Bokelskere.no

spennende historie, og skremmende...men likte slutten likevel ;-)

Dette var en av de beste krimbøkene jeg har lest. Den var spennende fra begynnelse til slutt. Umulig å gjette hvem som hadde begått de verste forbrytelsene. Her var mange personer involvert.

Elskede Poona, av Karin Fossum er en slik bok.

Jeg leser Ildmannen av Torkil Damhaug. Fryktelig spennende intensiv thriller.

Det er vanskelig å skrive en omtale om denne boken, faktisk er det vanskelig bare å klassifisere den, Anita Krohn Traaseth er såpass personlig at jeg vakler mellom biografi og ledelseslitteratur. Hun innleder med å fortelle om seg selv og sin oppvekst - for meg er dette vanskelig å lese. Hun skriver åpent, ærlig men dette er ikke litteratur. Jeg klarte ikke å lese dette uten å tenke på Knausgård som har forvandlet sin barndom til stor litteratur, eller på "Meg eier ingen" som er en glitrendte biografi. I og med at oppveksthistorier er en av mine favorittsjangre har jeg lest mange, men på grunn av nærhet i tid, geografi og egenoppdragelsen var det de to som rant meg i hu.

Spesielt rart oppleves det å skrive så kritisk om selve formen (eller det litterære håndverket), når hun selv i innledningen sier "Redd for å våkne opp til anmeldelser som sier at boken bare er god nok til en 3`er på terningen." Da er det vanskelig å skrive en krass anmeldelse.

Jeg tenker at denne boken er en forlengelse av sosiale medier, og anti-kunst. Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener. Kunst er det når et verk står alene og er helt frittstående fra kunstneren. Når jeg er på opera og hører "Turandot", hverken trenger jeg eller føler noe behov for å kjenne Puccini. Musikken, opplevelsen står alene. I sosiale media er kunstneren/utøveren/senderen en integrert del av produktet. Dette gjør at kritikken rettes, utøves og oppleves anderledes. Dette er selvfølgelig mulig å gjøre med kunst også. Jeg var å hørte Trondheim symfoniorkester fremføre musikken fra "Hero" - dirigert av komponisten. Da kommer samme opplevelsen inn i kunsten.

Resten av boken handler mye om ledelse. Her tar hun seg opp både språklig og i "intensiteten", og det er mye bra. Er det bedre enn andre bøker om ledelse? Jeg vet ikke, jeg har ikke lest så mye ledelseslitteratur, men den jeg har lest har uten tvil hatt en annen innpakning. Det er den "sosiale media" vinklingen igjen. Mye av det hun beskriver om ledelse tar da utgangspunkt i lederen selv, at lederen må være "hel ved" etc. Det er mye mindre vekt på prosesser, metodikker etc

Du kan følge Anita Krohn Traaseth på:
blogg: tinteguri.com
twitter: @krohntraaset
instagram: tinteguri
facebook: Anita Krohn Traaseth og tinteguri
linkedIn Anite Krohn Traaseth

Fasinerende bok om produkter i grenselandet mellom håndverk, kunst og klær. Jeg er opptatt av håndtverk og også delvis i klær. Kunst er jeg mer usikker på, men denne boken viser godt at klær også er kunst og kan "snakke" til en på samme måte som bildende kunst og musikk.

Jeg ble spesielt betatt av modellen GAA fra utstillingen YAZZA på grunn av det visuelle uttrykket den skaper av synlighet. Sitat fra boken om modellen:

"Ringene er laget av wire og utstyrt med pianostrenger i skjøtene. Fleksibiliteten i ringene gjør at man kan sitte i kjolen, og ringene retter seg pent ut igjen nåt man reiser seg. Denne morsomme, struttende formen er inspirert av historien om det usynlige barnet Ninne i Tove Janssons mummitrollverden. Ninne vokste opp hos en tante som ikke var glad i henne og straffet barnet med kalde, hånlige bemerkninger Gradvis bleknet Ninne bort, og til slutt var hun usynlig. Mummifamilien tok seg av jenta, og gradvis kom hun til syne igjen. DUODUs kjole viser Ninnis transformasjonsprosess." Verket kan selvfølgelig tolkes uavhengig av forklaringen bak, men jeg synes personlig at modellen vokser med historien.

Boken i seg selv var også velskrevet, og for en gangs skyld leste jeg denne typen bok fra perm til perm.

Mange morsomme ideer, selv om jeg personlig kommer til å holde meg mer på pinterest og mindre på bøker - det er noe med at det er enklere å skrive ut enn å kopiere mønstre. Men inspirerende og morsom bok.

Lærebok. Innholdsrik og omfattende.

Interessant bok som favner videre enn .mange designbøker. De jeg har lest har stort sett omhandlet interiør, men her er det også mac-er, vaskemaskiner, fly og kjeler. Har stort sett brukt den som bildebok for voksne

Utruleg sterkt. Vakkert skildra, og uendeleg trist. Du kan kjenna kvar kjensle i ryggmargen gjennom orda hennar. Men er det håp på slutten? Eg velger å tru det.

I dag var det så mange flotte Krimbøker på tilbud i Coopbutikken, så jeg måtte kjøpe to. Jeg klarte ikke å la være. Ildmannen av Torkild Damhaug og De som er i storm og fare av Wilbur Smith. Gleder meg til påske!

For meg er det en tradisjon å lese Krim i påsken. I dag var det så gode tilbud på Krimbøker i Coopbutikken, så jeg bare måtte kjøpe to.

Når du sitter på et legekontor og venter, men du er så opptatt av boken du leser at du ikke hører at navnet ditt blir ropt opp!

To små jenter møtes. Det blir et vennskap som varer livet ut. De kommer fra helt forskjellig miljø. Den ene er datter av ei enke. Den andre tilhører kongefamilien, og er oppvokst i et palass i India. Her blir det mye dramatikk og ulovlig kjærlighet.