Statens pensjonsfond utland, det norske oljefondet, har kjøpt seg inn i det største telekommunikasjonsselskapet på det saudiske markedet. Dette selskapet er kontrollert av den saudiske staten og delta i overvåkningsvirksomheten. Norge har derfor gjennom Oljefondet blitt medansvarlig for overvåking av kritiske stemmer.
"Jeg måtte si fra. Det er verdt det. Jeg gjør dette for de fire barna mine, og går i fengsel med et smil, fordi jeg allerede er låst inne. Dette landet er et stort fengsel".
Khalid al Juhni.
Vergesystemet i Saudi- Arabia bidrar til å skape en ekstrem ubalanse i maktforholdet mellom kvinner og menn, en ubalanse som også fremmer vold. "Det saudiske vergesystemet truer ikke bare sikkerheten til den kvinnelige delen av befolkningen, men også landets egen plan for økonomisk omlegging, siden det låser fast det økonomiske potensialet til halvparten av befolkningen.
Kvinnene nikket og var enige. Den ene nippet igjen til vinen, den andre la høylytt til: "Jo mer upålitelig og fiendtlig terrenget er, dess bedre, kan det synes som. Heng dem på en klippe eller spenn dem opp på en fjelltopp eller noe annet tilsvarende ufornuftig. Man begynner virkelig å lure på hva disse opprinnelige bøndene, jeg mener.....hva heter det....grunnleggerne, av disse små husklyngene har tenkt".
"Eller drukket", skjøt den lystige venninnen inn.
Enkelte mennesker er født under en lykkestjerne.
Det er samme forfatter. God natt til deg også.
Jeg avsluttet nylig den danske Carsten Jensens roman "Den første sten" (assossisjoner til Bibelen?). Vi følger en dansk tropp i Afghanistan. Afghanistan, Israel-Palestina, Irak, Syria, i det hele tatt hele Midt-Østen interesserer meg mer og mer for hvert år som går. Det er stadig flere journalister som tør fortelle hva som virkelig foregår bak maktens korridorer. Nøkkelordet er som det har vært i mange tiår; naturressurser, sist ute er Golanhøyden, som ble okkupert av Israel i 1967, den største olje/gass-ressursen i verden på mange tiår. Men Golanhøyden tilhører egentlig Syria.
Lawrence Wright skrev om "innledningen" til katastofen 9/11 i "The Looming Tower", kommer som miniserie, vet ikke hvor, kanskje HBO. Hans nest-siste bok: "The Terror Years - from Al-Qaeda to the Islamic State" har jeg akkurat lastet ned. Gleder meg etter å ha sett han intervjuet av Christiane Amanpour på CNN.
Så har jeg funnet frem "Shantaram" av Gregory David Roberts, en skikkelig murstein av en bok, nettopp begynt å lese, håper den er god.
En god helg alle sammen.
Leser « Miraklene i Santo Fico» av D. L. Smith. Handling fra en italiensk landsby, der presten ser ut til å ha mistet troen; derfor trenger byen noen mirakler. Og etter hvert begynner merkelige ting å skje.
Siden høsten ser ut til å ha kommet for fullt, er været passende til å sitte inne og lese.
God helg til alle :)
Jeg blir med. Det er mer enn fantastisk at du og den harde kjernen her inne har holdt det gående i over 5 år. Mange er takknemlig for det.
Hvis du virkelig ønsker å slette alle bøkene du lagt inn på en gang, så tror jeg dessverre ikke du har noe annet valg en å slette profilen din.
Ensomhet finnes ikke. Du kan alltid snakke med Gud. Presten ser inntrengende på Adam. "Jeg vet at du ikke tror på Gud. Det er heller ikke viktig for meg. Når tankene dine plager deg, prøv å bytte ut ordet jeg med du. Snakk til noen også når det ikke er noen der. Henvendelsen skaper helt av seg selv en som hører etter."
Ingen jagerfly, ingen boots on the ground, ingen fremmede styrker, ingen slagord om demokrati, ingen regjering i en fjern hovedstad som de aldri har vært i, kan gi dem hverdagen tilbake når de først har mistet den.
Jeg er veldig enig i det du skriver. Carsten Jensen kan mye om krig og han kan mye om Afghanistan og hva krigen gjør med alle som er rammet av den. I tillegg mener jeg at han skriver veldig godt og har svært god innsikt i menneskesinnet. Men han skulle begrenset seg, den er for lang, det er for mye av det samme og det blir nesten kjedelig etter hvert. Dessverre.
La meg legge til prologen i boka som gjorde sterkt inntrykk på meg:
Jeg går mellom fylte og tomme graver. Hvem kontrollerer innholdet i kistene? Hvem sjekker inskripsjonene på gravsteinene? Hvem var de da de levde? Hvem er de når de dør?
Jeg tenkte vel mest på at hun benektet at det fantes et politisk budskap i "The Good Terrorist." Boken fant jeg til slutt i kjelleren. Det ser ikke ut til at jeg har lest den, jeg får se, den frister ikke akkurat nå.
Det har ikke vært særlig stuerent å ha kommunistiske sympatier opp igjennom historien, spesielt ikke hvis du hadde en kjendisstatus og befant deg i USA eller et annet vestlig land.
Kanskje jeg tenker litt enkelt, men jeg ser på mye av dette som reaksjoner på de sterke kapitalistiske kreftene som spredte seg rundt i verden etter den andre verdenskrigen. I kjølvannet fulgte ofte arbeidsløshet og fattigdom for de som hadde minst fra før av.
Som mange før henne, har nok Doris Lessing hatt behov for å tone ned sitt tidligere politistiske engasjement. Men at det har influert bøkene hennes er jeg lite i tvil om.
Når jeg leste Det femte barnet, så visste jeg ikke helt hva slags bok det var, kanskje jeg finner den frem igjen i lys av diskusjonene her inne.
The Good Terrorist husker jeg nå når du nevnte den at jeg leste rett etter at den kom ut, men jeg husker dessverre ingenting fra den. Ikke finner jeg den i bokhyllene heller.
Vi tror kanskje at afghanere kommer lett over andres død, fordi det er så mye av den. Det gjør de ikke. Den setter seg i ansiktene deres.
We did not ask for this room or this music.
We were invited in.
Therefore, because the dark surrounds us,
let us turn our faces to the light.
Let us endure hardships to be grateful for plenty.
We have been given pain to be astounded by joy.
We have been given life to deny death.
We did not ask for this room or this music.
But because we are here, let us dance.
Stemmen er full av forakt. Jeg kan ikke se ansiktet hennes. Det er som om det er burkaen som snakker til meg, og den representerer en avgrunn jeg aldri vil kunne krysse.
I siste avsnittet i denne anmeldelsen opprinnelig trykket i The New York Times, gir Doris Lessing noen av sine tanker om The Good Terrorist. Det er nok ikke denne du er ute etter, men hun sier blant annet i klartekst at boken ikke er politisk.
Det femte barnet leste jeg for fem år siden kort tid etter at jeg hadde lest Sommeren før mørket og Det synger i gresset. Førstnevnte falt ikke i smak, husker ikke så mye annet enn at jeg synes den var teit.
SNIGELEN
Snigelen skrid yver vegen
med augo på stett.
Han gjev svarten
i farten
berre leidi er rett.