Det hørtes ut som et stort prosjekt, Readinggirl30. Hva handler boka om?
Jeg leser i Søsterklokkene, av Lars Mytting, Lesesirkelens siste felleslesing. Interesserte kan lese mer om boka der. Ønsker alle en god helg videre.
Intet er forberedt til julemåneden, bortsett fra å ha kjøpt en lakriskalender :)
Nei, man blir ikke for voksen for julehistorier. Erfaringsmessig har jeg for store ambisjoner i forhold til hva jeg rekker å lese av julebøker i desember. Årets Juleroser, med Herborg Kråkevik som redaktør, prøver jeg alltid å få lest. Det er mulig jeg også plukker fram Stargate eller Snøprinsessen og leser en av dem på nytt. Ellers liker jeg godt å plukke fram de julebøkene jeg har og la de ligge fremme. Mye lettere å lese litt, eller bla i dem da.
Gustave Flauberts roman "Madame Bovary" vakte stor oppsikt da den kom ut i 1857. Med sin harske realisme og ironiske fremstilling av en smålig, hyklersk, borgerlig verden ble den møtt med alt fra ovasjoner til rasende angrep. Den ble til og med anmeldt for usedelighet. Hvem er egentlig denne Emma Bovary? En romantisk idealist, som streber etter den perfekte kjærlighet i en kjedelig, borgerlig tilværelse i provinsen? Er hun en viljesterk og egoistisk kvinne som i sin jakt på det gode liv ødelegger både seg selv og sin familie? Eller er hun, som Ibsens Hedda Gabler og Nora Helmer, en opprører mot det undertrykkende, patriarkalske samfunnet hun befinner seg i? Eller er hun, kanskje, litt av alt? Den unge legehustruen har fascinert generasjoner av lesere. Emma Bovarys tragedie har ikke noe storslått over seg. Hun har pågangsmot og vilje til å komme videre, men mangler totalt vurderingsevne og virkelighetssans. Derfor velger hun feil. Jeg mener hun ligner på mange mennesker nå fortiden som aldri blir fornøyd med det livet de lever, så en kan si at boken forsatt er aktuell.
Har lest tom s. 90, kapittelet Da Guds finger pekte på Norge.
Denne gangen har jeg tjuvstartet med lesingen. Dvs. jeg hører på lydbok, lest av forfatteren selv. I starten syntes jeg det var slitsomt å høre på dialekt, men nå synes jeg det flyter lett og fint. Stemningen i boka begynner å krype under huden på meg, og det blir spennende å se hva som skjer videre. Det er interessant å lese om Norge fra denne tiden, og også interessant å se hvordan stavkirkene våre ble sett på i utlandet kontra i Norge. Aner vi en spirende kjærlighetshistorie her også?
Tusen takk for flott innsats, Torill!
Jeg er godt i gang med å lese søsterklokkene nå, så jeg ser fram til at vi kan utveksle noe omkring den etterhvert.
She is certainly the only musician who, having persuaded Prince to play on one of her songs, would then decide that what the track really needed was a contribution from Lenny Henry.
Gammel kjærlighet vekket til nytt liv under okkupasjonen utgjør den røde tråden, men fine naturskildringer fra kystlandskapet sør for Oslo setter preg på store deler av boka. Et viktig, modig sidetema er dessuten rollen til dem som i likhet med hovedpersonen ikke tok aktiv del i motstandskampen mot okkupantene. De var vel litt suspekte?
Med andre ord ei springende bok om forhold som allerede i 1948 lå i fortiden — som snø som falt i fjor. Men også i sin siste roman viser Gunnar Larsen sitt språklige mesterskap.
Hun var søt og oppriktig i sin elskverdige uinteresserthet.
Genetikk er bare det moderne samfunnets åndsfattige ord for skjebne. Våre forfedre trodde at skjebnen vår ble bestemt av nornene, trollkvinner eller gudinner som bokstavelig talt holdt livet vårt i sine hender. Ved foten av verdenstreet Yggdrasil satt de og spant skjebnetråden på rokken sin, og hersket gjennom den over både fortid, nåtid og framtid. I dag har vi erstattet skjebnen med gener, arvestoff som ikke bare bestemmer hvordan vi ser ut, men også hvem vi blir til.
Fyllesjuke er noe av det vakreste med fylla, fordi det er en av få ting i livet som faktisk er rettferdig. Drikker man for mye, blir man straffet dagen derpå.
Jeg kastet en ungdom bort ved å gjemme på kjærligheten til jeg mistet den. Jeg har somlet bort en krig med ikke å gripe sjansen.
Jeg var ør i hodet av hele tiden å måtte lese ett eneste eventyr til, og av å måtte lese dem først inni hodet, slik som de til det ukjennelige var tillempet barn, og deretter linje for linje ekstemporere dem tilbake til et språk barna forsto.
Turgenjev.
Fantastisk, da har vi minst fire oversettelser av romanen Røk på norsk: én fra tysk, én fra engelsk og to fra russisk. Og det er ikke engang Turgenjevs mest kjente roman! Selv har jeg lenge vært begeistret for de troverdige mannlige og kvinnelige karakterene i bøkene hans.
