Bokelskere.no

Hurra for denne boken. Et jævla hurra for denne boken. Jeg leste den i 96 og 98 og nå kjenner jeg det er på tide å lese den igjen snart. Jeg har full tillitt til at den har stått seg som en påle.

”117 menn og 75 kvinner ligg i den jorda eg står på.” Oddas tøffeste datter går gjennom skogen ved Valen sjukehus. Hjertet hennes slår doble slag og hun forsøker å forstå hvor hun er og hva det gjør med henne at hun er der, på en forsvinnende gravlund hvor det har blitt begravd mennesker siden 1910. Essayet står i Samtidsruiner, blant mange andre gode essays om Ekofiskfeltet, om Odda, om Solfonn Høyfjellshotell. Dette er – kanskje – det beste av dem, der Eikemo trår på undrende steg i den gotiske skogen i Kvinherad kommune. Hun skriver om norsk lobotomi- og psykiatrihistorie, hun skriver om Olav H. Hauges sykdomsperiode, og hun skildrer sin egen tur til gravlunden, hvor hun setter seg ned på huk og fjerner mold og gress fra steinene, og sveiper et respektfullt lys over det hun skimter av historier bak de tause steinene. Jeg leser sjelden essays, jeg er antagelig for glad i romaner. Men dette var befriende, det var skarpt, og det var empatisk. Eikemo har en gjenkjennelig stemme i alt hun skriver, enten det er dette knippet av essays hvor hun forsker i ruinene av vår nære fortid, eller i den friske debutromanen Mellom oss sagt fra 2006. Hun er ofte indignert, trassig og opprømt (”Snakk for dykkar eigne smålige interessar! Ikkje inkluder meg, hører de!”?”), hun er ofte morsom (”Det er heilt utrolig kor dei fuglane skrik. Ka vil dei?”), og rett som det er setter hun seg ned for å gråte. Hun har en god poetikk, som står i starten av Samtidsruiner: ”... eg ber på mine kne når eg skriv: La det bli levande setningar! La det vere folk i setningane”! Jeg liker at hun kjører på med utropstegn. Jeg liker at hun er drøy. Hva er det med Odda? Hvorfor har Odda sluppet så mange gode folk ut fjorden sin?

Disse bøkene blir bare bedre og bedre for hvert nummer en kommer ut i serien. Med unntak for den nest siste, den som er på kino. Herregud som han sutrer i den boka, den godeste Harry. Da ønska jeg egentlig at serien heller skulle hete Hermine Granger(?) og at Harry heller kunne vie seg til noe helt annet

Hurra. Hurra. Hurra. Med denne boka vant solstad kampen om historien.

Fikk denne av hun jeg er gift med den aller første måneden vi kjente hverandre. Det var den første gaven jeg fikk, og for en gave. Den Beste Boka I Verden, i alle fall da jeg leste den.

Må innrømme at jeg aldri fullførte boka, men jeg traff forfatteren i forbindelse med et bokbad. Han var veldig rar. Blei forfatter for å betale spillegjeld om jeg ikke husker feil, og jeg er ikke overraska om han sitter i arresten et sted nå

Når jeg leser Solstad får jeg alltid en helt særegen følelse som best beskrives som en blanding av djup irritasjon og fascinert begeistring. Jeg irriterer meg over karakterenes omstendelighet, solstads omstendleighet samtidig som jeg ikke klarer å legge bøkene fra meg og blar om med samme spenning som når jeg leser god fantasy eller krim. Armand V er mest av det siste, og et praktverk med en politisk brodd solstad har latt hvile de siste åra før.

Enda bedre enn mange av romanene hans, og mer som en roman enn flere av dem. Og jeg liker romanene hans utrolig godt. Ogm det handler ikke primært om alkohol, for dem som fikk nok av alt snakket av det under lanseringen.

Ei bok jeg var sikker på at jeg ikke kom til å like. den blei liggende i over et år på grunn av tittel og cover. Så kom Zadie Smith til litteraturhuset, og jeg måtte. Og det var en glede fra ende til annen. det er godt å få imøtegått fordommene sine

Fin bok. Spennende, og mye kult om finland, men jeg syns den falt litt på slutten, ganske mye egentlig

Finnes det noen i hele Norge under sytti som på alvor mener at dette er ei bok verd å lese?

Nå, akkurat nå, tror jeg at jeg får begynt på denne boka, eller i alle fall i kveld eller noe. Gleder meg

Les et essay om penger og og et essay om brød, få ny favloritt poet

Kharms, strålende oversatt av Thorvald Steen og Ulla Backlund, er russisk surrealisme som gjør at man forstår at surrealismen i sin tid var folkekommunikasjon og ikke sekterisk jumbo-mumbo

Om Snorre er den beste stilisten og historikeren, så er fagerskinna og morkenskinna langt mer detaljerte i utlegningene av kongenes gjøren og laden, og det er vel verdt i seg sjøl

Skal mye til å slå Snorre ja, en gang i verden måtte alle gode nordmenn lese den, those where the days...

han syns nok den blei litt lang sjøl, er korta ned i oversettelsene til fremmedspråk. Men jeg fikk litt lyst tilå bo på psykiatrisk institiusjon på færøyene med en buss i uka. Er det et godt tegn?

Det er boka si det, nyttigere får du dem ikke. Tror vi har lest høyt alt som står på strekkene oslo ryfylke, oslo trondheim (gudbrandsdalen sjølsagt) og trondheim - ryfylke ad hundre forskjellige veier. Og Olavsrosa er delt ut overalt, tro meg

For en utrolig sint mann, og så utrolig mye galt han gjorde mot sånne som meg. Men skrive kunne han, det norske sosialdemokratiets beste penn sammen med Roy Jacobsen

Feminisme i Ghana ligner mistenkelig på den i Norge - bortsett fra den lille detaljen med flerkoneri som er litt eksotisk ja