Å, har du vært hos bakeren? sier hun. Hva kjøpte du?
Jeg kjøpte kanelboller, sier jeg.
Hvor mange?
Tre.
Bare tre?
Ja, sier jeg. En til deg, en til Pernille og en til meg.
Vi må ha to hver, sier Christine. De er så små. Gå tilbake og kjøp tre til.
Jeg stopper og snur meg. Køen på bakeriet strekker seg helt ut på gaten.
Køen er altfor lang, sier jeg.
Da vil jeg ikke ha, sier Christine.
Vil du ikke ha?
Nei, jeg vil enten ha to eller ingen. Én kanelbolle er bare ert. Gå tilbake, og så går du forbi køen og sier at du fikk feil, at du ba om seks kanelboller,
men bare fikk tre.
Sånn opererer ikke jeg, sier jeg.
Jøss, da er vi to forskjellige, sier Christine.
Benjamin var ikke alene om å være søkende etter en kulturell identitet. Mange ungdommer med minoritetsbakgrunn var det. Når en selv og foreldrene kommer fra en kollektivistisk kultur, er det ikke lett å finne formen på ungdomsopprøret sitt i et individualistisk samfunn som Norge. «En identitet som dreper», har den blitt beskrevet som, tilstanden hvor man blir kalt for utlending uansett hvor man går, enten man er i foreldrenes hjemland eller i Norge.
Vet ikke, men jeg har vært kjapp til nå. Men nå har jeg bestilt tre bøker, en er kommet, de andre får jeg ingen beskjed på. Så jeg begynner å lure jeg også:)
Denne synes jeg er vanskeligere, for jeg vet hva som har påvirket meg, men å dele de inn og sette ord på det er vanskelig.
Jeg har bøker jeg har kastet opp av, jeg har bøker jeg har ledd av i en uke, noen som har fått meg til å forandre synet på forskjellige ting. Men pr nå de bøkene som har gjort utrolig inntrykk på meg, må nok disse med:
Her kommer mitt svar, og som sagt dette er bare et utvalg av bøker jeg har lest som har festet seg.
I barneårene var disse forfatterene store favoritter:
Lassie av Knight- det var da jeg skjønte at dyr er alltid mer lojale enn mennesker
Peter Pohl sine bøker var et helt univers av sårhet, ondskap og undring. Noen av setningene i disse bøkene har brent seg fast.
Narnia serien var den første serien jeg ble lest for av, og det har jeg mange gode minner fra.
Anne fra Bjørkely- jeg hadde en venninne med rødt hår, og jeg synes hun godt kunne ligne mer på Anne i bøkene
Davey Crockett- sånn ville jeg bli, var sikker på at jeg skulle bli pelsjeger, og bo ute i naturen.
Onkel Toms hytte- en av de første bøkene hvor jeg virkelig skjønte hvor grusomme andre mennesker kan være.
Roald Dahl- for en verden, for en undring, for en magi
Kamilla og Tyven av Vinje- det gøyeste var jo at når filmen kom, så viste det seg jo at jeg og hun som spilte Kamilla hadde lekt masse sammen som barn
For Tors skyld av Mathisen- denne boken var som å lese min egen barndom.
Puk bøkene av Werner- det var som å ha en venninne som fant på masse sprell.
Så glir vi over i ungdomstida ca 12 års alderen da gjorde forfatteren Vaino Linna et mektig inntrykk. Dette var ekte, rått og alvorlig. For en fortellerstil.
Moberg ble også lest med undring, og fasinasjon.
Hinton med Outsiders var også helt nytt og rått for en naiv tenåring.
En annen bok som sitter hardt i minne er: Purpurhjertene av Fredrik Skagen- det var en mektig bok. Og husker jeg ble knust når jeg fant ut den var delvis/helt juks.
Så glir vi over til voksenlivet, og bøker som skiller seg ut her er:
Rowling- Harry Potter
Jeg tror aldri jeg har trengt mer, eller vært lykkeligere for å bli tatt med i fantasien til en helt annen verden- den var faktisk livreddende.
Ingstad sine bøker om sitt liv og eventyr- jeg har vært på mektige reiser med denne mannen.
Archer- En guttedrøm- for en evne til å fortelle- magisk.
Sendker- Kunsten å høre hjerteslag- en magisk reise som jeg forsto på flere plan, kanskje mest på det planet med å være blind.
Guernica av Boling- for en fortellerstil, for en vakker historie med slik en grufull slutt og allikavel vakker i sin helhet. Denne boken tok meg med storm.
Men hvis jeg må velge en bok, så blir det denne:
A boy called IT- av Pelzer. Denne boken får meg fremdeles til å gråte, spy, bli rasende og underlig redd bare ved å tenke på den. En av de mest ondskapsfulle bøker jeg har lest, og en av de vakreste.
Det tror jeg på, uten tvil.
Godt spørsmål. Jeg synes det har vært vanskelig, men hadde vært vanskeligere uten bøker og en hund som kunne få meg ut.
Jeg har fått stor glede av turbøker, og villmarksbøker. Storkoser meg i solkroken.
Så har jeg lært at vi mennesker er bare pittelite i alt det store, og vi selv må ta ansvar for eget liv.
det er ikke vanskelig å ødelegge et annet menneske
hvis du bare er
sint nok
Emiliesk siterer En tilfeldig nordmann av Lars Saabye Christensen
19:02, 24. mars 2021 Ingen har det som favoritt.