Kristian Elster d.e. var tidlig ute med sin oversettelse av Røk, men på 1880-tallet sørget billigbokforlaget «Bibliotek for de tusen hjem» for en rekke nye utgaver på norsk av den samme forfatteren.
Leseklubben er en Podkast som Nrk startet opp i slutten av august 2024. Programleder er Kristine Lossius Thorin, som har med skuespiller og komiker Kristoffer Olsen. Ideen er å legge vekk mobilen og finne igjen konsentrasjonen, og å lese sammen med flere. Drømmen er at alle i Norge skal lese samme bok samtidig, så det er bare å melde seg på. De sier «Vi er en leseklubb for sofagriser, bokelskere og mobilskrollere» De leser litt, så snakker de om boka og tar imot innspill fra alle som er med i klubben.
Jeg vil fornye mine nederlag.
Islandske Gerður Kristný skriver poesi som ligger veldig tett opp mot det norrønne mens det samtidig er noe som er hennes og som passer til vår moderne tid. Hun gir ofte en stemme til de som ikke selv kan snakke, det være seg kvinner som har vært utsatt for voldtekt eller vold for å nevne noe. Denne gangen er handlingen lagt til 1800-tallet og vi møter en alenemor som sammen med barna sine bor på et veldig vèrhardt sted langs kysten hvor de har nærmest umenneskelig livsvilkår og hvor de skal prøve å livnære seg på blant annet selfangst. Poesien hennes er veldig rå, skarp og kald, men ikke uten noe varme og empati likevel.
Både diktboken Selmor og de andre bøkene til den islandske forfatteren og poeten anbefales på det aller varmeste!
Hele omtalen av Selmor inkl smakebiter kan leses her.
Jeg har lyttet til boken i forbindelse med at jeg vil lese de bøkene jeg ikke hadde lest i Janne S. Drangsholts bok Fra Snorre til Skaranger hvor hun tar for seg norske klassikere, og det ble en hysterisk morsom leseopplevelse. Men også tankevekkende gitt at her er det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret snudd helt på hodet. Her er det kvinnene som bestemmer mens fedrene steller hus og barn,og mennene blir undertrykte. Handlingen går for seg i det fiktive landet Egalia og vi møter blant annet sønnen til direktør Bram, Petronius, som ikke har noe lyst til å rette seg setter den gjeldene reglene og starter en maskulin bevegelse. Her må menn bruke p-piller, og de må gå med PH (pung holder)
Jeg kan godt tenke meg at denne boken skapte litt debatt når den kom ut på slutten av 70-tallet, og jeg kan ikke si at dette er noe vi bør trakte etter heller. Jeg fikk litt vibber til romanen 11 % av Maren Uthaug, en bok jeg var veldig ambivalent til når jeg leste den i fjor, og jeg blir ikke overrasket om Uthaug har funnet inspirasjon til romanen nettopp hos Gerd Brantenberg. Her kommer satiren veldig godt frem, noe jeg ikke syntes det gjorde hos Uthaug, så kanskje det er derfor denne var noe mer spiselig enn den andre, for meg. Morsom men også tenkevekkende og mye å kjenne igjen. Anbefales!
Sterke følelssvingninger som i en opera utgjør drivkraften i denne dramatiske romanen fra 1867. Særlig er hovedpersonen Litvinovs villrådighet overfor den attraktive, kokette Irina godt skildret. Intensiteten forsterkes ved at handlingen er lagt til kurbyen Baden-Baden, der en liten koloni russere omgås tett rundt 1862. En viktig biperson, Potugin, sukker over den manglende utviklingen i hjemlandet, og ikke minst etterslepet kulturelt, vitenskapelig og økonomisk i forhold til Vesten. All endring synes å gå opp i nettopp røk.
En kuriositet
Tidlig i romanen nevnes prinsesse Mathilde [Bonaparte] (1820-1904) ganske kort som leder av en parisisk salong av forfattere og kunstnere. Hun nevnes også såvidt i Swanns kjærleik av Marcel Proust.
Oversettelsen
Det finnes minst tre oversettelser av Turgenjevs Røk til norsk. Under lesningen begynte jeg med utgaven til Samlerens bokklubb fra 1972. Teksten flyter bra, men underveis kommer det fram at oversettelsen er gjort fra engelsk, ikke russisk. For eksempel blir den russiske provinsen Livland omtalt som Livonia. I 1918 ble Livland fordelt mellom Estland og Latvia. Jeg avsluttet lesningen med Solums utgave fra 1998 som er oversatt direkte fra russisk. Det er også en grei tekst å forholde seg til, men inneholder en del korrekturfeil.
Man bør aldri la tankene kretse for lenge om det samme: de skifter da stadig posisjon, som de små fargede glassbitene i et kaleidoskop … du ser og ser, og bildet er plutselig et helt annet enn for et øyeblikk siden.
På sporet av Proust. Jeg er virkelig imponert over hva du har rukket over, ikke minst liker jeg illustrasjonene du har valgt ut, RandiA.