Bokelskere.no

Har ikke lagt inn noe profilbilde. Har ærlig talt ikke peiling på åssen en gjør det, og jeg bryr meg katta om å lære det. Har et særdeles avslappa forhold til moderne elektronikk så, nei, du finner meg ikke først i køen med sovepose når nye mobiler eller app`er eller andre overflødighetsgreisuser legges ut for salg. Ikke bakerst i køen heller. Men om du bruker kikkert og oppdager en fyr langt unna som sitter avslappa og lykkelig under ei buske med ei bok i hånda, så kan det være meg. En åpenbar kandidat i hvert fall :-))

Da har jeg godt stevnemøtenytt, Eivind og Bodil Andrea. Traff Afrodite på Åsane Senter lørdag formiddag og hun sa ja til å bli med meg hjem ;-)

Ja, dette er en vakker bok. Skal lese den på nytt om ikke lenge. Samme terningkast fra meg!

Snakk for deg sjøl, jeg har ikke helt gitt opp enda :-))

Huff... Stakkars mann, Bob`n. Det blir jo omtrent 30-35 år etter sin død. Jaja, Ozzietsky er verre :-(

Det fins så klart mange gode kandidater. Regner med at Bob Dylan er nominert i år også...?

For å ta Hardy-guttene først så mener jeg å ha lest flere enn ett sted at denne serien blei og blir(?) skrevet av forskjellige forfattere men utgitt under fellesnavnet Franklin W. Dixon. Husker at Frank og Joe og de andre hovedpersonene i løpet av alle disse bøkene og årene aldri blei mer enn tre, fire år eldre. Meldte meg ut da gutta tok på seg romdrakt og fløy til himmels.

Å ja, jeg har vært gjennom Hjortedreper også av Mr. Cooper. Uncas & Co er klassisk litteratur, uten en snev av tvil. Hjortefot er Edward S. Ellis sitt skaperverk, utgitt i rødt, stivt omslag, i cirka 20 ulike bøker. Nam-nam for indianermons ;-)

Å mimre er en menneskerett :-))

Da må jeg si tusen takk tilbake til deg :-) Oppklaringen var forsåvidt viktig, sjøl om jeg naturligvis hadde fått det meg det når jeg satte lesebrillene på. Spennende, spennende!

Vel, siden du spør, kremt-kremt, så tenker jeg at det fins to typer klassikere.

Den ene må nødvendigvis være bøker som setter høyeste standard for sitt tema. Litt lett kanskje å tenke kun eldre bøker, det fins jo moderne klassikere, men så klart at de gamle tenkerne og deres filosofier utgjør en betydelig del fordi tankene deres ofte har stor relevans både for datida, nåtida og framtida. Men både reine romanverk, faktabøker, biografier med videre, kan fint komme i kategorien klassikere. Avgjørende er kvalitet.

Den andre typen klassikere er personlig. Ei bok som treffer nettopp deg eller meg som et knyttneveslag i magen, som får en til grine eller le helt ut av sitt gode skinn, og som en leser mange ganger; kanskje en oppdager nye detaljer/fasetter i boka, ja, da har du en personlig klassiker.

Alder kan bety noe. For min del var Hardy-guttene klassikere, jeg åt historiene med hud og hår, kunne hele rekka av historiene på rams. Jeg synes jo i dag det er slett litteratur, men dengang... Andre eksempler er bøkene om Hjortefot. Jeg sneik meg i skyggen med kråkefjær i min tjukke, røde lugg, klatra i trærne, lagde pil og bue. Jeg har hele serien på loftet og kommer en sentimental dag til å begynne påan igjen. Cowboy og indianer: Jeg starta den delen av oppveksten med Sølvpilen og etter min gode venn Hjortefot blei jeg storspiser av Sackett-serien og annet som Louis LAmour skreiv. Godt litterært håndverk!

Jeg har så langt vært dårlig på gamle klassikere - sjøl om det står noen i kjellerhylla. Kommer en dag, kommer en vakker dag... Moderne romanklassikere er for meg La Meg Synge Deg Stille Sanger av Linda Olsson. Noen synes den er klissete, jeg fikk følelsesmessig parkeringsbot. Det kammerspillet Olsson skaper de hovedpersonene i mellom, er gull for meg. Motstykket kan være Cormac McCarthy sin Veien. Korthogd og usentimental i sin stil. Både fæl og effektiv, jeg satt fjetra med gåsehud.

