Det er en historie om veldig mange ulike karakterer som flettes sammen på tvers av et lengre tidsløp og det fungerer utrolig bra. Dvs uten at formen overskygger historien i det hele tatt. Handler om mennesker som vokser opp på 70- tallet og vi får små innblikk i deres liv og levned som både er tankevekkende og morsomme.
Veldig, veldig bra og anbefales herved på det varmeste!
Han sier ha det fint da, Xeroxjente og smiler. Jeg smiler tilbake. Broren til Asbjørn går ombord på bussen og jeg er glad for at jeg har truffet ham i dette livet, men jeg tenker på samme tid at vi ikke trenger å treffe hverandre igjen.
Hvis man kopierer seg selv mange nok ganger, så øker man sjansene for å forsvinne. Dette forstår ikke Ove. Han forstår ikke at det fungerer på den måten. Han forstår at Sara og venninnene hennes kan ha glede av scrapbooking og dansing, men han forstår ikke behovet for å kopiere, for å se selvet smuldre opp og bli tørt fargepulver. For å henge resultatet på veggen.
Helt uenig mht krimplottet, dette er den mest spennende krimhistorien jeg har lest på flere år! Mange gode handlingstråder som veves sammen, to tidsplan som sakte nærmer seg hverandre, glimrende persontegning av begge kjønn (sjelden i krimbøker) som får ihvertfall meg til å virkelig føle med og håpe for karakterene. I tillegg er det mye interessant info om lokale forhold som gruvedrift og hvordan redde en reketråler i storm. At jeg har vært på Svalbard hjalp sikkert på livaktigheten, men jeg tror skildringene av miljø og folkeliv er gode nok til at også folk som er ukjente med stedet kan leve seg inn.
Synes absolutt ikke det skal holdes mot en forfatter at hun også har en annen jobb, tvert imot, det har de fleste forfattere, forskjellen er at mange jobber ufaglår og/eller har kortere utdanning enn Monica Kristensen som er glasiolog, meteorolog og polfarer. Ønsker meg flere forfattere som bruker fagkunnskaper i skjønnlitteratur, og i krim passer dette ekstra godt.
Har bare én innvending: Forlaget burde spandert et skikkelig kart (eller flere) som faktisk viste stedene som nevnes i boka. Det kartet som finnes er altfor lite og viser knapt landskapet rundt Longyearbyen.
Anbefaler «Kullunge» helhjertet. Terningkast 6 innen sjangeren! Gleder meg allerede til å lese de øvrige krimbøkene hennes fra Svalbard.
Jeg var veldig skuffa over denne. Synes ikke den holdt hans vanlige nivå. Det private ble for tydelig, sekvensene om den eldre mannen og den unge "jenten" (sic!) et for tydelig selvforsvar. Å knytte historien til et syltynt litterært forelegg gjorde ikke tankene mer interessante. Derimot likte jeg ganske godt de poetiske sekvensene om kjærlighetssorg, der skinner språket hans som i tidligere bøker.
Avansert Doctor Who uten selve doktoren. Jeg elsket den, til og med alle detaljene som kan kjede noen.
Dette gjelder dessverre for forfatteren sin andre bok også: Alle klisjeene som finnes, samt alle drømmene du selv hadde som 13 åring når du prøvde å finne ut hvem du var blir oppfylt i denne romanen. Lettlest, til tider veldig veldig søt, men det er lett å bli mer irritert på forfatteren.
Alle klisjeene som finnes, samt alle drømmene du selv hadde som 13 åring når du prøvde å finne ut hvem du var blir oppfylt i denne romanen. Lettlest, til tider veldig veldig søt, men det er lett å bli mer irritert på forfatteren.
Sitter her og er litt i stuss om jeg skal si noe om dette. Tror jeg skal si det på denne måten: Hei, Stig. Der var du jo. Var det ingen som klarte å snakke om deg før nå? Nei. Gjorde det såpass vondt? Ja.
Hei Jeanette! Det håper fordundre meg jeg også. Det skal hende noe seriøs skit hvis jeg ikke får skrevet noe :) Takkskalduha!
1: Utrolig løyen! 2: Proppfull av herlige bikarakterer! 3: Følelsen av å lese en velopplagt forfatter! 4: Dritmisunnelig på fortellergrepet i del en av denne tredelte romanen! 5: Del to fikk meg i gråt! 6: Del tre fikk meg i forbauselse! 7: Odda 4ever!
Er diamentralt uenig med deg. Ble nærmest rasende av siste del av denne boka. Meningsløse, unødvendige dødsfall og slurvete oppklaring av intrigen. Første del likte jeg ikke så verst, både underholdende og velskrevet på en lakonisk og veldig dansk måte. Desto større var skuffelsen i siste del.
[…] jeg vet det er en rar ting å nevne, men det er slik jeg husker dem fra den dagen, at de var så friske i kinnene da de kom inn. De så ut sånn som tenåringer gjør etter å ha vært på fjelltur mot sin vilje. All den energien der, all den sunnheten de obsternasig har latt seg eksponeres for. Gleden i ansiktet som de forsøker å skjule, for dagen som likevel har vært fantastisk.
[…] jeg håpet han sa at det hadde gått i vase for meg, men at filmen fortsatt ville kunne vises i sin helhet på et senere tidspunkt, ingen vits i å be om å få pengene refundert. Det krevdes bare tålmodighet på denne kinoen, maskinister som ikke gikk inn på pauserommet like etter at filmen var snurret i gang, men som ble stående, sittende inne i kontrollrommet, i tilfelle.
Og den lange kjøreturen fikk hodet til å klarne opp litt etter litt, tekniske feil ble reparert og med det kom også alt jeg hadde klart å holde i sjakk hele kvelden, tilbake igjen, snek seg innpå meg gjennom vinduet, hjalp ikke at jeg rullet det opp igjen, det satte seg i bakhodet som en altfor klok ugle som på død og liv ustanselig skulle minne meg på hvor fantastiske klok den var.
Jeg (som også er Mihoe) vil veldig gjerne se bokhyller!
En stor bok - både rent fysisk, historiemessig og fortellerteknisk.
Anbefales på det varmeste - selv om en bok på over 1000 sider kan være litt avskrekkende er det mer enn verdt det.
Jeg syns første boken var helt grei, men serien taper seg utover. Jeg leser The Hunger Games nå og er helt oppslukt. Det er definitivt en mye bedre serie.
En bok som får en til å revurdere ens oppfatning av autister. Kunne godt vært mye lenger, men fin så lenge den varte.