Randi Borgen siterer Blindt raseri av Tess Gerritsen (side 166)
10:38, 18. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Faren hans var noe spesielt, en mann som ikke lignet noen andre, og selv om J.D. var litt redd for ham, beundret han ham også. Han beundret den måten gamle Jack kontrollerte hjemmet på ved aldri å la kvinnfolka bli høye på pæra. Det var slik Bibelen ville at det skulle være, pleide Jack å si - mannen var større, sterkere, og selvfølgelig var det meningen at han skulle ha kontrollen.
Randi Borgen siterer Play ground av Kepler Lars (side 104)
21:06, 14. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Først da hun gjenkjente melodien, skjønte hun at det var et Luciatog som nærmet seg, Det måtte nødvendigvis være den trettende desember. Tidlig vintermorgen, ikke lenger natt.
Randi Borgen siterer Mi briljante venninne av Elena Ferrante (side 269)
21:50, 8. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Eg var nøgd med alt i dei dagane, kjærleiken min til Nino, den triste kjensla, omtanken som eg kjende omkring meg, mi eige evna til å observere, tenke og reflektere i einsemd.
Randi Borgen siterer Mi briljante venninne av Elena Ferrante (side 226)
21:44, 6. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Ein gong sa ho : Du har vel sett kor stygge folk er når dei vaknar, heilt deformerte, utan blikk.
Etter forrige bok som var rimelig tung, trenge jeg noe lettere. Valget falt på denne som har stått i bokhyllen min en god stund og som jeg hadde tenkt å lese for å sette meg mer inn i hobbyen til yngste datteren min (hun er 11 nå). Morsom bok, som får meg til å skjønne mer av fasinasjonen til minecraft. I realiteten kan kan redstone brukes som elektrisitet eventuelt annen kraft, men måten man sprer redstonestøvet på kan vanskelig sammenlignes med annet enn ledningstrekking. Gøy alt man kan bygge. Måtte dog le høyt da jeg leste følgende sitat i boken: "De fleste som jobber seriøst med redstone bruker PC/Mac-utgaven, men mye av det som presenterers i denne boken kan også bygges i Xbox 360-utgaven, så det er bare å prøve seg frem!" Jeg skjønner - i alle fall i teorien - at for noen er det å bygge i Minecraft en reell jobb, men det er litt rart å lese "jobber seriøst" i en håndbok for et spill.
Boken beskriver hvordan man kan trene opp sosiale ferdigheter og er spesielt rettet mot skolen. Det gjør at boken er veldig praktisk orientert.
Herlig vakkert språk, sterk historie, personer og situasjoner er levende beskrevet. Veldig god leseopplevelse
"må bare lese videre"- bok. Men føler jeg har lest mye av det tidligere. Uansett, spennende bok.
interresant bekjentskap. Tok litt tid å komme inn i historien, men ble spennende etterhvert, også en god porsjon humor , en finfin leseopplevelse. Får lyst å lese mer av denne forfatteren!
12:41, 30. november 2015 Kommentarer: 3
Jeg håper noen her kan hjelpe meg med et stort problem.
Jeg skriver et sitat, men ikke alt kommer med, og jeg klarer ikke å
redigere det. Er det noe galt med min PC, eller er det andre som har det
samme problemet?
Randi Borgen siterer I skjebnens favn av Jacqueline Briskin (side 351)
12:29, 30. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Klokkene i Londons kirker og katedraler runget sin jubel inn gjennom de åpne vinduene i major Downes' leilighet. Fra Morpeth Terrace lød latter og falske stemmer som sang There'll be Bluebirds over the White Cliffs of Dover. I Victoria Street tutet bilhornene i
i munter dissonans. Det var tirsdag 8 mai 1945, utropt til V-dagen av den britiske regjering. Etter nesten seks år med krig, titalls millioner døde, et helt kontinent lagt øde, eksisterte ikke Det tredje rike mer.
Har lest denne en gang før, så dette gikk i rekordfart. Trengte noe lett etter forrige bok, og det er dette. Boken er veldig praktisk og viser fram hvordan man kan påvirke (eventuelt manipulere ...) andre mennesker. Utrolig lettlest.
Randi Borgen siterer Den lille kafeen i Kabul av Deborah Rodriguez (side 286)
20:14, 23. november 2015 Ingen har det som favoritt.
At det var flere gjester i kafeen, var fint for forretningene, men indikerte noe som ikke var bra : Folk hadde sluttet å gå på mange av restaurantene og klubbene og gikk bare på steder som var offisielt godkjent som trygge, som om alle ventet på at det skulle smelle.
