Bokelskere.no

Hverdagen i Hebron var ofte preget av rutiner, men i enkelte perioder kunne det bli intenst. På det verste under kamper mellom militante muslimer og israelske soldater hadde vi skuddsikre vester i leilighetene.
På en gjennomsnittlig dag var derimot steinkasting det største irritasjonsmomentet. En gang ble vår patruljebil raskt omringet av palestinske gutter i alderen 8-13 år. De pepret oss i løpet av sekunder med sore mengder stein. Bakruta på bilen, som var av glass, ble smadret. Siderutene var heldigvis av plast som ikke knuste. Hvis de hadde vært av glass ville vi trolig havnet på sjukehus. Disse palestinske guttungene kastet stein mest som en sport. Palestinerne får mange barn og mottar økonomisk støtte fra europeiske skattebetalere.
De jødiske bosetterne i Hebron var blant de få israelerne jeg ikke likte. Militante jødiske bosettere er et lokalt problem. Militante muslimer er et globalt problem. Selv om jeg også hadde noen positive opplevelser bidro mine samlede erfaringer til å styrke min skepsis mot islamsk kultur. Islamske militante grupper som Hamas fremmer en jihadistisk ideologi som representerer en trussel mot verden, ikke kun mot Israel.

Enkelte har antydet at angrepene den 11.september var det store vendepunktet for meg. Dette er altfor enkelt. Jeg var gradvis blitt stadig mer kritisk til islam og islamsk kultur alt før denne datoen. Mange små og store hendelser bidro dessuten til denne utviklingen etterpå, i tillegg til mine selvstudier på temaet.
Likevel, å bo i den største byen i den arabisktalende verden 11.september 2001 var definitivt lærerikt. Det som sjokkerte meg mest med disse jihadistiske terrorangrepene utført av arabere var ikke at mange muslimer hater USA og den vestlige verden. Det visste jeg allerede. Det som sjokkerte meg mest var i hvilken grad vestlige politiske eliter og massemedier befant seg i en tilstand av fornektelse om dette faktum.
I vestlige aviser kunne jeg lese påstander om at alle normale arabere visstnok var veldig lei seg for disse angrepene på tusenvis av sivilister. Jeg kunne se med mine egne øyne at det de hevdet hjemme ikke var sant. Regimet til Hosni Mubarak innførte et portforbud over det sentrale Kairo, hvor jeg befant meg på den aktuelle dagen. Jeg antok at dette ble gjort for å hindre spontane offentlige feiringer blant lokale muslimer, slik enkelte palestinere gjorde på samme tid. Noe slik ville ha sett veldig dårlig ut for Egypt, en "alliert" nasjon som mottok milliarder av dollar i amerikansk bistand.
Ahmed Akkari, en tidligere radikal muslim i Danmark, husker selv hvordan mange muslimer var glade og feiret angrepene i september 2001. Ikke i Midtøsten, men i Skandinavia og Europa.
Jeg anså disse jihadistiske angrepene som en åpen krigserklæring, ikke bare mot USA men mot vestlig sivilisasjon. Likevel syntes den vestlige verden å være i psykologisk fornektelse over dette faktum.

Man må føre gjennom tåke hvis man ønsker å lede og villede den som allerede forvalter absolutte sannheter.

Mennesker er uberegnelige, tenker hun. Det er ikke mulig å spekulere i hvem som makter å effektuere syke idèer.

Det er nettopp den type vitner vi er avhengige av, sier hun. - Mennesker som vet hva som skjer rundt dem. Nabokjerringer.

Jeg har forsøkt mange ganger å stille Ahmed vennlige, men kritiske spørsmål. Jeg liker ham, kanskje fordi jeg gjenkjenner litt av meg selv og hvordan jeg tenkte før i ham. Før vårt siste møte håpet jeg å kanskje få ham til å se ting på en litt annen måte. Jeg må bare oppsummere at jeg har mislyktes. Jeg når ikke frem. I hans univers er det ikke rom for tvil. Vi er som fremmede for hverandre.

"Kristne tenker at Jesus ofret seg for alle. Deg også." Jeg peker på ham.
Det er ikke på samme måte i islam, der man trekker et skarpt skille mellom samfunnet av de troende og de vantro. Jeg merker at argumentasjonen ikke gjør inntrykk. Han reflekterer ikke over det jeg sier. For ham er det en selvsagt ting at muslimer står i en klasse for seg selv. Over oss andre.
Kanskje er vi her ved kjernen av det som er problematisk. Ikke bare i den radikale islamistideologien, men i hele det islamske tankeuniverset, Leser vi Koranen ser vi hvordan man gjennom hele teksten trekker grenser mot de vantro.

Mange radikale islamister misliker sterkt å bli kalt radikale. De mener at det er de som representerer den riktige islamtolkningen og at det kun finnes èn slik tolkning. Derfor finnes det hverken radikale eller moderate muslimer.

Særlig aggressive og frekke manerer ser ut til å være vanskelig å legge fra seg, selv om skjegg og bønneteppe er på plass.

Det er ikke tilfeldig at en del av personene i dette miljøet er tidligere straffedømte. Tvert imot rekrutterer radikale islamister bevisst personer som har bakgrunn fra belastede miljøer. For noen kan det å bli en del av en radikal islamistgruppe være en utvei fra et kriminelt liv.
"Vi kan nå ut til dem på en annen måte enn moskeene fordi vi selv har bakgrunn fra de samme miljøene", sier en toneangivende radikal islamist.

Så forklarer han hvordan islams regler gjør at utroskap ikke lenger burde forekomme. Er du lei av kona, kan du skille deg, og du kan ha mer enn en kone. Samir fremhever hvordan islam gir menn et større spillerom for å bytte partner enn andre religioner.

Islam er en religion basert på mer enn bare tro. Her er det gjerninger som kvalifiserer mennesket til janna, paradis. Den beste gjerningen han kan gjøre er å bidra til at det norske samfunnet skal bli styrt etter islamske lover, føler Samir.
"Demokrati er jeg imot. Jeg vil ha sharia. Det er en obligatorisk del av islam at man vil ha sharia og jobbe for det."
Ifølge klassisk islamsk lære er sharialovene fra Gud. Koranen og fortellingene om profetens lære, hadith-litteraturen, danner grunnlaget for islamske juridiske tolkninger. De viktigste tolkningene ble gjort i hundreårene etter at Koranen ble åpenbart, og de fleste muslimer er i dag enig om at loven er ferdig tolket.

Som ung var jeg selv inspirert av marxistisk ideologi. Islamisme er ikke helt ulikt. Det er et ideologisk system der islam og Koranen har et svar på absolutt alt. For den som lar seg oppsluke av dette universet er det fullkomment perfekt, logisk og uangripelig. Jeg blir nysgjerrig. Finnes det mennesker i Norge som mener det samme? Åpenbart. Hvem er de?

Raad til fattige husmødre

Kast aldri en tørr brødskorpe.
Kast aldrig den mindste fleskesvor.
Naar sæbestykket blir bare en smule, saa læg det paa en flaske og hell litt vand paa. Fyld paa vand for hver ny smule. Ryst flasken av og til. Dette kan du bruge til haandvask og smaavask.
Kast aldrig en farvet garnstump. Du kan karde stumpene og blande dem i ulden, til lyst, farvet garn.
Kast ikke udslitte silkestrømper. Klipp dem opp i remser, strækk og nøst dem. De kan hekles til sengeforlæggere eller lignende.
Kast aldrig tøilapper. De som er for smaa til at veves, kan bruges i lappeteknik eller lurveryer.