Bokelskere.no

Alf Prøysen om Trygve Lie (frå Grorud). Nemn ein litterær figur som har det same yrket som Ibsens Anne-Marie.

Da har vi noko felles med Mary i boka; "I have little time for reading," seier ho i kap. 32. Book IV var underhaldande fordi enkelte personar var skildra med ein bråte ironi og humor. Sjølv om eg ofte seier som Rosamund i kap. 36 at "And you know that I never change my mind", skifter nok innstillinga mi til romanen frå bok til bok. Book V syntest eg var langtekkeleg. Eit gledesteikn var referansen til min litterære venn don Quijote i kap. 42:

She is ready prey to any man who knows how to play adroitly either on her affectionate ardour or her Quixotic enthusiasm; [...].

Gogol. Og kva for hovudperson har eit namn som betyr at vedkommande er ein splitta person?

For oss gamlinger er det bare en (knurr for apostrofen som ikke kommer med), men altså en James Bond - storsjarmøren Sean Connery.

Jeg husker godt hva som forsinket min lesing av boken - kapittel 2, gudsjammerlig kjedelig. Da jeg endelig fikk kjempet meg gjennom det, var resten, som du sier Hilda, fortellerkunst av beste merke! (kapittel 1 også, underlig med dette andre kapitlet...)

Da har jeg, som ikke klarte å ta påskeferie fra Mesteren og Margarita (hvis handling faktisk utspiller seg i påsken), lest ferdig boken – for annen gang. Jeg har også sett en del av de filmsnuttene som ligger på YouTube.

I sitt etterord skriver oversetter Erik Egeberg at romanen ikke er «noe lett tilgjengelig verk». For dette får han, hvis jeg ikke husker feil, kritikk av personer som deltar i et debattprogram på NRK (Jostein har lagt ut en lenke). Jeg vil si meg enig med Egeberg – men også i hans fortsettelse: «også den leser som ikke har spesielle forutsetninger, kan lese det med stort utbytte».

Selv har jeg absolutt ikke den kunnskapen som skal til for å forstå hva Bulgakov vil med alt han bobler over av - alle de tilsynelatende absurditetene, hentydninger til andre litterære verk, musikk, bibelen, hvem de ulike karakterene egentlig er, osv. Mine kunnskaper om Russland i den aktuelle perioden er mangelfulle. Det sammen gjelder kunnskapen om Judea på Jesu tid.

Under første gangs lesing lot jeg meg i stor grad bare rive med av galskapen og husker at jeg likte boken svært godt. Denne gangen skred jeg til verket med større forventning om å forstå mer, se flere sammenhenger, skjulte budskap, osv. Finne svar på spørsmålet: Hva vil Bulgakov med romanen. Og kanskje ble min lesing forstyrret av nettopp dette. Var jeg mer opptatt av å finne svar enn å nyte teksten? Jeg opprettholder likevel mitt terningkast 5.

Så har jeg vel meg selv å takke, som ikke hadde tålmodighet til å vente på mine medlesere og debatten i lesesirkelen. Da ville utbyttet sannsynligvis ha blitt annerledes. Debatten vil jeg uansett følge nøye, så får vi se …

Med Olof Lagerkrantz’ kloke ord (som jeg stadig måtte minne meg selv på under lesingen) ønsker jeg dere god lesing videre av Mesteren og Margarita: «... man skriver bare halve boken, den andre halvdelen må leseren ta hånd om.»

Ingenting lever evig, selv ikke datafiler :-)
Elektronisk lagring er et sårbart medium (ett eksempel så vi nylig da "det store sikkerhetshullet" ble avdekket). Men det er vel som med alt annet nytt - noen tror at NÅ har vi funnet den endelige løsningen.

Det er en sørgelig og holdningsløs artikkel Geitebukkskjegg refererer til. Jeg trodde en sentral oppgave for bibliotekene nettopp var å sørge for et bredt utvalg av bøker.