Men uansett hvor store ord som ble brukt i sakens anledning, gikk denne skandalen også snart i glemmeboken. Det skjer hele tiden noe nytt, som straks skyver det forrige i bakgrunnen; vi er ikke bare utålmodige og rastløse, vi er også glemsomme, derfor venter vi allerede på det neste som skal skje før det som faktisk skjer er overstått. Uttrykker jeg meg klart? Kall det gjerne en ond sirkel. Distraksjonen er blitt vår livsstil.
canis som svar til Hallgrim Barlaup :
13:10, 22. mars 2021 Diskusjon: Hallgrim Barlaup om Jernulven av Siri Pettersen av Siri Pettersen
Jeg synes boken er veldig god, men jeg angrer litt på at jeg ikke lest meg opp igjen på siste bok i Ravneringene. For jeg husket ikke helt hva Evna var. Men gleder meg allikevel til neste bok i serien.
Emiliesk siterer Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad
16:04, 16. mars 2021 Ingen har det som favoritt.
Jeg burde ringe hjem. I det minste sende et kort. Til foreldrene mine. Gi et livstegn. Om ikke annet, så for min egen del. Bekrefte at jeg finnes.
Hei
Var ganske skeptisk selv, men har fungert utmerket for min del. Vil anbefale det uten tvil.
Emiliesk siterer Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad
12:33, 7. mars 2021 2 har det som favoritt.
Å gi opp er ikke gjort på en dag
Var så nydelig vårvær at bøkene fikk nesten ligge i fred. Men fikk lest ut De tause av Yrsa- knallgod krim:)
Emiliesk siterer Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad
13:46, 28. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Og barna. De som ikke fant seg til rette, som ikke kunne sitte stille i timene, men vandret hvileløst rundt i klasserommet til de ble satt på gangen, lovløse unger, og ti minutter senere går lærerinnen ut for å hente ham, det er nesten alltid en gutt, og da er han borte, selvfølgelig, da er han stukket til skogs eller hjem eller innover mot byen. Åtte år gammel og umulig å ha med å gjøre, og lærerinnen liksom oppgitt (men det er dette hun har håpet på, at han skal stikke av) inn igjen i klasserommet, og elevene som spør hvor han er, og hun: Nei, ja, nå konsentrerer vi oss, hva? Og jeg tenkte at han er på vei opp mot skogen bak skolen, den svære skogen som begynner like bak skolen, den de andre elevene ikke går inn i, de har blitt fortalt så mye om alt det jævlige som finnes der inne, narkomane, voldtektsmenn, spøkelser, gud vet, men det er her de møtes, de som har sittet på gangen, adferdsproblemene fra hele byens skoler, møtes i den store skogen som Robin Hood og gjengen hans, de streker opp planer i skogbunnen, planlegger taktikker, raid mot de ekstremt læringsmotiverte, og de planlegger aksjonene i detalj, vannballonger og råtne tomater, skolesekker som skal fylles med vann, eller ingen slike ting, de planlegger hvordan de skal komme seg gjennom denne skolen som ikke er beregnet for dem, for deres kapasitet, for deres hoder som aldri vil være stille.
Emiliesk siterer Yoko Ono er en sjarlatan av Ingvar Ambjørnsen
10:04, 27. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Jeg nekter å tro at det finnes så mye som et snev av seksualitet i det forholdet jeg har til Annelore Frimann-Clausen. Den andre veien, derimot. Der er jeg neimen ikke sikker
Emiliesk siterer Om natten lyser stjernene av Robert Steen
10:59, 26. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Det er lett å fordømme og ta avstand fra det man ikke forstår
Emiliesk siterer Yoko Ono er en sjarlatan av Ingvar Ambjørnsen
10:58, 26. februar 2021* Ingen har det som favoritt.
Det hjelper å gå. Og spør man meg hva det hjelper mot, er det svaret jeg gir, som følger: Det hjelper mot alt
Emiliesk siterer Yoko Ono er en sjarlatan av Ingvar Ambjørnsen
10:53, 26. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Det skal ikke være døde reker i den hvite sausen
Emiliesk siterer Om natten lyser stjernene av Robert Steen
22:46, 25. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
En eller annen gang må også Mats ha googlet Duchennes. Han har sittet ved en datamaskin, trolig inne på gutterommet på Langhus, han har skrevet duchennes i søkefeltet, trykket enter. Og på skjermen har treffene dukket opp, om de første symptomene, gangvanskene, balanseproblemene og rullestol, om skoliose og forkorting av akillessenen, om nedsatt lungefunksjon, åndedrettssvikt, hostehjelpemidler og respirator, om lammelser i armer, hender, fingre, i nakke, hals og ansikt, om intravenøs føde, hodepine, talevansker, om hjertesvikt – og død. Og så må han ha lest:Det finnes i dag ingen kurativ behandling.Og han har scrollet til neste artikkel:Det finnes ingen helbredende behandling. Og neste:There is no known cure.
canis som svar til Readninggirl30 :
10:15, 22. februar 2021 Diskusjon: Lesehelgen 19- 21 februar 2021
Hei
Har ikke kjøpt noe på mammutsalget i år, synes det ikke var noe som fristet.
I helga har jeg jobbet, og lest. Så ble syv bøker lest i helgen. Bla: Frossent gull av Børjlind, Ekte tigre av Herron, Det du ikke vet av Rhode, Tre dager av Roslund og Closed casket av Hannah Sophie.
I dag blir det langtur med bikkja etter jobb, og så en koseroman etter all krimmen i helga:)
Sist sett
