Bokelskere.no

Om litt over en uke flytter vi inn i nytt hus. Større enn her vi bor nå. Noe som betyr et helt lite rom bare til bøker! Rommet er vel 6-7 kvm tenker jeg, så ikke stort. Men vi får plass til 7-8 bokhyller der inne av Billy typen. Og alle de skal fylles med bøker. Jeg får mitt eget lille bibliotek. Ikke mer stabling av bøker i hauger på gulvet eller i boden. Føler meg kjempepriviligert som får denne muligheten.

Her & her finner du tidligere diskusjoner om gode nynorske bøker.

Lykke til! :O)

Denne lille godbiten er så vannvittig bra. Sykt bra. "Å hyle mot månen" bra. Smart. Rask. Og filmen er også bra. Sykt bra. Bedre. Og Brad Pitt i filmen, halloooo. Les. Se.

Jeg må si meg enig med deg der. Den typen bøker er veldig lettlest og gir en god følelse fordi historiene alltid ender så godt. Deilig å slippe å tenke alt for mye, men allikevel få med seg en god historie.

For meg er det (litt usaklig dette, men KjellG har notert så fine punkter under):

• Dickens skildring av sola, himmelen og stjernene (dette er noe han kan. Sett det flere steder nå i de jeg har lest.)

• Kvinnene som besvimer i alle bøkene, noen så høflig og krabber under bordet og gjør det så de ikke er i veien.

• De søte, uskyldige pikene som jeg er sikker Dickens var svak for.

• Karakterenes avslappede holdning til alkohol.

• De sterke vennskapene.

• At Dickens ikke er redd for å la karakterene vise at de rødmer, og det ofte.

Dette har gått igjen i de fire bøkene jeg har lest, og jeg tviler ikke på at jeg finner de i resten også. Litt usaklige detaljerte punkter, men de er med på det som gjør at jeg liker Dickens.

Sam Weller tar helt av. En "gullkarakter" med fryktelig svarte vitser! En klar favoritt. Litt synd han ikke var med helt fra starten av for det var etter at han kom jeg lo og smilte mest.

Flere sitat. Jeg har passet på å ikke sitere noe som allerede er sitert i de andre utgavene.

Jeg ler ofte høyt når jeg leser. Det er sjelden jeg ler til jeg griner og må ta en pause for å tørke vekk tårene så jeg kan se bokstavene. Jeg er svak for katastrofer, misforståelser og klomsete hendelser og det er Pickwick fullstappet med. Det jeg falt mest for er navnet på kapitlene, som denne:

Hvordan Winkle istedenfor å skyte på en due og drepe en kråke, skjøt på en kråke og drepte en due.

Jeg hikster. Midt i blinken for meg og min tåpelige humor. Bok to i den norske oversettelser venter på meg i hylla. "Hurra! Bravo!" som de sier flere steder i vill begeistring.. :) At Dickens begynte å skrive disse da han var bare 24 år, tre år eldre enn meg, synes jeg er imponerende.

Med og uten alkohol: limonade, te(du store min så mye te de drikker i England), kaffe, "cherry brandy", likør, champagne, og "gin med en duftende essens av kryddernellik,"...

Urban fantasy er "slukebøker" for meg. De er greit lettleste og har en fascinerende historie. Kan fort lese ei bok på et par dager når jeg kommer over sånne.

Jeg var veldig nære på å dra på loppemarked i dag. Men siden det selvpålagde kjøpestoppet av bøker jeg satte for meg selv til nyttår har blitt brutt utallige ganger allerede, og bunken min med bøker bare vokser og vokser, så klarte jeg å overbevise meg selv om å bli hjemme i dag. Angrer jeg? Ja!

Jeg tror jeg er fryktelig sær. For jeg har aldri sett poenget med bokstøtter. De tar jo vekk dyrebar plass jeg kan benytte til bøker! Kjempefint som pynt altså, men jeg trenger plassen til bøker.

Four Stories, THE Girl on the Fridge Stories, The Nimrod Flipout og Missing Kissinger av Etgar Keret.