Bokelskere.no

Å ja, musikk er viktig for meg. Den største helten er Bob Dylan. Det fins mye god poesi i hans skrevne ord og jeg forstår dem som i mange år har ment han er verdt nobelprisen i litteratur. Den konkurransen er dog beinhard.

Har nå lest meg et godt stykke videre i Himmelblomsttreet. Har hele tida urolig mage når jeg leser, ser for meg at dette går mot en katastrofe. Han får kanskje ikke nobelprisen i litteratur, Nygårdshaug, men gudene veit han skriver knallgodt om det som engasjerer ham. Fins ikke ei intetsigende eller kjedelig side!

Har ved siden av fotballen drevet utstrakt litterært utroskap denne helga. Lørdag kveld la jeg vekk alt som kunne leses og logga meg inn på youtube. Der leita jeg fram gamle 70-tallsslagere med norske artister. Spilte bl.a Randi Hansen med Hvis Æ Fikk Være Sola Di (som jeg tipsa BA om), Hans Petter Hansen og mange andre. Vrei det deretter over til gamle og undervurderte Demis Roussos, og spilte hele gullrekka hans. For en stemme, for en stemme - for noen sanger. Jeg fikk også ny kunnskap: Når han synger så intenst og inderlig sørgmodig og vakkert på rockeballaden Rebecca er det fordi det var navnet på (den ene?) kona hans, og hun døde i en trafikkulykke... Den skal jeg også avslutte denne søndagskvelden med.

Innledningen, det første kapittelet, som jeg husker det nesten to uker tilbake, virka som du sier, noe merkelig. Regner jo med at GN har en plan med det første kapittelet, og at dette mikses med JOF sitt dramatiske opphold i jungelen som jeg nå har begynt på. Gleder meg til fortsettelsen, yess man!

Som skrevet under en annen tråd kunne jeg ikke hatt verken denne boka eller andre bøker på øret. Jeg må holde i noe, bok eller avis. Jeg leser derfor nesten ikke aviser på nett. Jeg er Dagbla`-mann :-)

Damen med det flotte navnet har senket skuldrene nå og puster normalt. Har det strålende akkurat nå, Bodil Andrea. Men det fins potensielle tordenskyer framover. Hun bruker meg for hva jeg er verdt, og det er godt å oppleve.

Kan du tenke deg hva jeg gjorde ved midnatt? Jeg, taram-taram-tararararam-taram, starta endelig på andre kapittelet av Himmelblomsstreet :-) Blir spennende å følge Jens Oder Flirum videre, og hva egentlig et himmelblomsttre i denne sammenhengen er. Har en gryende mistanke om at det ikke er så positivt, vi får se.

Som du husker kalte jeg det fantastiske vennskapet som har oppstått mellom oss den siste tida for nettopp Himmelblomsttreet. Hvis vi snur det til et positivt ord så tenker jeg at det beskriver hvilken retning dette har tatt og at dette vennskapet vil vokse og bre seg oppover og utover med blomster i alle regnbuens vakre farger. Igjen millioner takk for at jeg har fått lov til å bli kjent med deg, Bodil Andrea :-)

Har aldri vært en problemstilling for min del. Er pukka nødt til å holde fysisk i det skrevne, enten det er ei bok eller en avis. Jeg er en lesemann, ikke en lyttemann :-)

Har begynt å tenke tanken på å begynne å lese Himmelblomsttreet igjen. Så slår det meg at den boktittelen også kan være navnet på det gode vennskapet vi har fått gjennom de siste dagene.

Ha en strålende solskinnsdag :-)

Jada masa, når jeg får tid ;-)

Da er Eivind i gang skjønner jeg ;-) Har lesepause akkurat nå, er mer opptatt av en ung dame ;-)

Dette kjenner jeg meg dønn igjen i. Må gå mange år tilbake i tid for å finne ei bok jeg bomma på. Det var forøvrig Skimmer av Gøran Tunstrøm. Helbom...

