Bokelskere.no

I blant resonnerer enkelte linjer, men som helhet treffer ikke denne meg. Den får meg ikke til å føle og den får meg ikke til å tenke. Da er det ikke så mye igjen.

I begynnelsen var det veldig mange båt- og kanalbeskrivelser. Mot slutten ble fokuset flyttet over på det Simenon er best på, menneskeskjebner. Da fikk terningen to øyne ekstra.

Sårt og hjerteskjærende om mennesker som vil, men som ikke får det til.

Varm og god. Spesielt fin når man også følger kalenderen på TV, men den står meget godt på egne ben.

Noveller som fanger deg inn og ikke slipper taket. Sterke historier og spennende variasjon i fortellerteknikk.

Biografien og den «praktiske» delen av boken er helt strålende. I min utgave fulgte det med et tilleggsintervju på slutten som føles urolig unødvendig. Irriterende nok til å fjerne et øye på terningen.

Tidvis brilliant. Det er godt gjort å gjøre personlige historier objektive, men i denne ble teksten litt for oppramsende for min del.

Det er mye sannhet i god løgn og det er denne trilogien et perfekt eksempel på. N. K. Jemisin revolusjonerer sjangeren ved å bygge en kompleks verden hvor motivasjoner strekker seg lenger enn godt og ondt og ved å fortelle historier om mennesker som er like komplekse som verdenen de lever i. Det finnes ikke enkle svar og dermed ingen enkle løsninger. Det er rått og brutalt, men også fullt av kjærlighet og serien er gjennomsyrer av et ønske om å forandre verden til det bedre. Jemisin gir meg troen på at litteratur kan være med på å skape den forandringen.

Sykdom, usikkerhet, meningsforskjeller og frykt møter ønsket om å kunne finne humor i de mørkeste av tider og håpet om at vi kommer oss gjennom alt. Samlingen viser oss at selv om verden rundt oss forandrer seg, så er vi mennesker de samme og vi må dra lasset sammen.

Friskt fra Nygårdshaug! Der noen av hans nyere bøker fremstår som moralske pekefingre er denne mer undrende. Det kler den.

Effektivt og spennende!

En litt for lang midt-del forløses i en spennende avslutning.

Tankevekkende. Hvorfor skal vi ta vare på naturen når vi ikke kjenner den spør forfatteren. Heldigvis gir hun meg lyst til å bli bedre kjent med den.

«Å formulere det leseren allerede vet, men som hun ikke ser» skriver Sandra Lillebø i etterordet til denne boken. Det forteller mye om Ernaux sine bøker, som jeg er i ferd med å bli kjent med. Det treffer. Sammen med forfatterens evne til «Å skrive ut tingene som de er, uten å tillegge dem adjektiver som styrer leseren i en bestemt retning».

Annie Ernaux er er bevis og en påminnelse om at kvaliteten på bøker ikke avhenger av et høyt antall sider. Mesterlig, nøkternt fortalt om en umulig situasjon på en tid hvor kvinner ikke hadde bestemmelsesrett over egen kropp.

Diffust hvis du sammenligner med originalen. En del gode scener, men helhetlig opplever jeg sceneteksten som vag hvis du sammenligner den med Orwells bok.

Despentes følger ingen regler og det gjør hun på en strålende måte. Det gjør vondt til tider, men det er så godt gjort!

Bastant i sine teorier, noe som gjør at man må ta mye av det Harari påstår med en klype salt. Allikevel er det en bragd å gjøre så mye historie interessant og forståelig. I tillegg er boken strålende lest!

Spennende i både form og innhold. Vond og sår samtidig som den åpner opp en verden av historier jeg ikke kjenner til, men som jeg ønsker meg mer av.

Alt fungerer i denne! Komposisjonen, karakterene, handlingen, universet. Alt!