Slik kan det ikke gå lenger; kom la oss kaste disse amerikanske hellige på sjøen; eller la oss i det minste håne disse treskivene som de dytter langs dekket; jeg vet, det er en alvorlig synd, men så ble det iallfall moro! Og la oss gå og drikke for at opprørets onde ånd skal fylle oss; og bredt skrevende og strammende våre belter, sparker vi deres skiver og kaster utover deres ringer: gå og legg dere, hellige, her er det folk som skal ha lengre forhandlinger med aftenen , med havet, med himmelen, med stillheten og så videre: Se til å forsvinne, ellers vil det skje noe.
Men det skjedde ingenting, for på norske båter serveres det ikke alkohol. "

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Videre er det et rokokkoteater der, som den fyrrige kong Gustav III bygde, der han opptrådte og skrev stykker og laget utkast til kostymer; men som kjent , vi kunstnere og forfattere opplever sjelden takknemlighet, og derfor ble kong Gustav stukket ned på et ball av en eller annen adelsmann."

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Takk, Lillevi!
Har allerede kommet godt inn i boken. Når en forfatter viser slik skrivekunst er det slett ikke vanskelig. Og Capek som tegner?: Aldri har jeg sett Danmark tegnet så gjenkjennelig og overbevisende med så få streker. Med datidens penn og blekk er også dette en stor prestasjon. Han kunne drevet det til noe virkelig stort også som bildende kunstner! Gleder meg til fortsettelsen. Jo, dette er sparket jeg trengte til å komme i lesemodus igjen! Glimrende, Lillevi!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Lillevi, jeg takker for din flotte omtale. Som jeg skal lese ,mer nøye etter selv å ha lest boken. Er nettopp kommet i gang med den nemlig. Og det er deg jeg har å takke for at jeg gikk til anskaffelse av denne boken. Visste ikke om den før du nevnte den i et tidligere innlegg.

Av Karel Capek har jeg lest Salamanderkrigen. En bok som gjorde et spesielt og varig inntrykk på meg.
Så nå altså: En reise til Norden.
Foreløpig hefter jeg meg ved de tre siste linjer av det du her skriver (så leser jeg resten mer nøye når jeg er ferdig med den).
At du anbefaler den og sogar på det varmeste og bruker ordet kostelig teller mye for meg. Såpass at det nok setter fart i lesingen vil jeg tro. Noe som går trått for tiden også hva gjelder annen lesing. Foreløpig sier jeg: "Og takk for dett".

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hei, Lillevi! Jeg la den i hyllen for dem jeg skal lese på ny med det aller første. Og jeg garanterer: Også du vil finne "Trompeten" verdifull,en som gir deg god følelse, for å bruke dine egne ord. Den kan ikke sammenlignes med noe annet, den er genuin! Gi deg tid.Den må nytes.
Ellers takk for god respons.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Rart med slike klassikere. De kommer stadig ut på ny. Og jeg som trodde jeg hadde en heller ny utgave. Min er nemlig fra 1907! Også med tegninger av Th.Holmboe og med latinske bokstaver og ordforklaringer. Min er på et annet forlag, nemlig H.Aschehoug & Co (W. Nygaard), KRISTIANIA anno 1907. Lenge siden jeg har bladd i den- for jeg trodde til nå den var med gotiske bokstaver (som jeg hadde foretrukket ved et sånt gammelt verk!). Hadde jeg ikke trodd så feil hadde jeg sendt deg den, Lillevi! Har lest den nemlig og det grundig. Etter slitasjen må andre ha gjort det før meg. Erindrer den likevel som høyst leseverdig tekst. Lykke til med den ! (også.)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Først Marit: Godt å ha deg "tilbake". Og selv om jeg muligens i min omtale dykket for dypt i materien denne gang, vil jeg påstå du kommer med en bedre omtale av boken. For jeg vet ikke om jeg hadde den riktige gleden av boken, eller om jeg ble påvirket av at jeg parallelt støttet meg til biografi om Dostojevskij under lesingen. Det er ikke alltid det lureste , men jeg syntes både denne og den andre "onkel"-boken for det første var lite dostojevskijske , begge skrevet samme år og begge lite vektlagt av forfatteren selv. Du har rett i at dette ikke bare fremstår som ren forviklingskomedie, etter min mening er den det så avgjort. At jeg ikke kunne glede meg helt, var en irritasjon som hele tiden lå i veien , nemlig frekkheten til denne Foma. Og verre kanskje, at fortelleren og andre lot denne psykopaten få holde på! Det ble liksom for dumt. Jeg forstår godt at du (som jeg) måtte bare scrolle lett gjennom deler av teksten, for der blir utvilsomt en del stoff som ingen betydning har, men som likevel viser forfatterens skrivekunst. Og for meg er den alltid viktig. Du nevner tidsforløpet , og det er vel mest ulikt Dostojevskij både i tidligere og senere verker. Det er som han i begge disse "onkel" bøkene prøver å finne en ny vri for sin måte å komponere en roman (eller fortelling) på. Jeg glemte å si i min (alt for lange) omtale at Gogol var hans store forbilde, og denne forfatter anses ofte som " de gamle russeres" store humorist og komediant fremfor noen, men her ser det for meg(!!) ut som Dostojevskij ironiserer aldri så lite med dette hans forbildets produksjon: Da sikter jeg i særlig grad til Gogols "Revisoren", som jeg ikke har lest riktignok, men sett fremført på scenen hele tre ganger på forskjellige teatre. Jeg er sikker på at om noen hadde dramatisert denne boken her om "Exellensen"(En kan forstå titelen på norsk ved førsteutgivelsen) -og før utgivelsen hadde fremført den som et stykke av Gogol, ville neppe svært mange i samtiden kommet i tvil! Jeg innrømmer, Marit at mitt terningkast også her er påvirket av min begeistring for forfatteren, og det er dessverre ikke første gang så skjer. Det blir garantert heller ikke den siste gang. Så ditt terningkast er nok mer "edruelig" Marit! Jeg innrømmer gjerne det. I det hele tatt kunne jeg ønske jeg selv så raskt kunne sette fingeren på det sentrale i en bok.

