Bokelskere.no

Litt mye fra meg også :-)
Hvem har oversatt Verdensbibliotekets utgave? Er det noen spesiell oversettelse du/dere kan anbefale?

Jeg ser at det flere som har oversatt denne boken. Er det en spesiell oversettelse du eller noen av dere andre anbefaler?

Jeg tenkte vel strengt tatt ikke så mye mer enn akkurat det jeg skrev, da jeg skrev innlegget :-)
Det finnes sikkert noen norsklektorer her, som kan mye mer om dette enn meg.

Men enig det deg Strindin, litt artig tidsfordriv mens vi venter i spenning på resultatet. Er det noen der ute som ikke har bestemt seg - og kan avgjøre det hele i siste sekund...

Det er lettere å se hvordan de to begrepene (lesing og lesning) skal brukes, om du sammenligner mer tilsvarende ord. For eksempel er bygging det å bygge et hus, mens en bygning er det ferdige huset. Jeg oppfatter derfor at felleslesing, altså selve prosessen, er det riktige ordet å bruke i vår sammenheng. Jeg har som deg, brukt felleslesing.

Ja, Moby Dick har jeg også lyst til å lese. Foreslå den, Karen! Det er ennå noen minutter igjen :-)

Ja ikke bare lyst til å lese, men til å lese sammen med dere!
Legg inn noen gode argumenter for boken "din" nå i innspurten da, Strindin :-)

Fedre og sønner er en meget god bok - her er min begrunnelse. Når jeg ikke kommer til å stemme på den, er det fordi jeg nokså nylig har lest den. Ønsker den likevel lykke til under avstemningen!

Absolutt mange spenstige (og krevende?) forslag. Har tatt en titt, og det er faktisk bare to (Fedre og sønner og Rebecca) som ikke er med i Verdensbiblioteket (uten at vi skal legge spesielt vekt på det).

Jeg må innrømme at jeg kjenner en viss motstand mot Ulysses. Veldig sprikende kommentarer her inne. Jeg vet ikke hvor motivert jeg er for å kjempe meg gjennom et verk jeg føler meg såpass usikker på. Dertil skriver Anja at det er en fordel å ha lest Odysseen først - jeg har hverken lest den eller Iliaden (som Anja sier er tyngre å komme igjennom enn Odysseen). Dermed er det ikke sagt at jeg ikke blir med om en av disse blir valgt :-)

Jeg betrakter meg som en ganske åpen leser, men har heller ingen sterke oppfatninger av hva man bør eller må ha lest!

Veldig mange veldig gode forslag. Dei verka som ikkje får fleirtal nå, bør settast opp som aktuelle neste gong vi skal ha eldre litteratur. Har vi valet mellom Iliaden og Odysseen, bør vi ta Iliaden fyrst fordi Odysseen fortel kva som hendte med Odyssevs etter Trojakrigen.

Et skikkelig spenn i denne forslagslisten!
Disse avstemningsprosedyrene er så artige og spennende. Enda mer spennende om folk vil drive litt valgkamp for "sine" titler. Oppfordringen er herved gitt!

Mye her er ukjent for meg, selv om jeg har en overflatisk kunnskap om de foreslåtte bøkene. Har kun lest et par av dem. Holder alle muligheter åpne :-)

Mitt forslag er Mrs. Dalloway av Virginia Woolf.

I sin tid en banebrytende bok, som nå regnes som en klassiker. Jeg har ikke lest noe av Woolf, har begynt på Vi dro til fyret flere ganger, uten å komme i mål. Har fått inntrykk av at det kan være en fordel å ha andre lesere til støtte når man leser Woolf (mye indre handling, og flere aktuelle innfallsvinkler). Hun bør derfor være vel egnet for felleslesing. En ulempe er kanskje at mange av dere allerede har lest Mrs. Dalloway. Ser at terningkastene spriker over hele skalaen – fra 1 til 6! Flere gir inntrykk av at dette er en bok som med fordel kan leses flere ganger. Jeg har lenge ønsket å lese den og synes det vil være flott med lesefølge!

Gode forslag de to andre som hittil har kommet også!

Tusen takk for svaret, Karen! Din formulering "hva er din historie" fikk meg til å tenke på et sitat av Gabriel Garcia Maques (fikk dette nylig oppklart av en annen bokelsker):

«Et liv er ikke det som har hendt med et menneske, men hva en husker og hvordan en husker det.»

