Bokelskere.no

alle varsellamper blinker
men de lyser så jævla fint

pappa var ingen bokser men kanskje
norges beste fighter

Noen ganger er å snakke det som gjør mest vondt

Det blir nok bedre i morgen, sa moren min
Jeg trodde på det
Men én dag sluttet hun å si det
Hun gjemte ordene inn under den krumme ryggen

Å gå på nåler
Å liste seg
Å legge ting på riktig sted
Ikke på julaften engang
blei ting riktig
Jeg trodde at bare jeg holdt pusten
så gikk det over

Kan du forsøke på sette ord på hva som er vanskelig
Sette ord på
Sette ord på
Sette ord på

Sette fyr på, tenker jeg heller
for jeg vet ikke hva jeg kan si

Lærerne snakker om oppførsel
Og de omskriver ordet frekt
Og kaller det oppførsel, og
han tar ikke tilsnakk og
de spør meg om hvordan jeg har det
og de venter på svar

Når det kan skje i en butikk
Hva kan skje hjemme da

Når ein går slik du gjer, får ein blikk frå folk som ikkje kjenner ein. Måten du går på, får ungar til å peike eller snakke høgt om deg til foreldra. Heile bord på restaurantar kan snu seg etter deg. Når du har stokken, glanar ikkje folk på deg lenger. Stokken plasserer deg effektivt i kategorien skadd eller funksjonshemma. Når folk  har satt deg i riktig kategori, får du gå i fred.

Det er eit slags hierarki rundt avhengigheit i samfunnet. Avhengigheit under kontroll, folk som drikk for mykje, sniffer kokain på fest eller et for mykje piller, men klarer å halde på fasade, status og arbeid, dei blir knapt ramma av stigma. Det er fyrst når det blir synleg for alle, at avhengigheita blir stigmatiserande

No er det ikkje lenger den som får i seg nok av mat, som er øvst på rangstigen. No er det dei som klarer å nekte deg sjølv mykje av maten. Der overvekt ein gong i tida kunne vere eit teikn på eit liv i overflod, er det no ein indikator på manglande evne til moderasjon, manglande danning og matkultur. Å ha ein overvektig kropp har for mange blitt eit teikn på at ein mangla sjølvkontroll. Det har heldigvis blitt skammeleg å være rasist i Noreg I dag. Det er sosialt sjølvmord å offentleg gjere narr av nokon med handikap. Samstundes er det framleis heilt ok for mange å påstå at feite folk er ekle

Vi hadde alt utanom pengar

Å ha dårlig råd kan ha ein høg sosial pris

Statsborgerskap handlet om trygghet. Det hjalp ikke om du følte seg norsk, hvis du ikke også hadde papir på det. Det var en uskreven regel at jøder måtte vente lenger enn andre innvandrere for å bli norske. Det var nesten ingen vits i å søke før man hadde bodd her i tjue år, selv om kravet bare var på fem

Vel hjemme steker jeg kotelett à Lanzarote. For et innbilt publikum. Det er en gammel vane jeg har, den skriver seg helt tilbake til den tiden da jeg levde sammen med min egen mor i en slags dørgende, dirrende ensomhet. Vi krydret hverdagene med enkle rollespill, sterkt preget av fjernsynsteateret som gikk på skjermen hver tirsdag

I det siste har husverten sett litt rart på meg. Eller, jeg har opplevd det slik. Det er ikke så godt å si hvor realiteten befinner seg

Hun husker hva Karen sa en gang, om at man ikke skulle overføre menneskelige følelser på hunder. Det var den gangen Eivor lurte på om ikke Jossa kjedet seg eller ble ensom nå som hun ikke hadde hundespannet sitt. Ut fra Karens reaksjon på spørsmålet skjønte hun at hun brydde seg om dyr på feil måte, ikke slik man skulle Svalbard

Skulle han en dag dra til Ukraina, ville det være på feriereise, og han kom til å oppføre seg som andre turister fra Vesten. Han kom til å ta bilder av de latterlige klimaanleggene utenpå veggene av boligblokkene, men la seg begeistre av blomsterkonene langs veiene, som seinere i sesongen tok gulrotbunter med i utvalget og mot slutten av sommeren ble bærkoner. Han ville synes at de krumryggede gamle menneskene representererte noe ekte, noe opprinnelig. Det fantes et ord for det, fattigdom, men det kjente han ikke