Fra min bokprat om denne boka:
I denne romanen får vi innblikk i en historisk hendelse jeg ikke hadde hørt om: De Sør-Koreanske myndighetenes massakre på sivilbefolkningen i byen Gwangju i 1980. Han Kang er selv fra området. Istedenfor den store, historiske skildringen får vi små blikk inn i tida før, under og etter massakren. Ungdommen som sitter på vakt ved gymsalen der alle likene legges for identifisering. Den som sitter på bar mange år etter og drikker fordi minnene er uutholdelige. Foreldrene som aldri finner ut helt hva som skjedde med barnet sitt. Den døde som ligger i en haug i skogen. Språket er lavmælt, rolig, ganske poetisk, og det får virkelig fram det brutale i overgrepene som skjer. Dette er rett og slett rystende skrevet om volden som bor i oss mennesker, om hvor plutselig den dukker opp og om hvor mye den skader, også lenge etter at den har skjedd.
Forfatteren har tidligere vunnet den internasjonale Man Booker-prisen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I min ungdoms Ohio lærte vi å verdsette lojalitet, ære og robusthet. Jeg gjorde meg fortjent til min første blodige nese da jeg var fem og mitt første blå øye da jeg var seks. Hver av disse slåsskampene kom til fordi noen hadde fornærmet moren min. Vitser om mødre var aldri tillatt, og vitser om bestemødre fortjente den strengeste straffen mine små never kunne tildele.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Fra min bokprat om denne boka:
Dette er en snakkis-bok fra USA. Perfekt for deg som vil bli klokere på en del av den amerikanske befolkningen som kanskje ikke kommer så ofte til orde. J.D. Vance skriver om oppveksten sin i et fattig arbeiderklassemiljø i Ohio. Vance beskriver en oppvekst med utrygge hjem i et nabolag med vold og fattigdom. Selv kommer han seg inn på en eliteskole, inn i militæret, og beskriver en formidabel klassereise slik bare amerikanere kan. Men han lovpriser ikke. Dette er ydmyke og ettertenksomme refleksjoner over hvor han kommer fra, over slektas og omgivelsenes påvirkning –hvorfor klarte han seg mens så mange andre ikke gjør det? Hva er det med det amerikanske samfunnet som skaper så store klasseskiller? Og hvorfor klarer ikke folk å hjelpe seg selv, når det faktisk finnes muligheter? Boka er smidig og lettlest skrevet, og kanskje litt vel amerikansk i stilen til tider. Men man får stor empati med folka Vance skriver om, som kjemper så hardt i en tilværelse der den yngre generasjonen får det verre enn de før. Her finner du også en fantastisk bestemor, som har levd et brutalt liv, og som kanskje blir tunga på vektskåla for at Vance klarer seg.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Fra min bokprat om denne boka:
Vitanza er fra Halden, og dette er hans fjerde bok. På utsiden av boka står det roman, men her har vi en fortelling godt planta i virkelige hendelser. Vitanza har nemlig snakket med en Syria-farer, en fremmedkriger, som sitter i fengsel i Norge nå. I boka kalles han Tariq, og vi får høre hans historie. Hovedinntrykket er en søkende sjel som opplever mye tidlig i livet. Han går på internatskole i Pakistan med militær disiplin, har en ungdomstid fylt av festing og narkotikahandel, og er hele tiden på leting. Så finner han islam, akkurat i det Syria-krigen er i gang. Etter hvert føles det ikke nok å sitte i Norge, og han reiser til Syria sammen med en kamerat. Siden dette er en roman trenger vi ikke å bry oss så mye om alt er sant, selv om du lett kan Google deg til hvem dette egentlig er. Det vi får er Tariqs minner, Tariqs virkelighet, Tariqs versjon. Det er nok mye vi ikke får vite her, og flere steder savner jeg litt mer refleksjon rundt krigen Tariq befinner seg i. Men her er vi tilbake til noe viktig med litteraturen: den gir deg nye perspektiver og innblikk i andres virkelighet. Syria-farere har et liv og en historie, de er hele mennesker. Så selv om krigeren Tariq har gjort ting som han er i fengsel for i dag, kan vi som lesere fortsatt få sympati med mennesket Tariq. Det synes jeg Vitanza får fram på en god måte.

Boka er nominert til ungdommens kritikerpris. Det har fått både gode kritikker, og blitt kritisert for å være et forsvarsskrift fra nok en «uskyldig dømt» kriminell. Les og døm selv!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Når noen sitter inne for vold, så ser fengselet at ok, han har blitt roligere, det er progresjon, fyren er på rett vei. Men når det kommer til det jeg sitter inne for, hvordan måler man progresjon da? At jeg slutter å be?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det viktigste var følelsen jeg fikk da jeg ba. Det var som å dra ut proppen i bunnen av badekaret. Plupp. Så begynte all faenskapen å renne ut.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Man vingler seg gjennom puberteten. Prøver å være god, prøver å være slem. Prøver ut alt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Nå er det én mann som tenker på kvinnen som pleide å kysse ham på øynene.
Én tenker på hvor bra hun passet i armene hans.
Én tenker på hvordan hun strøk hånda gjennom håret hans.
Én tenker på hvor godt det luktet av pusten hennes når hun var helt nær ham.
Én tenker på hvordan hun pleide å stikke tunga i øret hans.
Én tenker på skimmeret i huden hennes når hun la seg hos ham.
Én tenker på hvordan leppene hennes kjentes mot huden.
Én tenker på hvordan hun så ut når hun sov.
Én tenker på hvordan hun noen ganger smilte.
Alle sammen tenker de en stund på kvinner de har elsket og som en gang elsket dem.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jo mer utviklet et samfunn er, jo mer overtar de skrevne lovene plassen til common sense. Slik jeg vurderer det, er det nå bare to tredjedeler av alle de tyske lovene som er forankret i folks følelsesliv, om jeg får si det på den måten. En tredjedel er så tekniske, rene lover, så sterilt formulert at det følelsesmessige grunnlaget er blitt overflødig og praktisk talt ikke-eksisterende.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Richard spør seg om det virkelig er nødvendig med 40 tungt bevæpnede menn for å flytte tolv afrikanske flyktninger fra et asylmottak, for ikke å snakke om de rundt 150 resterende politimennene som venter på klarsignal i de andre bilene. I morgen, det vet han allerede nå, kommer det til å stå i avisen hvor mye innsatsen kostet, og bokholdernasjonen kommer til å laste objektene for kostnaden, slik det har vært vanlig til alle tider når Tyskland har fraktet bort folk.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

