Jeg må finne noe annet å drive med, må være interessert for å være interessant. Spill er vanskelig å spille alene, det er vanskelig å spille sammen med andre, jeg kan jo la være, leser bøker i stedet, de som står i bokhyllen, for eksempel kokeboken.
Lucas går inn i det grå huset. Han fortsetter gjennom en lang og mørk korridor som ender i en glassdør hvor det står en rusten plakat: "Offentlig bibliotek".
Lucas banker på. En kvinnestemme svarer:
- Kom inn!
Lucas går inn i et stort rom som er opplyst av ettermiddagssolen. En kvinne med grått hår sitter bak et skrivebord. Hun har briller på seg, og hun spør:
- Hva ønsker du?
- Jeg vil gjerne låne bøker.
Kvinnen tar av seg brillene og ser på Lucas:
- Låne bøker? I den tiden jeg har arbeidet her, har det aldri kommet noen for å låne bøker.
- Har du vært her lenge?
- I to år. Min oppgave er å holde orden her. Jeg må sortere bøkene og fjerne de som er satt på listen over forbudt litteratur.
- Hva skjer med dem etterpå? Hva gjør du med dem?
- Jeg legger dem i disse kassene, og så blir de hentet og makulert.
- Er det mange bøker på listen?
- Nesten alle.
Lucas betrakter de store kassene som er fulle av bøker:
- For et sørgelig arbeid du har.
God historie med mange interessante vendinger. Og moralen om å ikke ta mer av naturen enn en har bruk for, appellerer til meg.
Denne likte jeg godt! Syntes handlingstrådene sprikte for mye i begynnelsen, men de ble samla på en god og troverdig måte. Interessante karakterer og gode miljøskildringer, jeg følte både på Fredrikstad- og New York-stemninga. Må lese flere av disse!
Denne gangen synes jeg humoren ikke treffer mål. Ikke banen i det hele tatt, egentlig. Og det hjelper ikke at språket halter.
Fantastisk skildring av pågangsmot i utenfor-Norge. Buffy er kul, og jeg synes det er modig av forfatteren både å la henne slippe unna med en del tvilsomme gjerninger og å la faren hennes være en gjennomført drittsekk. Men med ei velmenende mor og en litt sliten, men god lærer, har Buffy det grunnlaget som trengs for å lande på beina. Med støtte av lillebror Bobby.
Ho hoi! Her sparer vi ikke på kruttet, nei. Og jeg liker det! Skummelt og guggent så det holder, med en liten forelskelseshistorie til å myke opp det verste. Så får det heller være at dødsfall glemmes litt vel fort.
Hadde denne vært lagt til 50-60-tallet, hadde jeg kanskje godtatt personskildringene og dialogene. Nå blir det veldig, veldig rart. Men også veldig Lahlum og det har jo en egen sjarm. Men denne gangen synes jeg ikke plottet holdt, heller. Nesten, men det svikta totalt mot slutten.
Jepp, lurt å lese denne først, ja. Liker hvordan det at jentene faktisk er usynlige ikke er hovedsaken, men noe som knytter dem sammen og gir problemer og muligheter de må finne ut av. Og det at selv om noen har en stor ting til felles, så gjør ikke det samværet knirkefritt. Spennende er det og. Gode bøker!
Spennende om å bokstavelig talt ikke bli sett og hva det kan gjøre med en. En kriminalsak med samfunnskritikk som spenningsskaper fungerer godt, synes jeg. Men burde lest bok en for å skjønne denne usynlighetsgreia først. Så nå gjør jeg det.
Godt plott og fine karakterer, men litt lite driv, kanskje? Det gikk litt trått i perioder for meg, i alle fall.
Voldsomt forvirrende i begynnelsen med personer, miljø og en masse sosiale regler for varulver, vampyrer og overklasse som jeg følte jeg burde harr oversikt over på forhånd. Men det kom seg og slutten var riktig spennende! Mange herlige replikker underveis.
"Hvis det bare hadde vært arbeidet hadde jeg ikke klaget men besteforeldrene dine var av det slaget som trodde på tukt. I hvertfall farmoren din. Det var nok å velte en vannbøtte for å få juling. Ofte var det nok å bare finnes."
"Det tok sin tid sa göranbäckström og flirte. Kalven lå allerede lastet på vogna. Vi bakset moren opp ved siden av barnet sitt. Jeg syntes fortsatt det var feil. Hvem skulle føde nye kalver hvis man skjøt kyrne.
Skogen er full av elg sa göranbäckström til sitt forsvar.
Verden er full av menn også tenkte jeg. Man burde kanskje skyte bort noen stykker."
Men så skjønte jeg at han hadde rett. Jeg har kastet bort fortiden vår. Det som kunne vært fortiden vår, tilhører nå noen andre.
Litt vanskelig å komme inn i med så mange personer, ett nytt, skummelt sted og rare skapninger som kastes sammen fra begynnelsen, men en lovende start!
Dette er så bra! Erkebritiske magikere roter seg opp i amerikanske mytologiske vesener. Og vanpyrer. Mange vampyrer! Både av den klassiske og den mer høyteknologiske sorten. Herlig!