Støttes!
Selv om jeg kjenner at jeg får en liten utfordring med samtidslitteraturen, spesielt den norske... Men det var vel nettopp noe av poenget :-)
Gleder meg til å komme i gang!
(Og selv om det er malplassert i denne tråden, minner jeg om at vi som leser Steinbeck, har Turen med Charley igjen i romjulen; en del av de samme "fellesleserne" går jo igjen.)
Hvis vi absolutt må ha dette navnet, så skriv da LESESIRKELEN.
Som en lesesirkel med respekt for oss selv, må vi i det minste føre et korrekt språk.
Å NEI! (så platt og oppbrukt, beklager..)
Siden jeg på en måte startet dette sidesporet med å berømme demokratiet i tråden, vil jeg komme med et par kommentarer.
Kjetil Eriksen, du skrev til meg:
”Men slike ting er vel lett å overse når man har fått viljen sin”
Hadde lest nøye, hadde du sett at jeg forslo tematisk lesing; nobelprisvinnere fra hvert tiår. Jeg fikk altså ikke ”viljen min”. Det at få støttet mitt forslag, tok jeg som et uttrykk for at flertallet var fornøyd med Kjells forslag. Jeg oppfattet ikke den labre responsen som likegyldighet eller ”manglende meninger” hos flertallet.
Jeg stemte også for en av de ”tilfeldig foreslåtte titlene” (ja, den som ser ut til å vinne, men jeg foreslo opprinnelig en annen bok).
Poenget mitt er: For meg er det viktig at det blir en felleslesing, og jeg vil være fornøyd med flere ulike titler, enten de tematisk henger sammen, eller er mer tilfeldige.
Det er faktisk en liten jobb å ta ansvar for en felleslesing her på bokelskere. Det vet jeg av erfaring – og jeg har aldri tatt bryet med å arrangere avstemninger. Kjell fortjener all mulig ros og takk for måten han har gjort dette på!
Nå er tiden inne til å konsentrere oss om det vi snart skal lese sammen!
”Vårherre hadde hatt en vanskelig floke å løse på jomfruens livstråd.” (s 236) Slik tanker kom og gikk til den trofaste og velmenende Gurine gjennom natten. Og Jomfru Lide fremstår sannelig ikke som noen enkel kvinne. Men bak alle jomfruens nykker, egenrådighet, svingende humør og tilsynelatende irrasjonelle reaksjoner, er det ikke vanskelig å øyne hennes ensomhet, lengsler og frykt for å bli avvist.
Vi er i Trondheim i 1658. Som en del av freden i Roskilde avstår kongen av Danmark/Norge Trondhjems len og Båhuslen til Sverige. Den svenske okkupasjonen av Trondheim blir kortvarig, men uønsket og brutal for trønderne. Og nåde den ungjente eller kvinne som finner en kjæreste blant fienden, eller i det minste kan mistenkes for noe så skammelig. Dette kjenner vi dessverre igjen fra nyere tid.
Lide Broch er ung, vakker og begavet. Hun bor i en tjærebrun bygård midt i Trondheim, der hun isolerer seg sammen med sin gamle tjenestepike, Gurine. Dagene fyller hun med å sy vakre perleluer. Perlestikkerens foreldre er døde, hennes nærmeste er gudfaren, borgermester Lars Bastiansen. Hun er altså ingen ”hvem som helst”.
Lides ”kors” er hennes handikap; hun er lam i det ene benet fra kneet og ned. På denne tiden var ethvert handikap i seg selv skammelig, en straff fra gud (og dermed en bevitnelse på at den handikappete eller hennes/hans forfedre hadde syndet).
For å skaffe husrom til alle svenskene, blir Trondheims befolkning pålagt å ta imot svensker i sitt hjem. Så også Lide Broch. Og med løytnant Hilding Kaas kommer kjærligheten inn i jomfruens liv. Å nå inn til den andre er ikke enkelt for noen av dem.
Og i bakgrunnen finnes den lojale, realistiske og praktisk anlagte skipperen Jan Amundsen, han som selger jomfruens perleluer i Amsterdam og tørker sine seil på hennes loft.
Kristian Kristiansen (1909-80) er en forfatter som absolutt bør løftes frem i lyset igjen. Han skriver godt. På snaut to hundre og femti sider tegner har levende og troverdige personer – mennesker med svakheter og styrke, dilemmaer og lengsler. Mennesker som utvikler seg og forandrer seg under handlingens gang. Kristiansen hadde åpenbart god forståelse for menneskesinnets mange og kronglete veier.
Kristiansen har også gode historiske kunnskaper. Han gir oss fine tidsbilder og innsikt i reelle historiske hendelser. Interessant stoff for alle som er interessert i vår historie.
Jeg vil også bemerke bokomslaget. Det kan ved første øyekast virke kjedelig, men la deg ikke skremme. Et fint bilde på hvordan jomfru Lide opplever omverdenen – gjennom sitt vindu.
Jeg gir Jomfru Lide terningkast 5 og mine varme anbefalinger.
Lesehestene - gir gode assosiasjoner om en flokk som holder målrettet sammen!
Dette er den mest demokratiske felleslesing på Bokelskere.no noensinne!
Flott innsats, Kjell!
Her er en liste over nobelprisvinnere, så dere kan se hvilke vi ev. har å velge blant. Riktignok en overvekt av hvite, vestlige menn ...
