Norah siterer Allahs tårer av Rikard Spets (side 517)
01:22, 15. desember 2019 Ingen har det som favoritt.
Vi kan sove fredelig i sengen om natten utelukkende fordi harde menn står klare til å utøve vold på våre vegne.
George Orwell
Norah siterer Allahs tårer av Rikard Spets (side 502)
01:12, 15. desember 2019 Ingen har det som favoritt.
Slutt å sende oss mat ... Dette er Afrika, vi er vant til sult. Stans heller skipslastene med våpen, det er de som dreper oss.
Norah siterer Allahs tårer av Rikard Spets (side 97)
00:59, 15. desember 2019 Ingen har det som favoritt.
Den farligste fienden er ikke den som ligger i motsatt skyttergrav, det er den som står rett bak deg.
Boken er litt James Bond. Det vil si at en mann gjennom utstyr og ressurser klarer overliste en sterkere fiende. Det er en underholdende form for historie. Kanskje noe usannsynlig, men det er helt greit. Ved å velge å tro på historien blir du skikkelig underholdt.
Denne type historie ender som regel bra. Men hvordan forfatteren kan få det til når hovedpersonen sitter fast er alltid underholdende å finne ut av. Du vil ikke bli skuffet over hvordan Adorsen løste floken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Norah siterer Den som forvolder en annens død av Chris Tvedt (side 164)
12:37, 5. desember 2019 Ingen har det som favoritt.
"Den lille gutten er oss alle," sa han. "Vi er alle ensomme. Ingen av oss får det vi trenger. Det er det som driver oss. Det er det som driver verden fremover."
Jeg likte virkelig godt denne boken. Den var lettlest og spennende. Den beskriver hver del inngående og en blir virkelig engasjert i marsjen i Malaysia og utviklingen av Willstown. Noel Stratchen er forteller i det meste av boken. Han får brev fra Jean jevnt og trutt og bruker dem til å beskrive livet hennes. Men i den første delen, mens de møtes i England, er det Jean selv som har fortellerstemmen. Hun forteller Noen om krigsårene mens han prøver å bli kjent med henne. Mot slutten av boken drar han til Australia for å besøke Jean og Joe og barna deres. Da forteller han med egen stemme det han opplever. Noel er Jeans formynder til hun blir trettifem, selv om hun er gift. Men han gir henne de pengene hun vil ha underveis. Det er likevel rart å lese om at en kvinne trenger en formynder så lenge. Stratchen selv forklarer det med at grandonkelen levde i en annen tid og derfor så på unge kvinner på en annen måte.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Norah siterer Fryktens makt av Vebjørn Kroll Selbekk (side 198)
07:52, 30. november 2019 2 har det som favoritt.
Vi får fortsatt høre at det er gale mennesker som står bak de ugjerninger som begås i profetens navn. Man kan godt kalle det en hvit løgn, fremsatt i beste mening, for å beskytte fredelige og uskyldige muslimer, og for å hindre opptøyer og rasisme i den ikke-muslimske flertallsbefolkningen. Men en løgn er det like fullt. Det vet de politiske lederne, og det vet også folk flest, som selv er i stand til å tenke.
Jeg likte virkelig godt NOS4R2. Den var akkurat passe skummel, og med passe mengde fantasy. Den er skikkelig tykk, på 692 sider. Men den er skrevet på et lett engelsk, eller, lett nok til at det ikke kommer i veien for historien og gjør at du må slå opp hele tiden. Nå er jeg ganske vant med å lese engelsk, men lenge slo jeg opp en stor mengde ord i hver bok jeg leste. Så etterhvert trengte jeg ikke det lenger. Så om du ikke er vant til bøker på engelsk, så anbefaler jeg deg likevel å prøve å lese dem. Noen ganger er det veldig fint å lese hva forfatteren skrev uten å måtte gå gjennom en oversetter.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Leste 'Brev fra en vantro' i mars 2011, mens jeg var på Filippinene, et område i verden som er fullt av mange religiøse bevegelser og motsetninger, og der svært mange mennesker tradisjonelt er svært overtroiske.
Vil anta at den er minst like aktuell i dag, da verden fremdeles er full av mange forskjellige religiøse motsetninger.
Jeg vil anbefale denne boka på det varmeste til både unge og eldre som vil filosofere over tro, overtro og vandrehistorier, og som gjerne stiller kritiske spørsmål til alle påståtte "sannheter", og som setter en del spørsmålstegn ved alle våre trosretninger. Særlig vil jeg anbefale boka til yngre mennesker, som ennå "ikke har funnet seg selv", som kanskje vakler mellom tro/ikketro, og som tviler på den troen de har vokst opp med.
Jeg syns boka er meget godt skrevet. Den er både lettlest og interessant.