Tusen takk for interessant svar. Dette synes jeg harmonerer godt med det som kommer frem i Britt Karin Larsen bok. Har fått økt innsikt i taterfolkets historie både gjennom den og innspill fra dere. Interessant og tankevekkende - og aktuelt, dessverre.

Så interessant denne tråden utvikler seg!

Når det gjelder taterfolkets opphav, oppfatter jeg at det hersker en del uklarheter/uenigheter på dette området. Har sjekket med Store norske leksikon og Wikipedia. Her finner jeg at tatere er en gren av sigøynerfolket/romani/rom, opprinnelig utvandret fra India. Tater blir brukt om den grenen som ferdes i de nordiske landene.

I en underartikkel til Store norske hevdes det tvert i mot at tater og sigøyner/romani/rom er to vidt forskjellige folkegrupper med ulikt etnisk opphav. Artikkelforfatteren skriver at tater kommer fra tartar – er etterkommere etter Djengis Khan og kommer fra slettelandet i Mongolia og syd i Russland.

I Britt Karin Larsens De som ser etter tegn lanserer taterfolkene selv begge disse teoriene. En av personene sier at «vi kommer fra de store slettene syd i Russland» (fritt etter hukommelsen), en annen at «vi kommer fra det landet der det er så varmt at ilden ikke behøves» - og det er neppe de mongolske slettene! Strengt tatt behøver det ikke være noen motsetning i dette – veien fra India kan ha gått gjennom Russland. I ordlisten bak i boken kommer det fram at svært mange av ordene i språket deres, har indisk opprinnelse.
Vet noen av dere noe mer om dette?

Britt Karin Larsen anbefaler jeg på det varmeste. Har skrevet litt om hvorfor under debatten om boken, De som ser etter tegn.

Noen tanker omtrent halvveis i første bind av denne triologien om taterfolket eller «de reisende».

Noe av det som så langt imponerer meg mest, er hvordan Britt Karin Larsen får frem møtet mellom to ulike folk og kulturer – de fastboende bøndene og de omreisende taterne. Her finnes fordommer, forakt og frykt for det ukjente på begge sider. Og vi forstår dem. Bøndenes beskyldinger mot og nedrakking på taterne. Taternes arroganse og latterliggjøring av dem som er bundet til jorden.

Larsen idylliserer på ingen måte taterne, deres liv og væremåte. Snarere tvert i mot, som leser blir jeg sittende med mange spørsmål – stjeler de et barn, bedrar de kundene sine, kan man stole på en tater. Og selvfølgelig er ikke bildet svart-hvitt. Larsens skikkelser, både tatere og bønder, er mennesker med sterke og svake sider, godhet og raushet, angst og sinne. Så levende og troverdige. Etter som boken skrider frem, får jeg en stadig større forståelse for taterfolket, blir mer og mer glad i familiene.

Britt Karin Larsen skriver godt, innsiktsfullt og billedskapende. Boken er nærmest skrevet som små skisser av mange ulike menneskers liv, skisser som til sammen skaper et større bilde. Dette er en bok etter min smak.

Siden det bakerst finnes en oversikt over de sentrale reisefølgene, tenkte jeg at det var unødvendig å notere underveis. Nå har jeg bladd igjennom og notert litt om hver av bondefamiliene. Det er såpass mange personer og familier her at jeg vil anbefale det.

Tusen takk for tips både til deg, Odin og annelingua!
Nå var tanken min i utgangspunktet å lese litteratur fra Finnskogen, taterne/de reisende dukket opp og huket fast i meg ved en tilfeldighet. Noterer meg likevel tipsene fra dere.

Thor Gotaas er jeg litt skeptisk til. Begynte for en tid siden på hans Ørkenen Sur, en interessant bok som jeg faktisk ga opp på grunn av et kronglete og uferdig språk. Kanskje er det feil å utelukke han på grunn av denne ene boken.

Tilfeldighetene har talt! Jeg fant faktisk, rent tilfeldig, alle tre bindene i Britt Karin Larsens tater-triologi på et bruktmarked her på ø'en. Betalte en slikk og ingenting for dem (samt flere andre interessante titler). Valgte, etter din anbefaling anneligua, å begynne med disse fremfor å kjøpe Finnskog-bøkene. Er så vidt i gang med bind 1 - absolutt lovende. Tusen takk!

Det er nettopp slike hendelser som gjør meg så glad i bokelskere.no!

Bra.

En absolutt favorittbok av en av mine favorittforfattere! Hører gjerne hva du synes når du kommer så langt, Karin.