Marit, jeg takker deg for å holde ord med hensyn til å gi lovet respons etter egen lesing , men særlig fordi du gir en meget god omtale ! Som sagt før : Godt å ha deg on-line igjen!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Lillevi! Flott. Her viser du oss ved din oppfinnsomhet og evnet til ikke å gi opp hvordan man finner "gamle" omtaler fra et av medlemmene. Nå vet vi alle det. Flott :Takk skal du ha. Jeg skal nå jakte på "En reise til Norden", har satt mine hjemlige hjelpere i sving med det så regner med at det vil bære frukter. Så kan vi på en eller annen måte her på våre sider, diskutere den. Alt til sin tid. Jeg har så mange planlagte bøker på en privat liste, den ser ut til bare å bli lengre enda jeg leser og leser. Synes jeg. Bare i mine egne hyller baller det på seg. Leser nok senere enn før, det er som konsentrasjonen taper seg med årene, rett og slett fordi jeg i stigende grad ser ut for å måtte konsentrere meg om flere ting på en gang. Men nysgjerrigheten etter nye opplevelser er stadig en drivkraft. Nå i kveld fikk denne nysgjerrigheten meg til å "lukte" litt på en roman av August Strindberg, som har stått på stedet hvil og glant på meg i samme hylle i årevis. Det førte til at jeg slukte et par kapitler i en fei, og er vel dermed i veg med å lese en bok utenom planen min, nok en gang! Men, Capeks reise til Norden skal jeg nok få tak i. Den vil bli lest ! Takk for ditt svar, Lillevi!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Lillevi! Jeg skrev en omtale av "Salamanderkrigen" for ca 1 år siden. Om det var en god omtale vet jeg ikke. Det jeg derimot vet at denne boken for meg var en lese-opplevelse av de sjeldne og omtalen ble skrevet på en bølge av begeistring. Oppdaget en ny stor forfatter ! Nå får jeg på grunn av dine ord her veldig lyst til å lese "En reise til Norden". Igjen et eksempel på hvordan dette forum kan skape gode forbindelser. Til forfattere. Og til bøker. Takk skal du ha!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dette var det jeg kaller elegant, Kjell-G! Kan ikke minnes å ha sett noe lignende før ?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En beskjeden person, men en meget , meget god forfatter ! Men der er en tid for alle, likevel er det sørgelig!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det synes jeg absolutt du skal gjøre, Lillevi. For den tittelen vet vi eksisterer! Og boken skulle det være artig om du leste og ga oss dine synspunkter. NB: Alltid klokt å "lytte" til Marit! For selv om jeg har boken, vil jeg gjerne ha denne utgaven som er i nyere norsk språkdrakt, og muligens av en annen oversetter. Min nysgjerrighet skaper fort nye behov for hyller her i huset! ( Nylig sukk fra "Parnasset". )

