Bokelskere.no

For en liten perle! Morsom og spennende og varm og litt vond. Og genial kombinasjon av tekst og bilder. Superduper!

Spesielt glad i delene om Mykle og Kielland. Livet er mangfoldig, men ikke alltid like greit! Klok, reflektert og underholdende bok.

Nei. Dette var da bare rot. Det virker som det er meninga at teksten skal være på rim, men "vagt" rimer da ikke på "lavt"? At "løperne er raske når konkurrentene er dvaske", er vel sant, men kan skilpadder være dvaske? De er ikke salatblad, heller... "Si" rimer på "de", men det hjelper så lite når det skulle stått "dem". Nei, denne boka skjønner jeg ikke hva de vil med. Fine illustrasjoner, da!

Denne var fin! Selve historien, at Rasmus og Trym må skynde seg så de rekker å se egget med Tryms bror (eller søster!) klekke, er ikke så viktig. Det er alt de opplever på veien som er greia. De sniker seg gjennom den skumle sumpskogen og møter både den ene og den andre dinosauren. Og selv om de blir redde hver gang, oppdager de jo at det ikke var så veldig farlig. Mye humor og detaljer i tegningene gjør at boka kan leses mange ganger. Og stort pluss for at det seriøs dino-info både foran og bak.

Noen vil kanskje reagere på det radikale bokmålet. Dem om det.

Helt grei detektivbok for 7-10-åringer. Hilde er ni år og har nettavis om det som skjer i nabolaget. Nå har det blitt stjålet både kirsebærpai, muffins og egg. Hilde intervjuer naboer for å finne ut av saken. Pluss for at politiarbeid og journalistikk skildres troverdig. Fin og passe spennende historie med søt hund og skumle ungdommer. Minus for litt slumsete språk. Jeg blir grinete av kommafeil på første side, altså.

Eg slit litt med å sjå koblinga, men det kan jo vere hyggelig med litt musikk uansett.

Så er søndag på hell, då er helga straks slutt
Med ein antiklimaks-handballkamp utan futt
Men om kveldane held eg i bokverda tritt
Med alt slitet til Falkberget sin An-Magritt

Nei og nei. Altså, jeg liker vanligvis Lahlums oppstyltede, gammeldagse krim. At alle, uansett kjønn, alder, bakgrunn og nasjonalitet, snakker på samme ekstremt omstendelige måte, kan jeg leve med. Men psykologisk thriller er ikke hans genre. Plottet er godt, men det er liksom ikke grenser for mye prat vi må gjennom for å komme fram! Alt blir forklart minst to ganger, gjerne tre og fire. «Jeg skulle aldri komme over det som skjedde den natten.» Nei, det er trist og leit, det, men etter femtende gang blir jeg mer irritert enn rørt av å høre det. Faktisk. Hadde en fjeredel av boka blitt kutta, hadde den blitt mye bedre, tror jeg.

Og det forundrer meg at en patetisk person som Pernille Fredrikke kan få tillit til å lede en mordetterforskning. Når du bare er opptatt av passende partnere og manglende familie (bortsett fra når du minnes en eller annen ubetydelig dealj som var sårende i fortida, selvfølgelig), er du for distre for den slags jobb. For de fleste jobber, egentlig.

At oppleseren leser 2004 som «tyve null fire», har jeg kommet over. Selv om det tok meg lang tid å skjønne at alt ikke foregikk fire over åtte kveld etter kveld. Men nå har jo jeg litt tungt for det.

Joda. Jeg synes boka er tung i begynnelsen, særlig på grunn av språket. "Beninstasjonen stengte klokka ni, dermed var den stengt nå" (ikke nøyaktig sitat) klinger dårlig. Hvilken 15-åring bruker "dermed"? Og om bensinstasjonen stenger ni, skjønner vi at den er stengt når hovedpersonene har sneket seg på natta. Det blir litt mange overforklarende passasjer.

Andre ting er derimot i overkant lett. Her har ungene i bygda holdt seg unna grotta, for det har de fått beskjed om. Men plutselig vil de dit og da bare gjøre de det. Finner fram og kommer inn og alt er lett som en plett. Det blir hinta om en forklaring mot slutten, men det er rart likevel.

Men mot slutten kommer det seg veldig! Nå er jeg en blasert, voksen leser, så jeg blir kanskje ikke veldig overraska, men jeg tror dette vil gjøre inntrykk på ungdommer som ikke er så lesevante. Og siden de sjelden er opptatt av språk og dramaturgi i den grad jeg er, kommer jeg til å anbefale denne.

Spennende og underholdende om å være en av de utvalgte 12-åringene som får begynne på den beste utdanningsinstitusjonen for kvinnelige spioner. Likner kanskje litt mye på andre «skolehistorier» (som Harry Potter og Nevermoor), men det skal vel godt gjøre å unngå det. Ikke vanskelig å anbefale til spenningssøkende tweens, i alle fall.

Her løses det tre saker på en gang, og en stund føles det ganske forvirrende. Men det knyttes godt sammen til slutt. Og så mye jeg lærer om Quebec!

Jeg synes denne serien er tung, men fascinerende og kompleks.

En av de bedre!

Første episoden låg vel så nær opp til boka som ein har lov til å vente når ein gjer om ei bok til ei TV-serie. Nokre tilpasningar er det sjølvsagt gjort, men historia og persongalleriet er stort sett til å kjenne att.

Eg fekk ingen "må sjå heile"-kjensle, men det var brukbart nok til at eg kjem til å sjå episode 2. Så får vi sjå, boka tykte eg blei litt langdryg etter nokre hundre sider, men det kan jo tenkast at serien held meg i ande på ein annan måte.

Eg meiner Innsirkling hadde 6 stemmer, men det var likevel langt opp til førstvalet. Skal bli moro å ta fatt på Bringsværd-boka.

Ein får halde tunga beint i munnen når denne boka skal bestillast. De har kanskje alt lagt merke til at det er minst 3 andre bøker i handelen som har nøyaktig lik tittel?

Når du minst venter det av Sarah Rayner frå 2012 (den engelske originaltittelen er One Moment, One Morning og er frå 2010).

Når du minst venter det av Mahmona Khan frå 2015

Når du minst venter det av Pia Pedersen, kjem i handelen 12. april i år men kan tingast på førehand alt no.

Eg trur vel egentlig ikkje at det er så stor fare for at nokon kjem til å bestille feil, men det var litt morosamt at det har gått inflasjon i denne tittelen.

knappe 4 timar att til fristen