Randi Borgen siterer Den lille kafeen i Kabul av Deborah Rodriguez (side 254)
20:08, 23. november 2015 Ingen har det som favoritt.
...så jeg sa til gutten: Hvorfor stjeler du? Du vet at det er galt. Uansett hvor sulten du er, uansett hvor mye smerten gnager innvendig, finnes det ingen akseptabel menneskelig grunn til å stjele. Det er bare rotta i rennesteinen, som ikke kan resonnere, som stjeler når den er sulten. Og min kjære, vet du hva denne vise gamle mannen så gjorde for å gi denne gutten en lærepenge? Jeg ga ham noen afghani - nok til å kjøpe mat i en uke. Jeg er blitt bløt på mine gamle dager.
Randi Borgen siterer Den lille kafeen i Kabul av Deborah Rodriguez (side 246)
19:58, 23. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Hvis jeg reiser, er det ingen jøder igjen i hele Afghanistan. Og da har Hitler og Osama bin Laden og alle andre galninger som er fast bestemt på å ødelegge et helt folk, vunnet. Hvis ikke jeg er til for meg, hvem er da til for meg? Og hvis ikke nå - når? Hvis jeg reiser vinner gærningene.
Randi Borgen siterer Det tredje tegnet av Yrsa Sigurðardóttir (side 200)
17:22, 22. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Til slutt la hun til at forhåpentligvis kunne han gjengjelde tjenesten en gang.
En eller annen gang når solen steg opp i vest.
Dette har vært en tung bok å komme gjennom, mange grunner til dette. Den ene er at som litterært produkt er det ikke en ensartet sjanger og det er tungt å forholde seg til barnslige historier på den ene siden og grusom vold på den andre. Bare det at boken inneholder så forskjellig elementer gjør det vanskelig å "favne den" og når den litterære stilen vrir og vender seg blir det ekstra tungt. I tillegg kunne dette vært 10 bøker minst, med tanke på innholdsmengden i boken. På slutten leste jeg bare ett og ett avsnitt har jeg inntrykk av - rett og slett for å legge fra meg boken og fordøye det jeg hadde lest.
Når det er sagt er det en bok jeg har lært enormt mye av. Jeg kunne ingenting om Pakkistan og historien om landet før jeg begynte, lite om muslimer og enda mindre om taliban.
Det viktigste i boken er selvfølgelig det motet som Malala og familien har utvist - faktisk er de så modige at i store deler av boken hadde jeg veldig vanskelig for å overholde relatere meg til dem. Det ble rett og slett for fjernt for meg. Tanken på at Malala går på skolen hver dag - 11 år - mens hun er redd for å bli skutt, foreldrene som vet det, men sender barnet på skolen. Jeg ... tja, jeg bare husker hvor vanskelig det var å sende mitt barn på skolen da det var mye uro i klassen. Hvordan hadde jeg håndtert en slik situasjon? Når jeg ikke en gang greier å få et emosjonelt forhold til det når jeg leser om det? Hvordan moren greide - etter at datteren ble skutt - å ikke anklage faren? Hvordan moren som er analfabet, greide å se verdien i det datteren gjør? Boken har faktisk etterlatt meg med flere spørsmål enn jeg hadde før jeg begynte å lese den.
Randi Borgen siterer Den lille kafeen i Kabul av Deborah Rodriguez (side 56)
22:45, 20. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Fasttelefonene i Kabul var omtrent like pålitelige som teppeselgerne på markedet. Hvis det blåste for mye, hvis det regnet, hvis en liten fugl satte seg på kabelen, var linjen død.
Randi Borgen siterer Den lille kafeen i Kabul av Deborah Rodriguez (side 46)
10:35, 20. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Dagen i dag er så vakker. Luften er kald, men himmelen er blå, og det er dagen før jeg får se deg. Du er min ukes sol. Jeg har nyheter. Den nye symaskinen jeg har ventet på, er sendt fra Pakistan og er på vei over fjell og ørkener til min lille butikk i Mondai-e. La oss be om at den ikke blir konfiskert av krigsherrene eller ødelagt av krigerne i Khyberpasset. De sier den skal komme om seks uker. Å som vi skal feire!
Randi Borgen siterer Den lille kafeen i Kabul av Deborah Rodriguez (side 45)
10:28, 20. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Helt sikkert en fahesha, en prostituert, sa han til seg selv idet han løftet riflen høyt opp på skulderen og nikket til to utenlandske kvinner som var på vei mot porten. Hodene var tildekket, men de hadde vestlige bukser og sko og arbeidet antagelig for hjelpeorganisasjoner som fåfengt forsøkte å hjelpe et folk som ikke trengte hjelp.
Sist sett
