gjennom labyrinter av smug og trange gater, og over utallige broer - gjerne på leting etter en egnet restaurant.

En kveld går de seg bort og støter på Robert og hans kone Caroline. Etter dette blir ingenting det samme. Hvem er disse menneskene og hva vil de dem egentlig? Og hva er det som skjer med Colin og Mary?

Romanen er nydelig skrevet! Mellom linjene i ferieidyllen aner man en uhygge som vokser frem. Fortellingen har noe Roald Dahlsk over seg, uten at jeg vil røpe mer av handlingen. Selv klarte jeg ikke å legge fra meg boka før siste side var vendt.

I svært ung alder mistet Jeremy sine foreldre. Han er ekstremt opptatt av sine venners foreldre - så også da han møter sin kone. Hun har på sin side slitt i årevis med å løsrive seg fra foreldrene sine, og opplever at Jeremys fascinasjon for hennes foreldre setter hennes egen løsrivelsesprosess flere år tilbake.

Da svigermoren June Tremaine ligger for døden, ønsker hun at Jeremy skal skrive hennes biografi. Hun og ektemannen Bernhard har levd fra hverandre i mange år, og det er derfor ikke helt uproblematisk at hun avslører hemmelighetene i deres ekteskap. Gradvis avdekker hun gamle minner. Bernhard forsøker å fritte ut Jeremy, og hver gang sitter vi igjen med spørsmålet om hva som er den egentlige sannheten om deres liv. Junes marerittaktige drømmer om de svarte hundene er lenge myteomspunnet. Hva var det som skjedde?

Vi får også være med på reiser til Polen og til Berlin i forbindelse med murens fall.

Alt i alt er dette en meget vellykket roman, som det er vel verdt å få med seg! McEwan er en glitrende forteller som mesker seg med ordene på en lekende og elegant måte.