Bokelskere.no

Mens jeg skriver et sitat, blir plutselig alt borte, så må jeg skrive alt på nytt, ergerlig. Jeg lurer på om andre bokelskere har opplevd det samme?

fornøyelig ,festlig historie, komiske hendelser og forviklinger som perler på en snor .lett å lese og kan anbefales :-)

Tusen takk til link. Selv kom jeg aldri så langt i boken at jeg faktisk leste om det hun mener om overvåkning.

Pjatt oppgulp. Suppe kokt på en spiker. Det lille jeg har lest har bra referanser, men dårlig språk og tilføyer ingenting nytt.

Dystopi for ungdom. Dessverre ingen høydare. Boken er spennende, har et orginalt plot, mange forskjellige karakterer, god moral og noe romantikk. Alikevel når den ikke opp til virkelig gode ungdomsbøker. Den boken det er nærmest å sammenligne den med er "Hunger games", siden de er i samme sjanger, men "Hunger games" er virkelig ett nivå opp.

Jeg leser helst bøker på bokmål - dette er fordi jeg leser såpass bra at mediet på mange måter blir transparent for meg. Jeg verget meg lenge for kindle, nettopp fordi jeg av mental latskap ikke ønsket meg noen utfordringer, alt jeg ønsket var å oppleve bøkene. Leser dog bøker på nynorsk og dansk, men denne hadde et gammelmodig språk som for meg kom i veien for historien. Rart, for jeg elsker Mark Twain. Har også lest denne boken som barn og da var jeg veldig glad i den, men nå som jeg leste denne tenkte jeg mest på den andre boken som Mark Twain har skrevet om forbyttete barn: "Den tvilsomme tvilling". Tror jeg skal prøve meg på Mark Twain på engelsk heretter.

Jeg leser : Parfymehagen av Kate Lord Brown.
Koser meg også med : Kaffe med musikk av Karin Brunk Holmqvist.
Blir jeg ferdig med disse, kan jeg begynne med : Botticellis hemmelighet av Marina Fiorato.
Hvis den er like fin som : Glassblåseren fra Murano, har jeg noe å glede meg til.

puuuh, etter en intens leseøkt, boka ble slukt, fremdrift og spenning hele veien, korte, dirrende kapitler, lett å lese , wow. Hjertelig takk for en flott leseopplevelse Frode !! Og venter spent på neste bok....skal ikke røpe noe, men for en slutt =-O

Så fint!
Hilsen biblioteksjefen i Sarp :-D

En thriller av en bok! Fikk nesten samme følelsen som da jeg var ungdom å leste Bagley, bare en side til, bare en side til ... Men her måtte jeg jo dessverre tenke litt innimellom så det var umulig å bare "sluke" boken.

Selve innholdet er jo som å komme hjem for meg, det jeg har strevd med å formulere, men som jeg hverken har hatt gode argumenter eller resonementer for. Marsdal skriver også godt og med snert, jeg liker det feks godt når han viser til at oppgangstiden under Gerhardsen neppe bare skyltes Det Norske Arbeiderparti (DNA) ved å vise til oppgangstiden som Spania hadde på 60 tallet under Franco: "Hvordan skal vi tolke dette? Var Francos Spania, med brummende vaskemaskiner i de tusen hjem, i ferd med å bli et klasseløst samfunn? Før eventuelle Franco-fans begynner å feire, bør de legge merke til hva som skjedde i hele den industrialiserte verden i disse tiårene"

Spesielt morsomt for meg er det å lese om dotcom-tiden som jeg selv var en del av. Som IT-arbeider i dag kjenner jeg meg godt igjen i at det ikke ble sånn sving på at de som arbeider skal styre selv (verktøyet er riktignok hodet fremfor hendene), men ellers er mye ved det samme.

En av de tingene han nevner i boken: Nullarbeidermyten, er noe jeg har trodd fullt og fast på. Nå kjenner jeg at jeg må sjekke det opp. Hva er egentlig sant?

Som en bonus forsto jeg plutselig denne boken mye bedre - og det er jo alltid greit.

Nå leser jeg Honningkrukken av Gert Nygårdshaug.