I sitt gamle liv var han på sitt mest tilfredse når kona øvde bratsj mens han selv satt ved skrivebordet på rommet ved siden av og skrev på et foredrag eller en artikkel. Parallelluniversets lykke, pleide han å kalle det overfor kona. Mens hun, særlig de senere årene, pukket på at fullkommen ekteskapelig lykke forutsetter at den ene parten i det minste ser på den andre av og til, og i grunnen også tar på vedkommende. Dessverre ble verken han eller hun noe lykkeligere av disse diskusjonene.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg ser foran meg og bak meg og ser ingenting.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Men når det ikke er deres egen fortjeneste at de har det så bra, er det jo heller ikke flykningenes skyld at de har det så vondt. Det kunne like gjerne vært omvendt. I et like sekund åpner denne tanken kjeften på vidt gap og viser frem sine stygge tenner.
Sylvia sier: Jeg ser ofte for meg at vi også må flykte en dag, og da kommer ingen til å hjelpe oss heller.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I virkeligheten ønsker de å finne seg arbeid og organisere livet sitt selv, akkurat som alle andre med kreftene og vettet i behold. Men de som bor i dette området som bare har hett Tyskland i omtrent 150 år, forsvarer reviret sitt med paragrafer, de hugger løs på de nyankomne med tiden som mirakelvåpen, stikker ut øynene på dem med dager og uker, lar månedene valse over dem, og hvis de fortsatt ikke holder munn, får de, med litt flaks, tre kasseroller i forskjellig størrelse, et sett med sengetøy og et papir som det står "asylsøkerbevis" på.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

...det fins ingen enklere måte å få historie til å forsvinne på enn å slippe pengene fri, frittgående penger er hissigere enn kamphunder, de glefser lett i seg et helt hus...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Richard forstår: Med Dublin II har alle europeiske land som ikke har middelhavskyst, kjøpt seg retten til å slippe å høre på flyktningene som kommer over Middelhavet.
Dermed vil også noen som forteller en sann historie i et land der man ikke behøver å høre, enn si reagere på den, være en såkalt falsk asylsøker.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hvorfor nekter man egentlig mennene retten til å arbeide, i et land der selv kravet på en plass i himmelen er betinget av arbeid?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I 1990, da muren ble revet bit for bit, sto det alltid en mengde rørte vestberlinere klar når en ny overgang åpnet, for å hilse sine brødre og søstre fra øst velkommen. En morgen klokka 9.30 hadde de hilst også ham velkommen, med tårer i øynene, en østberliner som tilfeldigvis bodde i denne gata som hadde vært delt i tjueni år, og som nå var på vei til friheten. Men han var ikke på vei til friheten, han var bare på vei til universitetet -han ville gå til stasjonen som lå i den vestre enden av gata, straks denne delen av muren ble åpnet. Han hadde albuet seg gjennom folkemengden, uberørt og travel, en av de skuffede frigjørerne ropte ukvemsord etter ham, men Richard hadde for første gang klart å komme seg til universitetet på mindre enn tjue minutter.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvordan var det egentlig før Luther, hva hadde da befunnet seg på det stedet i sjelen der den dårlige samvittigheten har breiet seg siden? En viss nummenhet har rett og slett vært påkrevd som nødverge etter at Luther slo opp sine teser.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Da jeg gikk i sjuende klasse, røyket allerede mange av vennene mine i nabolaget marihuana. Mamaw fant ut av det og nektet meg å være sammen med noen av dem. Jeg er klar over at veldig mange unge bare overser slike forbud, men de fleste av dem får ikke forbudene fra Bonnie Vances like. Hun erklærte at om hun så meg i nærheten av en eneste en av personene på svartelista, skulle hun kjøre over ham med bilen. "Ingen kommer til å finne ut hvem som gjorde det", hvisket hun truende.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Therese HolmBeathe SolbergHarald KMads Leonard HolvikKirsten LundPrunellaLailaIngunn SHelena ETine SundalEli Hagelundritaolineingar hKarin BergLars Johann MiljeJarmo LarsenBjørg  FrøysaaEllen E. MartolPer Åge SerigstadSilje-Vera Wiik ValeCecilie69Amanda AKjersti SK. H.Heidi HoltanBrit HonningsvågHarald AndersenRuneEvaBookiacLesevimsaLisbeth Kingsrud KvistenPirelliNorahPiippokattaTurid KjendlieIna Elisabeth Bøgh VigreMonika SvarstadAnneTorill Revheim