Og ikke nok med det, vi lånere er redusert til det intetsigende og klisjeaktige brukere. Grøss. En liten ting kanskje, ikke desto mindre, en forflatning av språket.

Jeg har valgt å følge forfatterens oppfordring: «Følg meg, leser!» og er godt i gang med del 2 - Margaritas historie. Men etter en ufrivillig pause, måtte jeg innom kapittel 11 og 13 på nytt. I disse kapitlene møter vi for første gang den underlige pasienten som besøker Ivan Nikolajevitsj en måneskinnsnatt på hospitalet. Ivan og gjesten får tillit til hverandre og forteller hverandre sine historier. Gjesten, som senere kaller seg mester, forvirret meg til å begynne med; han fremstår med visse likhetstrekk med Woland. Gjesten, som Woland, sier han er historiker, han snakker flere språk flytende og har noe udefinerbart, mytisk ved seg – og han er, som Woland, ekstremt opptatt av Pontus Pilatus.
Er Pontus Pilatus én nøkkel til å forstå denne boken?

I del 2 møter vi Margarita, sørgende over sin elskede og forsvunnete Mester – «Akk ja, jeg skulle gjerne pantsette sjelen min til djevelen, bare jeg kunne få vite om han er i live eller ei …», sukker hun. Og dermed er vi i gang igjen! I denne boken blir nemlig alle tatt fullstendig på ordet.

Jeg lar det bli med dette, siden jeg er usikker på hvor mange, og hvem, vi er som leser del 2 av Mesteren og Margarita nå. Jeg ser at noen har avbrutt den, og noen venter med del 2 til etter påske. Synd at boken ikke falt i smak, men felleslesing er en frivillig sak, og boken er spesiell.

En velskrevet og humoristisk bok – med et svakt plot. Gode skildringer av mennesker og miljø, men som krim blir dette dessverre for tamt. De involvertes, og ikke minst skurkens, motivasjon er for utydelig. Lite spenning før i de aller siste sidene.

Forfatteren skriver i sitt i etterord at øya Ankerholmen ikke eksisterer (som vi vel allerede vet), men er satt sammen av flere øyer i Tønsbergs og Nøtterøys skjærgård. Tilfeldigvis kjenner jeg meget godt til den øya som inntil nylig hadde «en godt etablert boplikt».

Det er synd at forfatteren ikke har gått dypere inn i denne konflikten (som det reklameres med på bokens vaskeseddel). Hvilke verdier står opp mot hverandre? Hva gjør en konflikt av denne typen med mennesker som tidligere har vært gode naboer? Hvilken rolle har egentlig denne konflikten i boken?

Lene Lauritsen Kjølner fører en god penn, har humor og menneskeinnsikt, men svikter motet? Motet til å gå inn til kjernen av konflikten hun legger til grunn. Etter min mening kunne hun ha gjort så mye mer ut av det materialet hun har for hånden.

Jeg gir boken en 4-er; den er en underholdende og fornøyelig og absolutt lesverdig - og sender forfatteren et ønske om at hun kommer sterkere tilbake.

Løp og kjøp hele serien med en gang! Får du først smaken på Falkberget, skal du se du vil lese mer av ham enn du i utgangspunktet hadde tenkt.

Hadde stor glede av Grimberg i ungdomsåra! Serien la grunnlaget for solid kunnskap og interesse for historie. Eg las bøkene opp att og opp att. At eg seinare har interessert meg meir for grundigare og meir problematiserande verk, er så si sak, men Grimberg hadde og har eg glede av!

Fint! Eg var òg gjennom dei samla verka, og ønskjer meg ei eittbindsutgåva til å ta med til ei aude øy, om ein slik tur skulle bli aktuell. Tilfeldigvis er eg akkurat ferdig med å lytte til Idioten som lydbok og er i gang med Forbrytelse og straff, lydbok det òg. det går an med lydbok når ein kjenner bøkene frå før. Eg har likevel litt vondt for å få heilt tak på Idioten; eg skjønner jo problemet med å vere god i ei vond verd, men dei fleste andre romanfigurane blir utydelege for meg. Mange sterke parti, uansett!

