De tar ham , griper ham, fører ham bort, henger ham, trekker ham i benene . Skjærer repet over , legger ham ned , fører ham bort og graver ham ned.
Et menneske er forsvunnet fra verden.
l'amore non solo non ha gli occhi, ma nemmeno le orecchie.
Det jeg skulle ønske at jeg hadde visst som tjueenåring, der jeg syklet fra resultattavlen og bort til enga ved elva i Cambridge, hvor jeg satte meg og kastet steiner i vannet og gråt, er at ingen noensinne spør deg hva du fikk på eksamen. Det slutter å bety noe i det øyeblikket du forlater universitetet. At de tingene i livet som ikke går etter planen, vanligvis er viktigere, mer grunnleggende i det lange løp enn de tingene som gjør det.
Denne helgen leser jeg Skjønne verden, hvor er du av irske Sally Rooney, som nettopp har kommet ut. Likte de tidligere bøkene hennes, særlig Alle andre, så har store forventninger til denne.
Og så har jeg vært på biblioteket og lånt Altings bedrøvelighed av belgiske Dimitri Verhulst, som jeg har fått anbefalt. Merkelig nok fantes den bare på dansk, men jeg leser mye dansk, så det gjør ikke noe. Den handler tydeligvis om en landsby der alle er mer eller mindre dysfunksjonelle …
På øret har jeg Unsettled Ground av britiske Claire Fuller. Hun er også en forfatter jeg har lest og likt tidligere.
Også blir det kanskje tid til en novelle i The Collected Works of Scott McClanahan Vol. 1
av Scott McClanahan. Det er mitt første møte med denne forfatteren fra USA.
God helg, alle!
Hun var jo allerede udødelig, hvorledes kunne de da nekte at udødeligheten var til. Hvilken udødelighet talte de om ? Hvilken død kunne de vel mene , når hun allerede var død og udødelig, levende i døden, - som hun hadde vært levende i livet?
Blussende av sinnsbevegelse vandret Musha opp og ned i cellen og rettferdiggjorde seg for menneskene . Hun ville fri seg for det , at hun, den unge og ubetydelige , som hadde utrettet så lite og slett ikke var noen heltinne , skulle få en så ærefull og skjønn død, den som før hennes tid var blitt de virkelige helter og martyrer til del. Med urokkelig tro på menneskenes godhet, medfølelse og kjærlighet utmalte hun seg hvordan de led og var opprørt for hennes skyld og hvor de beklaget henne og hun rødmet av skam. Når hun døde i galgen så var det en formastelighet fra hennes side.
" Skulle ikke jeg være opptatt av det , Deres høyvelbårenhet , det er meg som skal henges , ikke De. Om dere nå bare ville la være å spare på den offentlige såpen , når strikken skal smøres ."
Ognuno si racconta la vita come gli fa comodo.
It isn’t hard to make the right choices, but sometimes it’s hell to stick to them.
‘You need a busload of faith to get by.’
—Lou Reed
" Det led mot slutten av vinteren , det var den tid våren nærmer seg og sender en forløper mellom snøstormene og grå frostdager , sender en klar varm sollys dag , ofte bare en enste time , men så vårlig, så grådig ung og strålende at spurvene i gaten blir yre av glede og menneskene er som beruset. Og nå kunne man gjennom det øverste , som var upusset og dekket av årsgammelt støv , se en forunderlig vakker himmel. Ved første blikk syntes den gråhvit og tåket, men så man lenger på den, begynte den å blåne , fargen ble dypere og dypere , klarere og klarere, den syntes større og større, uendelig. Og det at den ikke avslørte seg med en gang, men kysk skjulte seg bak gjennomsiktige skyer, det gjorde den mild og yndig som den pike man elsker. "
Nå gjorde du meg nysgjerrig, Karen.