Det er mange personlige refleksjoner forfatteren kommer med, og det er mange gode refleksjoner også. Det aller meste av det teksten i boka stiller spørsmålstegn ved og de konklusjonene forfatteren kommer med når det gjelder religioner og dogmatiske uttalelser og læresetninger, samstemmer så godt med mine egne refleksjoner når det gjelder disse temaene.
Jeg er av den oppfatning at denne boka med fordel burde kunne brukes i skolesammenheng, som et tankevekkende stoff til diskusjoner og drøfting i f.eks. livssynsundervisninga eller samfunnsfag.
Norah siterer Skjellig grunn til mistanke av Chris Tvedt (side 111)
10:38, 23. november 2019 Ingen har det som favoritt.
Demensen var en virus som tilfeldig slettet data på fars minne, tilfeldig, skånselløst og uten hensyn til hva som var verd å ta vare på og hva som ville være godt å glemme.
Å snakke med ham nå var blitt som å vandre i et ukjent hus, du visste aldri når døren du åpnet førte inn til tomme, ubebodde rom.
Norah siterer Rimelig tvil av Chris Tvedt (side 217)
10:02, 23. november 2019 Ingen har det som favoritt.
Jeg har aldri forstått behovet for å tro. For meg har det alltid vært et svakhetstegn, et uttrykk for at menneskene trenger noe å støtte seg til, en krykke for dem som ikke orker å møte virkeligheten i all sin gru, og all sin skjønnhet.
Norah siterer Rimelig tvil av Chris Tvedt (side 126)
09:57, 23. november 2019 Ingen har det som favoritt.
Jeg lover at uansett hvor dum du blir, skal jeg ikke bruke det mot deg på mandag. Samme hva du gjør. Japanerne har en tradisjon der folk kan gjøre hva de vil i beruset tilstand uten at de blir holdt ansvarlig for det. Det er alkoholen, ikke personen, som får skylden. Vi drikker og innfører et japansk system for kvelden.
Norah siterer Av jord er du kommet av Chris Tvedt (side 106)
13:09, 17. november 2019 Ingen har det som favoritt.
Hun lette i øynene hans etter det som pleide å ligge skjult like under overflaten hos menn som visste hva hun drev med, forakt eller begjær, eller begge deler. Alt hun så var forvirring. Han så ut som en mann som hadde gått seg vill. Det fikk henne til å like ham bedre.
I løpet av de tre første bøkene har vi fått vite mer og mer om hva som skjedde med Jana som barn og hvorfor hun vokste opp hos adoptivforeldre. Det gjør disse bøkene ganske avhengige av hverandre. For å forstå hva som ligger bak Janas angst må man lese dem i rekkefølge.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Boken inneholder Kellys indre monolog og tilbakeblikk på hva som har skjedd og livet hennes. Vi forstår at hun dør. Det vi ikke forstår er hvorfor ikke senatoren kommer tilbake. Dette gjør boken trist og frustrerende. Men den er også godt skrevet og det er fint å følge tankene til Kelly. Joyce Carol Oates bruker skrive tykke bøker, men denne er meget tynn, det vil si bare 149 sider.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Ingenting er selvfølgelig ikke slik det ser ut som, men hva det egentlig er som ligger bak var en stor overraskelse. Det hadde jeg virkelig ikke sett komme. Det er likevel ikke urealistisk, (så langt man kan kalle en thriller realistisk), det er bare så uventet. Så her har du en bok som virkelig vil underholde deg hvis du, som meg, liker å lese om det mørke i mennesket innimellom. Og liker bøker som har “twists and turns” i overraskende retninger.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg så ikke tegnene med en gang. Så da boken snur kom det som en overraskelse på meg. Men jeg liker sånne overraskelser. Denne boken blir til et mørkt og grusomt sted som en ikke kan klare å holde ut. Jeg likte den som en triller selv om jeg foretrekker at thrillere er mørke gjennom mesteparten av historien og ikke bare mot slutten. Denne har høyt spenningsnivå fra begynnelsen og det dekker opp for manglende mørke.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Tvedts kriminalromaner er intelligente og spennende. De gir ikke alle svarene før helt i slutten, så man blir utfordret på å selv prøve å finne morderen. Brenne er en lidenskapelig etterforsker og vil gjerne finne svarene på egenhånd. Så det går ut over de nærmeste rundt han. Når han har en sak så er det saken som betyr noe. Spesielt når det er en sak som ikke er det den fremstår å være.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Iskald anbefales. Matre skriver meget godt og en kan forsvinne inn i historien hennes og bli virkelig underholdt.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Denne thrilleren blir mørkere og mørkere i en skikkelig fin spenningskurve. Jeg synes mange ganger det tar så lang tid før thrillere blir skikkelig skumle. Langt inn i historien, mener jeg. Men det gjelder ikke Venneforespørsel, her kan du kjenne det går kaldt nedover ryggen ganske fort.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Sist sett
