Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Så den store fuglen ikke tar deg av Hiromi Kawakami:
15:25, 15. juli 2021
Dette er en nydelig dystopi. Det var spesielt å merke den japanske stilen i en bok som handler om å bevare mennesket og kunstig intelligens. Men samtidig passer Kawakamis stemme svært godt til denne historien. Noen ganger møter vi bare en person i en gruppe, men vi får også se grupper gjennom flere øyne. Og kanskje aller mest i det å beskrive andre kjenner jeg igjen Kawakami fra den første boken jeg leste av henne. Så den store fuglen ikke tar deg er lettlest, men samtidig er den så full av ideer som kan provosere eller vekke ettertanke. Jeg sitter igjen med en god følelse etter å ha lest den, og synes dette er en vakker bok.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Frode Eie Larsen skriver virkelig god krim. Så ble det kaldt er den 7. boken om etterforsker Eddie Stubb, en etterforsker som ikke er flink med personlige forhold, men som legger hjerte og sjel i å oppklare sakene han jobber med.
Eie Larsen har hatt en distinkt utvikling som forfatter. Språket og spenningsoppbyggingen har blitt bedre bok for bok. I Så ble det kaldt imponert språket virkelig. Det er blitt enda bedre enn sist bok. Eie Larsen skriver konsentrert, direkte og særpreget, samtidig som en føler på en sårbarhet i noen av beskrivelsene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg liker denne serien. Bøkene er ganske tynne og historiene er ganske rett frem, selv om alt det personlige for Charlie tar like stor plass som etterforskningen. Charlie er en likendes person, hun sliter med det hun har opplevd i barndommen og ikke alt hun gjør er like lurt. Men man får godhet for henne likevel. Bøkene er selvstendige når det gjelder krim-delen, men jeg anbefaler likevel at du leser dem i rekkefølge på grunn av historien til Charlie. Jeg tror det må være ganske forvirrende å havne midt i den fortellingen.
Dette er en humoristisk og koselig krimroman. Den handler om mord og etterforskning, men den handler like så mye om forholdet mellom de eldre, livene deres og hvordan de har det på Coppers Chase. Osman skriver virkelig godt og boken er godt oversatt. Dette skal bli den første av fire bøker og jeg ser at den neste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Norah siterer Agent Storm av Morten Storm (side 269)
09:41, 7. juli 2021 Ingen har det som favoritt.
Det er bedre å ha en fiende i nærheten enn en dum venn
Norah som svar til vee singh :
10:18, 28. juni 2021 Diskusjon: vee singh om Terrorens rike hvordan en voldelig sekt fra den arabiske ørken radikaliserte islam av Carl Schiøtz Wibye av Carl Schiøtz Wibye
Nå har Carl Schiøtz Wibye nettopp skrevet ferdig ei ny bok, som kommer ut i disse dager: Et vaklende Europa.
Schiøtz Wibye skriver uten filter basert på sine erfaringer fra utenrikstjenesten.
Den kan forhåndsbestilles her og den tror jeg kan bli interessant å få med seg ...
Tore Kvæven skriver knakende godt!
Fantastisk levende skildringer av mennesker, dyr og natur på Grønland.
Jeg måtte holde igjen og leste så sakte som mulig, for at boka skulle vare så lenge som mulig.
Ble anbefalt denne forfatteren av en venn (husker ikke hvem i farta) og er kjempeglad for at jeg fulgte anbefalingen.
Så jeg anbefaler her boka videre til alle som vil ha en knakende flott leseopplevelse.
Norah siterer Når landet mørknar av Tore Kvæven (side 110)
06:52, 19. juni 2021 Ingen har det som favoritt.
Kinna på den grove steinhella var samansett av fint tilskorne og nøyaktig samanfatta bordbitar. Stramtsitjande, breie vidjer heldt dei saman. Ein gong for lenge sidan, då vidjene framleis var friske og lukta av søtleg sevje, hadde dei vore splitta på langs og surra i ringar om kinna, og endene deira hadde vore fletta inn i kvarandre, i slike mønster som tradisjonen kravde. Så hadde dei tørka, og som alt anna som har levd og som tørkar og som mistar sitt livsvatn, som sener og skinnreip, slik drog også vidjene seg saman og hardna. Og i dette sitt siste famntak hadde dei knua kinna så hardt at det var som om hennar mange stykke av treverk hadde vakse saman og vorte til eitt.
Norah siterer Når landet mørknar av Tore Kvæven (side 112)
06:37, 19. juni 2021 2 har det som favoritt.
Som sol kan glitra i ein bekk av smeltevatn om våren, slik glitra det i auga hennar, og han såg inn i denne glitringa, og det utrygge var borte i han.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Nattsvarte roser av Margit Sandemo (side 148)
17:32, 4. juni 2021 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Säg, hvarför är du så ledsen i dag,
du, som som alltid är så lustig och glad?
