Bokelskere.no

Det er en svakhet jeg har. Leser alltid et sted mellom 2-5 bøker samtidig, med mindre en bok virkelig fenger meg. Usikker på om det er en god eller dårlig ting.

Jeg liker veldig godt, og er i stor grad enig med din observasjon at jo mer privat teksten er jo mer allmenngyldig blir det. Jeg var tidligere en storleser av litteratur, men de siste 2-3 årene har det stått stille med mange avbrutte lesninger, men med Knausgård har jeg regelrett slukt både Min Kamp 1 og nå straks ferdig med Min Kamp 2, og ikke vet jeg hvordan jeg skal klare meg frem til 8. desember da Min Kamp 3 kommer...

Jeg er også spent på om han kommer til å holde nivået i hele 6 bind og hva han skal skrive om. Såvidt jeg har forstått og lest meg til så skal bind 3 utelukkende handle om barndommen og oppveksten - det kan bli spennende, men mye er skrevet om norsk oppvekst før.

Når det gjelder din vurdering av MK2 som bedre enn MK1 så er jeg enig, selv om jeg opplever MK2 som mindre "stram" i komposisjonen enn MK1. Men MK2 er mer interessant enn MK1 med sin allmenngyldighet som du trekker frem. Jeg liker spesielt godt balansen mellom det essayistiske og de hverdagslige deskriptive betraktningene han gjør, og hans evne til å rett og slett sette ord på de mest hverdagslige opplevelser og erfaringer. Mesterlig.

Dette var min første Levi-bok, så jeg er ikke sikker gitt. Men kan det være i novellesamlingen Feber fra 2002?

Han lever nå opp til forfattermyten nå endelig. Det skal han få lov til ;-)

Jeg forstår kritikken og henviser til Nils Gullak Horveis bloggkommentar her, men samtidig så er Knausgårds prosjekt å gå så tett på livet som mulig og det han presterer er stor litteratur, men det er helt klart meget risikabelt. Men på den annen side, det er en god del annen spekulativ aktivitet som opererer på et langt stusseligere nivå og arena enn dette når det gjelder intimitetstyrranni. Dette er det klasse over, og de gangene det ikke er det, så er det utført med en penn så sylskarp at jeg blir revet med - kall meg svak, men jeg frydes.

Må få lest "Skråninga" kjenner jeg. Jeg ler og gråter om hverandre i min lesning av Min Kamp. At det er nesten 10 år siden jeg leste debutboken hans Ute av verden og bel henrykt av samtidslitteratur er rart å tenke på. Knausgård har et blikk og en observasjonsevne som tangerer de fleste, og refleksjonsevnen i de essaysistiske partiene er en fryd å lese.

Har kommet godt i gang med denne, men den har liksom ikke tatt av ennå, men jeg kjenner en dragning mot å fullføre den. Men akkurat nå har Knausgårds Min Kamp fått forrang...

Hørt mye bra om denne. Burde nok ha lest den på engelsk kanskje. Men synes allikevel at elskovsscenene i åpningskapittelet er noget klisjepreget, håper ikke det vedvarer.

En veldig god hyttebok eller dobok har jeg funnet ut - en husker ting en har glemt og kommer på bøker en bør få lest. Anbefales.

Jeg leste tidligere i høst Tomas Espedals Gå eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv og tenkte at jepp, der var den, det var dette jeg skulle skrive da jeg var 20, da jeg var 25 og vurderte da jeg var 30, og så i mitt 32 år så kom jeg over denne og tenkte, jepp, det er godt andre gjorde dette, for dette var fabelaktig.

Fått samboeren min i gang på Min Kamp 1, mens jeg holder på med Min Kamp 2. Er redd det kan koste meg en eksamen, men det er det pokker meg verdt. Det er rett og slett bevegende, brutalt og vakker litteratur han har begått. Gleder meg til å se de store linjene i 6-bindsverket til slutt. Det kan jo gå veldig galt...

Jo Nesbø har fått tre av mine bokhatende venner til å lese og sette pris på litteratur så har kun godt å si om hans bøker selv jeg overhodet ikke er interessert i å lese noe av det han har skrevet.

Knausgård derimot - det er litteratur større enn livet. Snart ferdig med Min Kamp 2 og kan knapt vente til 8. desember. Det er lenge siden sist jeg hadde det sånn.

Nettopp ferdig med Min Kamp 1 og minst ti år siden jeg har vært så rystet og oppslukt av ekstremt vakker og brutal litteratur. I gang med Min Kamp 2 umiddelbart.

Formidabel lesning selv om jeg ikke ennå er halvveis. Knausgård er en kompromissløs forfatter. Stor litteratur - holder det i 2500 sider???

Meget innsiktsfull og rik bok om Japan og den japanske kulturen med inngangsport om de særegne kunstartene som kabuki og kalligrafi. Perspektivet til den kunnskapsrike og kunstsamlende forfatteren kombinert med førsthåndserfaring gir betraktningene tyngde.

Levi vet å sette ord på følelser som ikke så lett lar seg temme for oss menn og nybakte fedre. Kapitlene om samtaler med sine barn med utgangspunkt i musikk og hverdagsopplevelser er best. Liker godt de språklige bildene og flyten i de korte historiene.

"Jeg føler meg aldri mer til stede, føler aldri større fred enn når jeg ser et barn sove. Og jeg tenker at det jeg ønsker meg til jul, det går ikke an å pakke inn i noe papir."

Som en mangeårig Murakamifan var jeg både avmålt før og etter lesningen av denne, tja, hva skal man kalle det, treningsdagbok? For det er nettopp det boken er. Haruki Murakami, forfatteren, gjør rede for sin store lidenskap; løping, og da spesielt maratonsjangeren. Han sammenligner idretten med romanskriving og har en og annen interessant betraktning rundt nettopp dette. En likefrem bok, men ikke noe must hvis man tidligere har latt seg begeistre av Murakamis tidvise mesterlige penn.

En alldeles praktfull bok om gleden av bevegelse, gleden av å gå, gleden av å reise til fremmede steder og gleden over å filosofere over livets videverdigheter som det å eie, det å bo og det å forplikte seg. Dette er boken jeg selv skulle skrive, men aldri fikk til.