Det er jammen ikke rart dere taper hele tida når trener`n roper på Boda hele tida. Dere to kan umulig vite hvem, hva, hvor på banen ;-) Fotball nede i divisjonene og det meste av aldersbestemt fotball handler jo om å ha det gøy; være sammen med venner, være sosial, trene som du sier. Det er godt å bli fysisk sliten, du bygger opp overskudd til andre ting som f.eks skolen.

Ja, god morgen flotte skole-, bok- og fotballjenta mi :-) Fikk så lyst til å si noe fint om navnet ditt. Har aldri hørt sammensetningen Bodil Andrea før men det slo meg ganske fort hvor harmonisk det lyder. To flotte navn som glir mjukt og rolig over i hverandre, ingen harde konsonanter som bryter opp. Tenkte jeg kunne kalle deg BA, eller kanskje Bea, men jeg synes det er så fint å bruke hele navnet ditt, så jeg kommer til å gjøre det. Kjenner på meg at det er godt å si det.

Ha en fin dag på skolen, Bodil Andrea. Solskinnsbamseklem til solskinnsjenta mi :-)

Hvordan gikk kampen i går kveld. Kampreferat utbes ;-) Skal på kamp sjøl i kveld, junior herrer på et sted som heter Husnes.

Ønsker deg en flott skoledag med skuldrene nede. Klem så det holder fra meg :-)

Kjenner jeg bruker masse energi og krefter på deg, du er naturfaget mitt ;-) Gode, flotte jenta!
1001-wattsklem :-)

Nå er jeg på vei ut døra for å gå på jobb. Jeg er butikkmedarbeider/kunderådgiver i en interiørforretning. Om du trenger tips til rommet ditt en gang så tar jeg gjerne saken.

Skal tenke masse på deg i dag også, og etter et møte i FAU på ungdomsskolen, og litt friidrett, så skal jeg sette meg ned å skrive om det du veit.

Ha en nydelig dag på skolen, Bodil Andrea, solskinnsjenta. Solskinnsklem fra skyfri himmel :-)

Nei, unge dame, du er virkelig ikke til bry. Du er virkelig IKKE til bry. Historien din har gått sterkt innpå meg, det veit du, og jeg ønsker deg absolutt alt godt. Skriv som en foss både her og under POST-knappen, så skal både jeg og Eivind hjelpe deg så godt vi kan. Jeg bruker min livserfaring for alt den er verdt, sånn som de to historiene jeg har fortalt til nå, som har en rød tråd til deg. There`s more to come!

Du skriver et sted at jeg ikke må tenke på deg som ung, heller som voksen. Men du har ikke nådd mer enn konfirmasjonsalder og da er du ung i mine øyne, ung jente - ungdom. Jeg er altså 49 og føler meg ung, men med mye livserfaring som du ikke har. Vi har enkelte felles ting i oppveksten, dog på tross av en delvis brokete oppvekst har du hatt det så mye tøffere. Setningen med kniven var vond, vond, vond. Den vil sitte i meg i all framtid, Bodil Andrea. I all framtid. Now and forever.

Hva er voksen? Hva er tallet i dåpsattesten? Rein teori begge to, egentlig. Noen unge blir fortere voksne enn andre bare fordi de blir det - født sånn kanskje, kanskje genetisk, altså arv fra foreldre og videre besteforeldre, mens du har fått en ballast via opplevelser ingen unge bør ha.

Men vær så snill, ikke glem å være 15, være konfirmasjonsjenta, den tullete, tøysete, leikeslåssende ungjenta når du er sammen med bestevenninna di eller laget. Det har du så godt av. Så kan du heller være litt voksnere når du opplever at noen rundt deg er teite, dumme - venner, foreldre og andre du treffer i din hverdag der du er. Plutselig har du to ulike oppveksterfaringer i ballasten, som du kan bruke som voksen, i et yrke som har med mennesker å gjøre. Akkurat nå ser jeg for meg at du tenker i den retningen yrkesfaglig. De kvalitetene du har vist meg til nå tilsier sterkt dette.