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Takk for tilbakemelding og fine ord, Lillevi. Som du nå ser hjelper Marit oss videre angående alternativ tittel. Et godt eksempel på hvordan bokelskere kan og vil hjelpe hverandre. God helg også til deg!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hei Marit og takk. For nå hjalp du sikkert mange til å finne denne ("glemte") boken. For jeg tror du må til 1945 for å finne "min" tittel og det kan bli vanskelig for de fleste skulle jeg tro. Men, ikke rart jeg ikke fant den på søk, da Menneskene ikke var med i dette. Kjært barn o.s.v. Forresten leste jeg i min pure ungdom "Raskolnikov" og nokså sent gikk det opp for meg at de fleste utga den som " Forbrytelse og straff ".
Ikke at jeg får noen betaling av Solum forlag, men meg forbauser det lite at du fant den blant deres utgivelser. Faktisk var du årsaken til at jeg endelig somlet meg til å komme med denne omtalen fordi du i går meldte at du ble borte fra nettet i to uker! Vil gjerne ha deg med når jeg "lanserer" noe. Håper bare at ditt "fravær" skyldes ferie og fornøyelser, ikke mer alvorlige ting.
Uansett jeg er enig med deg i at du først leser boken ferdig og lar den synke noe før du går løs på mine betraktninger om den. Takk i alle fall, Marit.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne bok kom ut i 1859 i likhet med "Onkels drøm" , som den ofte forveksles med fordi det er Achehougs utgave fra 1945 som bruker denne tittelen"Min onkel og hans exellense", mens Dostojevskij vitterlig kalte den "Selo Stepantsjikovo" altså" Landsbyen Stepantsjikovo" som kan være en rettesnor for dem som vil lete etter senere norske utgivelser.
Mens "Onkels drøm" (som jeg skrev en omtale om for nesten et år siden) nærmest er en farse, er også denne preget av komikk , dog på et tragikomisk plan, at jeg velger komedie er fordi det hele tross mange viderverdigheter ender godt.
Her får vi se godseieren på hans gods, i de opprinnelige patriarkalske forhold og gir et annet bilde av livegenskapet enn det som vanligvis fremstilles i litteratur fra denne tiden, ikke minst hos Gogol (som var Dostojevkijs store forbilde) . Her fremstiller forfatteren at det også fantes lyse sider i denne "institusjon " : Uhyrer og sadister hørte til unntagelser blant godseierne , selv om det er den slags typer som oftest fremstilles i litteraturen ( den del jeg har lest i det minste) , hvor pryl og hensynsløs utbytting. I sine to bøker fra 1859 og særlig i denne mener Dostojevskij at godseieren på den tiden mer ligner den "hjertegode" onkel han gjør til helt her, eller også som en annen karakter i boken, den makelige , likeglade Batchesjéjev som skjeller tjeneren huden full , men "elsker ham". Og det sies at der virkelig fantes mange livegne som bokens gamle Gavrila, som forenet abslouttt lojalitet mot sin herre med selvbevissthet og verdighet. Men i dette lysere forhold i livegenskapet mellom herre og tjener som skildres her, er en ond ånd trengt seg inn, og det i karakteren Foma Fomitsj Opiskjin , en mislykket forfatter, tigger og snyltegjest. En kunne si med rette" En dumrian finner alltid noen som er dummere og som beundrer ham" (Russisk ordspråk). Som i Onkels drøm viser denne boken her hvilken merkelig vitalitet og hvilket oppkomme av humor den store tragiske dikter også har vært i besittelse av : For en spennvidde denne eminente forfatteren hadde! Ensidig "dom": Her viser Dostojevskij en annen side ved seg enn de fleste ellers er vant til å se ham" (fra samtidige litteraturanmeldere) , og jeg gjentar : spennvidde. MAn vil nok si dette er en ualminnelig humørfylt satire, en komedie fordi den har en lykkelig utgang, likevel: for meg en tragikomedie. For!: den er samtidig en dyp alvorlig bok og jeg drister meg til å si; en profetisk bok. En charlatan , en legpredikant-type og falsk profet terroriserer en del skikkelige, godtroende mennesker mennesker og tumler med menneskeskjebner som han finner or godt. Den lodder faktisk -etter min mening- så dypt i den russiske psyke at den simpelthen foregriper en verdenshistorisk situasjon: Rasputin ved det keiserlige hoff under første verdenskrig. Bare det at hos Dostojevskij er en forholdsvis uskyldig privatlivets tragi-komedie eller simpeltehen komedie (som før sagt av meg, for det ender jo godt!), er her blitt til en skrekkeølig tragedie som spilles for historiens scene . Det er på ingen måte min mening å si at de enkelete personer i det ene og det andre tilfelle er lik hverandre- Rasputin var virkelig en demonisk skikkelse, Fomá er en tåpe og nærmest et null å regne. Men konstellasjonen av dramaets personer viser likhet: I begge tilfeller er det en sterkere vilje som gjennom en hysterisk kvinne innvirker på og fullstendig tyranniserer en svak man. Og det en mann som både hadde all grunn og all rett til å opptre som herre og ta kommandoen. Men som ikke var i stand til å slå i bordet og sette "pakket" på plass.
Joda, jeg innser jo at dette er helt utenfor å komme med slike sammenligninger jeg her tillater meg, fordi vår kjære forfatter Fjodor Dostojevskij i 1859 umulig kunne se verken første verdenskrig eller livet i det keiserlige hoff på en tid da han forlengst var død (1881), likevel likheten er påtagelig og slående (for meg, gjentar: for meg!).
La meg også legge til at jeg for min del ikke kan unngå å legge merke til at det er en overmåte besk og forferdelig viten om menneskene som er nedlagt i denne tilsynelatende så muntre satire. Det synes som Dostojevskij ennå ikke var i stand til å bære sin viten , han kunne liksom ikke tale fritt ut om det han så når han gransket menneskesjelene , derfor pakket han det inn i den forsonende "bås" som heter humor. Og selvfølgelig måtte på dette tidspunktet , sluppet fri fra straff , men likevel overvåket, nøye seg med kun å antyde de problemer , som han i senere tid i hvert fall synes å kunne stille helt klart. Typisk i så henseende er den måten han kretser rundt Fomá som et psykologisk problem og faktisk drøfter de unnskyldninger som muligens kunne finnes for ham. Og jeg undres om ikke bokens hovedproblem kunnne uttrykkes noe i retning;: Går det an å være god- helt ut og konsekvent god- blant menneskene slik som de er beskafne? ER man ikke -svært så ofte (ærlig talt) nødt til å hyle med de ulver en er iblant? Går det an å være klar , objektiv, vise selverkjennelse, innrømme sine feil og kanskje til og med ta skylden for andres , bare tenke godt om andre og " ta alt i den beste mening"? Er det mulig ved slik en konsekvent godhet å overvinne det onde, å "forsone Fomá med menneskeheten"? Det er ved den elskelige oberst Rostánjevs , "onkels" skikkelse trekk som som får i alle fall meg til å tenke på hovedpersonen i "Idioten" ...................
Hvorfor er denne boken så lite kjent? ER det den norske tittelen fra 1945 , som forvirrer og kanskje får en til å forveksle den med den mer lettbente "Onkels drøm"? Sistnevnte bok har Dostojevskij selv prøvd å feie under teppet som nærmest et uhell (Det synes nå ikke jeg: se tidligere omtale av denne), men de som vil lese boken jeg her omtaler (fra Aschehougs utgave i 1945) må i bokhandel , eller bibliotek søke etter noe som inneholder "Landsbyen Stepantsjikovo" (eller lignende tittel. Alle som liker Dostojevskij, vil finne denne jeg her omtaler, som høyst leseverdig. Det tør jeg påstå! (NB selv måtte jeg lese den to ganger for å se at dette var noe mer enn en lettere komedie eller farse. Det skyldes vel at forfatteren var Dostojevskij vil jeg tro, ellers ville den vel helst blitt tatt heller lett på. Men uansett her er mye som kaller på humor og latter, det må ikke glemmes, for all del.)

