Bokelskere.no

Leve for øyeblikket: Det lyder så riktig og så vakkert, hadde Prado notert i en av sine korte opptegnelser, men jo mer jeg ønsket det, dess mindre forstår jeg hva det vil si.

Jeg elsker mennesker som ber. Jeg trenger synet av dem. Jeg trenger det mot den lumske giften i det overfladiske og tankeløse.

Bent Zurbriggen, som hadde sittet ved siden av ham i alle år, hadde ofte sovnet i undervisningen, han ble ertet for det. Senere ble det oppdaget at det hadde å gjøre med forstyrrelse i stoffskiftet, som han døde av i ung alder.

Livet er ikke det vi lever, det er det vi forestiller oss at vi lever.

Når vissheten bryter innover oss, at den aldri mer vil være mulig å oppnå, denne helheten, så vet vi plutselig ikke mer hvordan vi skal leve den tiden som ikke lenger kan gjennomleves med henblikk på den.Det er grunnen til en underlig, rystende erfaring som noen av mine dødsmerkede pasienter gjør, at de ikke lenger vet hva de skal bruke tiden til, selv om den er blitt så knapp.

Det hendte han gjemte seg i biblioteket og leste videre hele natten i lyset fra en lommelykt. Første gang fikk moren fullstendig panikk da han ikke kom hjem. Men mer og mer vente hun seg med en viss stolthet til at gutten hennes var tilbøyelig til å sette regler ut av kraft.

Simon hvisket jeg. Hva betyr det å være smelt på tjukken? Det føltes slemt å si det, nå som jeg visste det var noe stygt. Simon ristet på hodet. Det kan jeg ikke si. Det er best du spør mora di. Jeg visste at det kom jeg ikke til å gjøre.

I virkeligheten vet vi begge at du alltid har vært en god far, som kun har vært et offer for sosialdemokratiets ekstreme statsfeminisme.

En altruist bryr seg sjelden om egoister, som en kollektivist er likegyldig overfor en individualist. Jeg har forståelse for at visse mennesketyper bruker livene sine på å fore egoer. Hvis de heller ønsker å innta sushi - måltid nr. 2134, fremfor å bidra til kamper for å redde den nordiske rase, er dette deres eget valg. Jeg har null interesse av slike mennesker.

På de nitten årene han hadde levd alene igjen nå, hadde han bare vært to - tre ganger i en klesbutikk. Han hadde nytt at ingen bebreidet ham. Var nitten år med trass nok? Nølende gikk han inn i forretningen.

Det han syntes å ha mistet i sitt ensomme liv med katten, var følelsen for avstand og nærhet.

Når diktaturet er et faktum, er revolusjonen en plikt. Nellikrevolusjonen i Portugal, enden på diktaturet, hadde funnet sted våren 1974.

Han elsket å stå foran de mørke utstillingsvinduene i bokhandlene og ha følelsen av at alle disse bøkene, fordi alle de andre sov, tilhørte bare ham.

Hva kunne, skulle man gjøre med all den tiden som lå foran oss nå, åpen og uformet, fjærlett i sin frihet og blytung i sin uvisshet?