Eg ser nå at nettstaden som Jostein viste oss, ikkje inneheld heile romanen; det ville vel ha vore for mykje forlangt. Eg har skumma gjennom starten, og eg ser at fyrste gongen "borger" blir brukt, er (i mi utgåve) på s. 21;

De skulle vel aldri ha vært, borger, på en anstalt for sinnslidende?

Dersom Jostein, i motsetning til Odin og meg, har rett om bruken av "borger", passar jo dette godt, med tanke på måten Stalin behandla motstandarar på. Men uansett gir samtalen i det fyrste kapitlet eit godt bilde av korleis Bulgakov framstiller landet som djevelens paradis ...

Men eg skal nok få tak i ei utgåve på russisk ...

Ja, eg var klar over dette, men poenget mitt her er at namnet Lenin, i motsetning til Stalin og Gorkij, ikkje betyr noko konkret (elvenamnet Lena skal visst bety "den lange elva"). Takk for inspirasjon til å leite!

Ja, dette er borgar som i det franske bourgeois, "medlem i borgarskapet", dei som eig produksjonsmidla. Ordet har sjølvsagt språkleg og økonomiske samanheng med borgar, og Marx bruker borgar om medlemmene av borgarskapet. Kva Bulgakov bruker, har eg ikkje bfått undersøkt.

Fint med denne typen diskusjonar, for her er alltid ein eller ei som opnar nye vindauge til verda og litteraturen! Eg har oppfatta borgar som innbyggar av ein by (som jo har samanheng medborg). I SNL ser eg at ordet vart brukt i Tyskland om dei som ikkje høyrde til arbeidarklassa. Men kanskje ikkje berre der? Eg har sett ordet brukt i tiltale hos Victor Hugo (citoyen) (jf. «Aux armes, citoyens!» i den franske nasjonalsongen) (eg har ikkje sett filmen Citizen Kane, men her ser vi vel ordet brukt som ein innbyggar).
Eg meiner vidare å ha lese i Nordahl Griegs Nederlaget at rollefigurane (innbyggarar i Paris) tiltalar einannan med «borger» før etternamnet. Det som står hos Bulgakov, er sikkert noko liknande гражданский. Her kjenner vi att ordet for by, город, som ikkje er nok anna enn den russiske utgåva av det vi kallar gard (bynamnet «Novgorod» betyr jo «Nygard»). Ja, nå skriv eg meg bort! At forbrytarar i Sovjetunionen vart omtala som «borgarar», visste eg ikkje, men eg tur at dette kan ha vore i samsvar med internasjonal rettspraksis; "innbyggar" heiter vel гражданин (dvs. som citizen i Citizen Kane. Eg veit ikkje om ordet er brukt nedsettande hos Bulgakov; helst er det vel den gamle tiltaleordet som framleis er i bruk, ikkje slik at lovbrytarar (bortsett frå dei politiske) vart assosierte med det gamle styret Vi får sjå. Eg tek eitt kapittel i døgnet.

Takk for nettadressa! Men tida, da? Følgjer det med tid slik at ein får kost seg over kommentarane og kikka på originalutgåva parallelt?

Prøysen og Bjørnson

Sladkij (Сладкий) er vel "søt", men dei andre to tek eg ikkje her og nå. Og ordbøkene er pakka ned for tida, så eg lyt visst finne dei fram att.

Interesssant, ja. I kap. 2 fekk eg assosiasjonar til ei novelle av Anatole France om Pontius Pilatus; ho står i Frankrike forteller, og leverer sterkare og litterært langt meir vellykka skyts mot religionen enn Stalins ateistforkjemparar. Men det blir interessant å repetere korleis desse to historiene i romanen utviklar seg.