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Denne gutten var litt rar av seg. En kunne visstnok ikke kalle ham idiot, heller ikke åndssvak, men han var i den grad naiv, i den grad sannferdig og åpenhjertig at én nok kunne regne ham for en smule unormal. "

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Ordet,
ordet er en stor ting !

Fjodor M. Dostojevskij

Godt sagt! (6) Varsle Svar

... Og er vi kanskje ikke alle
mer eller mindre
drømmere !

Fjodor M. Dostojevskij

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jeg elsker å snakke om ingenting.
Det er det eneste jeg vet noe om.

Oscar Wilde
(1854 - 1900) , irsk forfatter.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Januars lesing for meg er tradisjon. Jeg leser de bøkene jeg fikk som gave i anledning forrige års jul.
1) THE CATCHER IN THE RYE av J.D.Salinger en god lese-opplevelse som jeg er glad jeg fikk på originalspråket i det jeg tror det er en bok som er vanskelig å "oppleve" i oversettelse som giveren sier. likte den svært så godt. Herlig driv.
2) STONER av John Williams , For meg en sjelden god bok, som jeg skrev en slags omtale om.
3) HAIMENNESKET av Hans Olav Lahlum. En god gammeldags krim som falt i min smak så absolutt.
Og: LANDSKAPER FRA DØDENS METROPOL av Otto Dov Kulka , en meget sterk bok, en bok som vil sitte i meg og som jeg egentlig aldri vil bli helt ferdig med.

Hyggelig, gretemor, å få delta i en spalte som handler om bøker på disse sidene ,nå for tiden.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Sist sett

Lene AndresenEllen E. MartolHegeLilleviMarit HåverstadEivind  VaksvikToneLailaingar hKirsten LundEirin EftevandGladleserJarmo LarsenHeidimgeTonje-Elisabeth StørkersenMarie MDaffy EnglundAmanda ATralteSynnøve H HoelMarianne AGroGro-Anita RoenChristofferIngebjørgNorahAlice NordliIngunnJKjell F TislevollHilde H HelsethBerit RKari FredriksenLeseberta_23Anniken RøilTone HCecilieEgil StangelandMcHempettMorten Bolstad