Och inte är jag mera ledsen i dag
än när jag tyckes dig lustig och glad;
ty sorgen har nattsvarta rosor.
I mitt hjärta der växer ett rosenträd,
som aldrig nånsin vill lämna mig fred.
Och på sjelkarne sitter det tagg vid tagg,
och det våller mig ständig sveda och agg;
ty sorgen har nattsvarta rosor.
Men af rosor blir det en hel klenod,
än vita som döden, än öda som blod.
Det växer och växer. Jag tror jag förgår,
i hjärtträdets rötter det rycker och slår;
ty sorgen har nattsvarta rosor.
Jeg anbefaler hele denne trilogien. Den første er i grunnen ganske hjerteskjærende i sin mishandling, bok to får deg til å tvile på det du leste i bok en, og bok tre snur opp ned på alt sammen. Bøkene beskrives som moderne klassikere og hevder sin rett på enhver liste over det beste som er skrevet. De er tre tynne bøker, og altså vel verd å bruke litt tid på.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg anbefaler hele denne trilogien. Den første er i grunnen ganske hjerteskjærende i sin mishandling, bok to får deg til å tvile på det du leste i bok en, og bok tre snur opp ned på alt sammen. Bøkene beskrives som moderne klassikere og hevder sin rett på enhver liste over det beste som er skrevet. De er tre tynne bøker, og altså vel verd å bruke litt tid på.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg anbefaler hele denne trilogien. Den første er i grunnen ganske hjerteskjærende i sin mishandling, bok to får deg til å tvile på det du leste i bok en, og bok tre snur opp ned på alt sammen. Bøkene beskrives som moderne klassikere og hevder sin rett på enhver liste over det beste som er skrevet. De er tre tynne bøker, og altså vel verd å bruke litt tid på.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
The Humans er en fornøyelig roman. Som flere av Haigs bøker krysser den litt mellom sjangere. The midnight Library var både en roman og en fantasy, mens denne har elementer vi ville kalle sci-fi. En roman som krysser sjangere på denne måten kan vi også kalle magisk realisme. Tenk på Haruki Murakami. Han har elementer i romanene sine som ikke tilhører vår verden. Det samme med Haig.
Jeg anbefaler The Humans som en fornøyelig roman. Den er litt humoristisk, litt romantisk, litt sci-fi og litt filosoferende. Men det funker.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Norah siterer En tilfeldig nordmann av Lars Saabye Christensen (side 203)
09:13, 17. april 2021 Ingen har det som favoritt.
Når man skriver i skrivende stund må man stadig regne med at noe uforutsett vil skje. Det er det eneste man kan være sikker på. Man må ta høyde for alt. Fortiden vet man stort sett hvor man har, hvis det ikke kommer noen idealister og vil omskrive den; fremtiden kan man gjøre hva man vil med, i det minste i tankene, men øyeblikket er umulig å kontrollere. Det er derfor så mange dessverre ønsker å leve i øyeblikket. De ønsker å miste kontrollen. De kaller det frihet.
Norah siterer En tilfeldig nordmann av Lars Saabye Christensen (side 180)
09:31, 22. mars 2021 Ingen har det som favoritt.
Er redselen for å gjøre feil så lammende at vi heller gjør ingenting? Å gjøre ingenting er snart den eneste måten å være på den sikre siden.
Norah siterer En tilfeldig nordmann av Lars Saabye Christensen (side 179)
09:12, 22. mars 2021 Ingen har det som favoritt.
Det ene opprøret ville følge etter det andre, akkurat slik det også er i politikken, når måteholdet er lagt til side og fornuften er byttet ut med følelser.
Når du står i dritt til halsen, er det smart å ikke henge med huet.
Norah siterer En tilfeldig nordmann av Lars Saabye Christensen (side 133)
10:38, 21. mars 2021 Ingen har det som favoritt.
Som tidligere byråkrat visste Gordon Mo, i likhet med Platon før ham, at enhver regjeringsform vil gå under når den overdriver sitt grunnprinsipp. Byråkratiet vil for eksempel sprenge seg selv hvis man ikke begrenser antall byråkrater. Det samme gjelder mennesket. Hvis vi ikke begrenser oss går vi i oppløsning. Ens eget beste er ikke alltid det beste, hvis det ikke formuleres med måtehold.
Det finnes ingen hæppy ending, men det finnes øyeblikk av meningsløs lykke, og hvert av de øyeblikkene kan være det siste, så hvorfor ikke synge av full hals. La verden få vite. Og så la livet - eventuelt døden - slå deg til marken en annen dag.
Sist sett
