Jeg jobber i bokhandel og har solgt mange Lee Child bøker, men jeg hadde ikke lest noen.. enda. Jeg følte jeg hadde en viss anelse om hva slags bøker dette var ettersom amerikansk krim ofte er en egen sjanger, og det holdt egentlig stikk syns jeg. For meg er dette for voldelig og klisje aktig til å fenge helt. Og skrivestilen er slik jeg forbinner med mange amerikanske krim forfattere. Men det er spennende og man blir revet med. OG jeg skal rase gjennom bok to også.. men det blir en treer på terningen..
Reinertsen hadde i et intervju med lokalavisa sagt at selv om nabokrangelen kunne oppleves som komisk ettersom det dreide seg om noen få kvadratmeter på ellers enorme eiendommer, så handler det ikke om smålighet, men om selve eiendomsretten. Og han var sikker på at Nesøyas villaeiere var enige i at dette var et prinsipp som det var enhver borgers plikt å kjempe for. For det kunne ikke være tvil om at treet tilhørte Reinertsens eiendom, det var bare å se på våpenskjoldet til familien han hadde kjøpt godset fra. Det viste et stort eiketre som enhver kunne se var en replika av stridens kjerne.
Det virket ubebodd, det var det første som slo ham. Kanskje var det mangelen på moderne bekvemmeligheter som fikk ham til å tenke på boliger til berømtheter som var gjort om til museer.Som den gangen da han var fjorten år og foreldrene hadde tatt med ham og Søs til Moskva hvor de hadde besøkt huset der Fjodor Dostojskij hadde bodd. Det hadde vært det mest sjelløse huset Harry noensinne hadde vært i, det var kanskje derfor Forbrytelse og straff, som han hadde begynt å lese tre år senere, hadde kommet som et lite sjokk.
Løgn er et herlig virkemiddel som mange bruker for sjelden. Det er utrolig effektivt. Man sier en ting og mener noe ganske annet. Fantastisk.
Jeg har vært der hun bodde før hele familien ble tatt. De bodde i en liten trang leilighet over en butikk. Veldig trangt og smale trapper førte opp i 2.etg. Der så jeg dagboken som Anne hadde skrevet. Den sto inne i et glassmonter. Jeg grøsser enda når jeg tenker på det. Det var veldig mørkt i leiligheten, vinduene var helt tette, så ingen kunne se inn, eller ut.
Når jeg begynte på denne boken og plutselig befant meg i konsentrasjonsleir følte jeg meg nesten litt ført bak lyset.. Forside og innhold henger ikke helt sammen.. Men når det er sagt så er det en stor bok som beskriver livet til tre damer under 2. verdenskrig. Og en slik type bok som tar deg gjennom flere forskjellige sinnsstemninger før du er ferdig, og det er jo fint. Og etterordet er så viktig at det nesten burde stå først i boken. Denne boken har gjort at jeg kommer til å lese mer om kvinner under krigen når det byr seg.
Fikk lyst til å skrive litt mer om denne boken. Ettersom jeg bare ga den fire i terningskast og det jo egentlig er en veldig sterk bok. Det er litt av en prestasjon og skrive om dette temaet og så også som debut.. !? Senene fra konsentrasjonsleiren er jo forferdelige og etterordet forteller jo hvor stor og langvarig research hun har bedrevet. Mulig jeg syns hun ikke har fått det fram sterkt nok.. men det er en roman osv og det er en bok som jeg vik kunne skille fra alle andre som man mikser sammen etter hvert.. så mulig den bør få en femmer.. :)
Den boka som jeg skal gi en sekser, må ha alt som jeg liker. Den må ha et pent språk, spennende historie, handle om mennesker som jeg kan kjenne meg igjen i. Den må fenge med en gang. Jeg må kunne smile, gråte og grøsse litt på ryggen. Det må være en bok som jeg kan huske lenge etter at jeg har lest den.
Dette var lenge før e-post, ja til og med før rikstelefonsamtaler, så de skrev brev. Ordentlige, gammeldagse brev, fulle av detaljer og følelser.
For når ting virker veldig ille, går de sterkere videre.
Nå har jeg hatt to intense dager med "Jenta som sluttet å snakke" på øret... Har bare lest en bok om Kajsa Coren før, og var passe fornøyd med den, men denne her syns jeg var bra. Dette er krim for meg.. Ikke narkotikalangere og prostitusjon.. Men vanlige folk i vanlige bygder. Jeg syns både språket og intensiteten i historien er mye bedre enn i den første boken.. Nå tror jeg jeg må lese flere av disse bøkene..
Kassadamen så ut som hun kjedet seg.Det er fordi de sto i ekspressfilen, kjære deg. Der man setter inn kortet før man begynner å tanke. Å. Akkurat.
Jeg vil ikke at noen skal gå i svart i begravelsen.
Sørg for at de får vite det.
Bare sterke farger.
Men de fleste kristne oppfatter dette feilaktig og tror at det å være en god kristen betyr at du skal tilgi alle synder, og alle syndere.
Du kan fortelle deg selv at det er tryggere å elske en som aldri virkelig vil gjengjelde din kjærlighet, for du kan ikke miste noen du aldri har eid.
Det gikk opp for meg at det var blitt helt stille i vognen, at alle lyttet til fars fantasier. <<De kan ta fra meg hjemmet mitt, sa han. Og pengene mine, og min kone og mitt barn. De kan ta fra meg livsgrunnlaget og maten og - her brast stemmen hans - <<mitt barnebarn. Men de kan ikke ta fra meg drømmene mine.<<
Dette ble en opptur for meg.. :) Litt "Ferrante" bare hyggeligere. Godt og utførlig skrevet, masse god fortellerkunst. Vi er på en øy syd for Italia. Mange familier og intriger, sladder og visdom.. Bare og la seg rive med.
Han pleide aldri oppgi sitt nummer eller si hvem han var før han visste hvem som ringte.
Kvinnene som tok seg av ham, hadde stelt barn og gamle før, dette var erfarne hender, men jeg nøler med å kalle dem omsorgsfulle. Men han hadde bestemt hvordan han ville ha det. Jeg vil ikke på noe jævla gamlehjem. Jeg vil dø i mitt eget hus. Jeg vil ikke overlates maktesløs til mine barn. Jeg vil ikke utsettes for følesmessig rabalder.
Man får det man ber om, men ikke på den måten man tror.