Om tre timer setter jeg meg i bilen for å reise på kamp i Norheimsund, assistentdommer i dag. Jeg kan høre på radio, høre på CD`er - eller jeg kan fortsette å tenke på deg, som jeg gjør mange ganger om dagen. Gode, fine jenta Bodil Andrea. Søndagssprutregnbamseklem :-)

Tenkte å fortelle en annen historie i dag, nå fra selve natteravningen. For mange år siden gikk fire av oss ravn i sentrum. Vi stopper utafor et av utestedene, Hjørna Diskotek. Det er ei kald og måneklar vinternatt. Nesten ingen aktivitet ute. Så kommer en gutt fra Lofthus ut døra, jeg og han prater fotball og de tre andre (bare damer) rusler videre. Gutten går inn i igjen og møter ei jente i døra, på vei ut. Hun freser, er forbanna, gråter litt. Jeg spør om det er noe jeg kan gjøre, hun freser et nei. Men hun snur om litt og sier at en tidligere kjæreste sitter oppe på diskoteket og slenger dritt, at hun er feit og mye annet. Han ødelegger kvelden min, sier hun, jævla drittsekk! Jeg synes jenta er lita og flott og de, la oss si tre kiloene hun har for mye, sitter som skapt på henne. Så gjør jeg et stunt jeg kom på der og da. Jeg veit ikke hvor idèen kom fra men i ettertid er jeg godt fornøyd. Det jeg gjør er å ta hånda hennes, krysser gågata, går bort til det utstillingsvinduet som har best refleks, stiller henne opp i profil foran det og spør om hun sjøl kan se noen feil. Hun veit antagelig ikke hva hun skal si eller mene - skjønner ikke hva jeg mener. Jeg snur henne rundt med ansiktet mot vinduet og etter hvert med ryggen mot vinduet, spør igjen om synes noe på kroppen er feil. Ehh, nei ... eller...? Nei, sier jeg, det er ingenting feil med deg, du ser strålende ut. Hun ser rart på meg underveis tilbake til døra. Ingenting mer å berette om fra den kvelden og natta.

To, tre uker etterpå står jeg i kø inne på Mix-kiosken på torget, det som nå er Narvesen. Jeg er nummer fire i køen, greit nok i matpausa, jeg hater lengre køer. Det er ikke der jeg har lyst til å tilbringe matpausene. Foran meg står ei lita jente med lysebrunt hår. Mann som jeg er koser jeg meg med å kikke litt ekstra. Så snur hun seg. Det er jenta fra diskoteket. Hun smiler, tar hånda mi og holder den fast til det blir hennes tur.

Det fins mange måter å si takk på. Hun er forresten flott i dag også, har passert de tredve. Hilser når vi passerer hverandre.

Jeg kom til å tenke på denne historien da du skreiv om at det ikke er så lenge sida du kunne se deg selv i speilet og være fornøyd med hva du ser. Det lille glimtet av et ansikt som vises på de to bildene på profilsida sier meg at jeg kunne smugkikka vel og lenge :-)

Forresten, Bodil Andrea, du har ingenting å be om unnskyldning for. Det er en fantastisk opplevelse å se hvordan du har begynt å sprudle etter at de siste betroelsene kom seilende ut av PC-skjermen og inn i hjertet mitt. Det veit jeg Eivind tenker også :-)

En skikkelig god lørdagsklem til deg!

Logga meg kort innpå for å ønske deg en strålende fin dag, Bodil Andrea. Kos deg en hel masse. Bamseklem igjen :-)

Kom over ei annen bok i dag. Ikke av Hans Børli men om Hans Børli. Den er skrevet av Truls Gjertsen, heter Syng Liv I Ditt Liv - Hans Børlis liv og diktning, utgitt i 1998 og 2004.Rett i hylla med`n! Gleder meg storligen til å lese denne, som fikk gode kritikker i de dager.