Den siste overlevende er død av Mattis Øybø er satt på ønskelista :-)
Nei, den minner ikke om The Road av Cormac McCarthy. En road movie er en filmsjanger der én eller flere, ofte rotløse, personer foretar en reise som får avgjørende betydning for deres liv :-)
Det er mulig jeg uttrykte meg litt klønete, men det er ikke Girl With Curious Hair som er vemodig, men det at jeg snart er ferdig med novellesamlingen. David Foster Wallace begikk jo selvmord i 2008, og nå er det bare to av bøkene hans jeg ikke har lest :-(
Ja, det begynner unektelig å bli høstlig.
Nå leser jeg Not Fade Away av Jim Dodge som jeg liker utrolig godt. Aner ikke hvor jeg har verken romanen eller forfatteren fra, men bra er det – en slags road movie-roman :-)
Holder også på med Bisarre fortellinger av Olga Tokarczuk, og regner med å lese den ut i løpet helgen. Novellesamlingen holder så absolutt hva tittelen lover, og jeg synes den er veldig bra.
Lar Girl With Curious Hair av David Foster Wallace «hvile» denne helgen, for jeg har vemodig nok bare én novelle igjen ...
På lydbok har jeg kommet omtrent halvveis i The other side of the bridge av Mary Lawson. Den er også god, men ikke så god som hennes A Town Called Solace, som er på langlisten til Booker-prisen 2021. Jeg leste den i sommer og ga en sekser på terningen.
Ellers fortsetter jeg prosjektet med å friske opp italiensken, og har så vidt kommet i gang med Storia di chi fugge e di chi resta / Those Who Leave and Those Who Stay, den tredje boka i Napolikvartetten til Elena Ferrante.
God helg, alle!
På tide å heve denne tråden :-)
Leser for tiden novellesamlingen Girl With Curious Hair av David Foster Wallace, og det får meg til å tenke at jeg må lese Infinite Jest enda en gang. Har tidligere lest den som papirbok og hørt den som lydbok, så den må absolutt med i denne tråden. En klar sekser på terningen!
Da jeg hørte den for lydbok for seks år siden, skrev jeg følgende om den her på bokelskere:
Det er på dagen 20 år siden Infinite Jest ble utgitt, ifølge diverse nettsider. Denne mursteinen av en roman, som jeg leste for snart tre år siden, er uten sammenligning det beste jeg har lest av moderne skjønnlitteratur. Jeg har den også som lydbok, og synes dette er en fin anledning til et gjensyn – eller gjenhør – med den. Den er drøye 56 timer lang, og jeg gleder meg stort til å høre den.
Slutter meg helhjertet til det en annen bokelsker, Kjetil Audsen, skrev for 5 år siden:
En fenomenal bok om avhengighet, depresjon og fremmedfølelse. En tilsynelatende overintellektuell bok, som tvert imot er morsom, medrivende og sylskarp. Ja, enkelte kapitler burde vært redigert ned, og boken kan tiltider føles utmattende. Men da jeg hadde lest dens 1079 sider tok det ikke lang tid før jeg savnet samværet.
Nykelen i døra
Eg har teke all verdas atterhald.
Veksla mellom å vere varm og kald
agurk-kul og desp.
Ikkje tru eg er for keen.
Ikkje tru det er deg eg vil ha
eg ligg her og ventar på stæillkar’n på Ås.
Til slutt vert dette spelet gammalt.
Det vert i grunn eg og.
Eg er ikkje kul.
Nervane tyt ut som romkrem
frå alle mine lag.
Eg vil ha kjærleik.
Herregud
sa eg det høgt.
-Kari Anne Bye
Diktet er hentet fra diktsamlingen Eg bur her no
‘You’ve got to do your own growing, no matter how tall your grandfather was.’
A silence went on long enough for us to make out the music playing. It was your man from Led Zeppelin talking bollocks, singing about a train rolling down the track. Sure, trains don’t roll down tracks. They’re moved by way of energy transference. They’re pushed.