Ang. Maugham - jo da, jeg har lest flere gode av han etter at jeg tilfeldig fant han i en hotellresepsjon i Spania. Then and now høres spennende, spesielt siden jeg nå har lest Machiavelli. Takk for tipset! Vet du om den er oversatt til norsk?
Eg har funne eit avsnitt hos August Strindberg, i Tjänestekvinnans son, der han skriv om Dickens,
Det är vid denna tidpunkt han upptäcker Dickens. Som yngre hadde han läst David Copperfield, men funnit den tråkig. Senare hade någon stuckit åt honom Vår genemsama vän i handen. Han försökte läsa den, men kunde ej. Han bokstavligen var uförmögen att hålla i hop vad han läste, och när slutligen en bekant rent ut sade att Dickens var tokig, kände han sig lätt om hjärtat och slängde boken. Nu kom den igjen genom en annan person som formligen avtvang honom ett löfte att läsa David Copperfield. Han läste och blev betagen. En stilla ro, ett lugn så som efter ett utkämpat liv, innfann sig, och han tog genast ett abonnement på lånbibliotek för att gå mitt igenom hela romanföljden. Snart såg han dock att den kärleksfulle författaren, som under tårar och löjen betraktade de vanlottades öde, kunde vara ganska hätsk, när han angrep vad han ansåg vara missförhållanden i det sociala livet, och att han värken skonade personer eller vördnadsvärda saker. Under det år han nu läste Dickens vaknar hos honom begäret att på ett ungefär liknande sätt kunna rikta ett samlat anfall på hela detta samhälle, som han aldrig kunnat försona sig med, men som ändock pockade på hans aktning, beundran och hans arbete. Han tänkte första göra en Svensk Pick-wick-klubb, men så stego hans egna minne nupp, och nu sökte han gruppera dem, få inrama dem, och sedan det länge kokat under hans smältugn, var det färdigt til gjutning. Samhället skulla passera revy för en modern man, och så fann han denne i tidningsreferenten. Men yttre omständigheter tillstötte nu som mognade hans beslut att låta masken falla, och tidvattnet han så länga legat och väntat hördes brusa överbränningar, där så många sköna skepp förlist. Han behövde bara lyfte ankaret, så skulle också hans skuta gå i land – äntligen.
Den eine framgangsmåten er vel i grunnen like god som den andre så lenge vi har slike meisterverk å velje mellom? Har full tillit til initiativtakaren her! *Middlemarch" kom litt brått på ut frå leseplanane mine, men greitt for meg.
Flott at du bare skjærer gjennom, Kjell og gjør det sånn!
Blir din metode godtatt, stemmer jeg for Middlemarch!
Vi er i kaos-fasen; det går over :-)
Nobelprisvinnere synes jeg er en god idé som en samlende tråd! Men hvorfor begrense dem til de tyve siste årene. Mitt forslag er en bok av en nobelprisvinner fra hvert tiår (en fra 1901 – 09, en fra 1910 -19, en fra 1920-29 osv. fram til i dag).
Det kan gi god spredning, samt bør borge for kvalitet. Jeg har hatt mange gode lesestunder med nobelprisvinnere. Ønsker flere - og å dele dem md dere!
Jo, kan nok melde interesse, men eg har lese ein god del av dei bøkene som har vorte nemnde, så det blir vel til at eg følgjer med i utviklinga og blir med i diskusjonen der det passar. Godt initiativ!
Det er imidlertid ikke stykkets [dvs. Et dukkehjems] æsthetiske værd, der strides om, men om det i stykket opstillede moralske problem. At dette vilde møde indsigelse fra mange kanter, vidste jeg på forhånd; hvis vor nordiske almenhed var så langt fremskreden at alle var enige om dette problem, så havde det været overflødigt at skrive bogen.
Det forholder sig ganske rigtigt således, som herr hofmarskalken formoder, at mit stykkes navn 'Et dukkehjem' er et nyt ord som jeg selv har gjort, [...].
Her er hva en ekspert på datasikkerhet sier om denne "reklamen":
"Dette er såkalt aggressiv markedsføring. Hvis du klikker på linken kjøres det et lite program som utgir seg for å diagnostisere maskinen din og rapportere masse fiktive feil og forteller deg at her står det riktig dårlig til. Du blir så tilbudt å kjøpe et program som skal fikse de innbilte og eventuelt også noen reelle feil. Det skal visstnok ikke anrette noen direkte skade, men folk lures jo til å bruke noen hundrelapper på ting de i de aller fleste tilfelle har ingen nytte av.
Reklamen er løgnaktig. Det er ikke sant at programmet (reklamen) kan se at PC-ytelsen er dårlig.
Reklamen er også sannsynligvis løgnaktig ved at den framstiller seg som Microsoft Partner. Markedsføringen er åpenbart i strid med norsk lov."
Altså - styr unna meldingen om at PC-ytelsen er dårlig!
Siden Eliots Middlemarch går igjen i flere forslag, har jeg rett og slett vært føre var og bestilt den! Selv om avstemningen ennå ikke har begynt :-)))
Ännu hade barnet icke hört omtalas en enda mänsklig rättighet. Allt var på nåd; han levde på nåd, åt på nåd, fick gå i skolan på nåd.