Jeg er ikke kristen men dette er aldeles strålende skrevet av BHH. Har gløtta borti boka før, tjuvlest også kalt, på biblioteket her i Odda, og sett på sitatene du har avlevert de siste dagene. Da har mitt indre jeg tatt følgende avgjørelse: Jeg må lese denne boka :-)

Denne helga går jeg tilbake til min favorittforfatterinne Toni Morrison. Boka heter En Nåde. Ikke den lengste hun har skrevet men innholdet er som alltid viktigst :-)

Heisann! Jeg har vært litt nysgjerrig på denne boka siden den kom ut, og takket være deg og det du skriver over her, så havner den på høstens leseliste :-)

Da har spirene til Himmelblomsttreet skutt til værs i England, jeg har med andre ord lest ferdig boka :-)

Igjen ei god bok fra Nygårdshaug, om enn litt annerledes enn Mengele Zoo i og med at han nå skifter scener og tid underveis. Etter et litt uforståelig første kapittel fikk hele boka en god og truverdig mening til slutt, gitt forutsetningene han bygger opp, Gert`n.

Det var fornuftig å supplere persongalleriet med JOF samt de nye i Amazonas jungel. Å gi Yenso, Jens Oder, en forhistorie var en nødvendighet og Gert håndterer ungdomsåra til JOF på en god måte. Han er vittig i måten han gir liv til den uinteresserte og likeglade ungdommen, jvf Kaia Moen og annet, men det går aldri på bekostning av den etter hvert oppvåkningsprosessen JOF går gjennom via den feilaktige dommen for drap. Kanskje er det Gert sin måte å si at det alltid er håp for den som vil bidra med noe positivt i verden, det underbygges i tilfelle av donasjonen til oppbyggingen av forskningsinstituttet i Manaus. Veit jeg går fram med harelabb nå, en kan tolke så mye i hvilken som helst retning en sjøl vil.

Han sparker igjen hardt i rævva på de kommersielle kreftene og viser hvor galt det potensielt kan gå når de gis frie tøyler, eller tar seg til rette som her i Amazonas. Gert lar de kommersielle kreftene skape splid, sette de ulike stammene opp mot hverandre, slik at indianerne sjøl kan ta rotta på hverandre, og han lar en ulykke skje med et livsfarlig stoff som utsletter et stort område.

Et Europa etter hvert i krig og full oppløsning er neste grep. Han lar da reine banditter og mange ulike klaner og konstellasjoner råde krigsgrunnen. Jeg får ikke helt med meg om dette også kommer som en konsekvens av at de kommersielle kreftene overtok for vanlig styre og stell også i Europa. Sikkert meg det...

Men så godt da at Minos tryllekunstner og Yensos klokskap i fellesskap tar tak i situasjonen. Gert lar jo oppdagelsen av Himmelblomsttreet vise vei, han mener antagelig at om vi lar naturen få fred vil verden bli et bedre sted, eller i hvert fall lege mange av verdens sår. Tukler vi med den går det til slutt ad undas.

Dette skriver jeg noen få timer etter leseslutt og jeg kan hende endrer mening om noe av dette når jeg får tenkt nærmere på ting, får det litt på avstand. Jeg gir boka en soleklar femmer. At jeg lar sekseren være kommer av at jeg sliter med at Mino overlevde forrige bok ved å svømme over havet. Finner det litt ulogisk sjøl om Gert har gitt ham magiske evner. Han kunne latt ham bli plukka opp av fiskeskøyte, som et eksempel, og snodd en kort historie rundt dette.Jeg tenker også at likene til Maria Estrella og de andre neppe kunne unngått å ha gått i oppløsning etter den tidsangivelsen Gert skisserer. Pirk, men litt vesentlig pirk. Gleder meg til jeg får fatt i Afrodites Basseng, og hvor veiene til JOF, Niels Oder og Mino fører oss hen :-)

PS: En ting står fullstendig klart for meg nå. Om et vennskap skal ha et navn MÅ vennskapet med Bodil Andrea hete Himmelblomsttreet. For ei jente, for et vennskap!

Det er jeg hjertens enig i! Vakre ord, vakre hemmeligheter mellom f.eks to personer er ubetalelig!

Ja, så klart. Må bare gjøre unna noen andre først, som klør enda mer :-)

Jeg hoppa av boka etter omtrent 50 sider. Det behøver dog ikke ha noe med boka å gjøre, leselysta mi var sånn passe akkurat da, så jeg skal gi den en sjanse til :-)

Jeg har så langt ikke opplevd det som flere refererer til. Høres nesten ut som jeg har hatt flaks..? Uansett; det å få administrator i tale må være en selvfølge når ståa er som den er.

Jeg veit, jeg veit Eivind :-) Har tatt et tigersprang tilbake til dalføret innafor nå, ergo ting har hendt sida jeg skreiv forrige innlegg. Hvor Gert`n tar veien nå er i det blå. Please, keep quiet ;-)

Da er Mino`en vår tilbake i manesjen :-) Han og Maria Estrella kom nettopp inn fra jungelen. Blir spennende å lese videre i kveld!

For min del leser jeg opptil cirka 50 sider, og er ikke boka og jeg gode venner da er det god natt til den. Har nok nevnt Gøran Tunstrøm sin Skimmer før et sted, som et eksempel på null kjemi. Kan godt hende det var meg det var noe i veien med, siden boka fikk strålende kritikker dengang da...