Litt utafor tråden, men what the heck, som de sier i Sykkylven ;-)

I`ll be in touch, som det heter på strilamål ;-)

Da må jeg tusen, tusen takk tilbake til deg fordi du ikke gjorde det verst tenkelige. Da hadde jeg jo aldri fått muligheten til å bli kjent med deg. Etter jeg først leste begge betroelsene dine i går kveld, og besvarte begge, måtte jeg gå en tur for å lufte hjernen - det gikk virkelig inn på meg. Jeg satte meg ned på en benk ved Sandvinsvannet noen hundre meter hjemmefra og lot de tingene som bobla innabords tumle ut i sitt eget tempo. Det trengte jeg. Det var kraftig kost du serverte, og jeg tenkte ekstra sterk på det faktumet at du er så ung. Ille, skikkelig ille.

Som jeg skreiv i går må du gjerne ta kontakt hvis du trenger å snakke med noen - om hva som helst. Jeg har gjort dette før og er her helhjerta for deg. La meg fortelle en historie fra noen år tilbake, sju må det være:

Jeg kom gående hjem fra jobb en ettermiddag. Familien min var i Bergen alle tre. På trappa mi som er fem små meter fra gangveien forbi, satt ei jente ganske betutta, ansiktet i hendene. Jeg kjente henne kun av utseende fra før. Jeg spør om det er noe i veien og hun nikker. Jeg spør om hun vil snakke om det og inviterer henne inn på kjøkkenet. Vi satt der i to, kanskje to og en halv time. Hun fikk et glass vann av meg. Det som jenta trengte hjelp til å finne ut av var i hovedsak to ting, forholdet til mora, som ikke var bra, og kjæresten som ville debutere med henne, noe hun ikke ville. Hun var 17 den gangen. Hun gikk tankefull ut av huset. Jeg ser henne knapt før russetida hvor hun deltar på et rolig nivå. Deretter blir hun helt borte fra bybildet. Så kommer påsken året etter. Det er første gang jeg setter opp ei natteravnsgruppe på selve påskeaften. På et tidspunkt forsvinner de to andre jeg går i lag med ned til et konserttelt ved kaia her i Odda, til noen de kjenner. Jeg blir stående å kikke på livet rundt meg. Det er masse festglade mennesker i alle aldre ute denne kvelden og natta, flott vær og det hele. Ut av mengden og bort til meg kommer ei jente med halvlangt lyst hår. Hun spør om jeg kjenner henne igjen. Nei, jeg gjør ikke det. Men hjernen jobber på høygir med saken. Men hjelper meg ganske raskt - om jeg husker jenta som jeg tok med inn på kjøkkenet mitt for et par år sida... Så klart jeg husker det. Jenta hadde latt håret vokse siden da, og der var kanskje derfor jeg ikke kjente henne igjen. Så slo det meg at hun hadde vært innom butikken jeg jobba i en av dagene før skjærtorsdag sammen med foreldrene sine - og da ringte flere bjeller; jeg visste godt hvem foreldrene var uten at jeg klarte å plassere henne i midten av en søskenflokk på tre. Jenta forteller at forholdet til mora bedra seg etter praten vår og at hun ikke var kjæreste lenger med han som hadde det så travelt med å debutere. Så fikk jeg verdens beste klem av ei jente noensinne, lang og varm. Helhjerta. Vi var rødøyde når vi gikk hver til vårt. Hun bor ikke i Odda nå men av og til når hun er hjemme, og vi treffes i bybildet, snakkes vi.

Dette var debuten min som samtalepartner og rådgiver, for å gi det et navn, og jeg har gjort ulike ting etterpå med en rød tråd i overnevnte. Det kan jeg fortelle om seinere. Men jeg har mange ganger lurt på hvorfor hun satt seg akkurat på mi trapp. Jeg spurte henne aldri om hvorfor. Svaret er nok at hun visste jeg var natteravn og jeg kanskje var lettere tilgjengelig og mindre "skummel" enn f.eks helsestasjonen.

God natt, Bodil Andrea, og tenk på alle som er glade i deg. Lang og varm bamseklem fra meg :-)

Jeg er innom mange steder og byer, store og små, Eivind. Hvor bor du?