Bokelskere.no

Det verste som kan skje på sirkuset, er at en løve dreper deg. Det er mye mer som kan gå galt i et ekteskap. Vel hvis det er slik du ser på ekteskapet, antar jeg at sølibatet ikke høres så dumt ut for deg, sa Edward Bonshaw på sin jesuittiske måte. Det finnes faktisk bare en løve på sirkuset, skjøt Juan Diego inn fra baksetet. Resten av dem er løvinner.

Clark var usannsynlig positiv, han hadde en skuespillers kjekke ansikt og en atletisk kropp; og han kledde seg like dårlig, men konservativt, som en fra Jehovas vitner som går fra dør til dør.

Det er ikke heilt riktig å si jeg aldri så henne igjen. På en måte gjorde jeg det, men samtidig var det ikke henne. I ettertid har jeg tenkt at det var omtrent som de vilene vi så hensatt langs veien våren vi var på Kreta. Biler som er etter norsk standard kunne rullet i enda fleire år, men som til tross for at de tilsynelatende hadde alle deler inntakt, hadde noe merkelig forlatt over seg. Det var slik med Cailin også, sjøl om de hadde gjort en bra jobb med henne. Fjerent glassbitende, vasket håret, pudret og sminket ansiktet pent som på et fotografi, Det var akkurat det hun var blitt. Et fotografi, En maske. Et stykke hud, en overflate over ingenting. Akkurat som de kasserte utstillingsdokkene hun hadde stablet i kjelleren for å bruke på etn teateroppsetning hun skulle være scenograf for seinere på året.

Jeg hadde så fryktelig vondt i benet, og jeg var feberhet. Kanskje det ikke var så ille å være død, hvis det betydde det samme som at smerten opphørte.

Ikke kritisert dem "der oppe". Mange mellomledere har prøvd å snike seg unna ansvaret sitt gjennom å si: "Det er ikke jeg som har sagt at vi skal gjøre dette - det kommer ovenfra." Slike uttaleslser kan gi deg en behagelig følelse (til å begynne med). Du får mulighet til å bli en av gjengen med oftre som rammes av "idiotene der oppe som ikke skjønner noen ting", men det du ikke tenker på er at du viser personalet at ikke engang du har tillit til beslutningene som kommer ovenfra. Hvorfor skal de tro på dem da?
Du sender tre farlige signaler:
1. Det går ikke an å stole på denne organisasjonen
2. Våre egne sjefer er imot oss.
3. Du, deres egen sjef, er svak og maktesløs i organisasjonen.
Ja, du ser selv

Håndter vanskelige ansatte. Dine beste ansatte kan se seg om etter annen jobb hvis de føler seg motarbeidet av nagative personer, latsabber og sytere. Det er din jobb som sjef å handtere personer som ødelegger den gode stemningen og som gjør det vanskelig for stjernene dine på jobben. Det høres ut som elitetekning, men jeg skammer meg ikke over det, Foretak som har vanskelige ansatte har store problemer som bare blir større hvis ingen gjør noe med det.

De fleste av oss later til å tro at om vi bare gjør vårt beste og arbeider hardt, vil det gå oss vel. Slik er det dessverre ikke. Godtroende som vi er, har vi en lei tendes til å ikke lytte til våre følelser, og oppdager ofte for sent at vi blir utsatt for maktbruk fra mennesker som ikke vil oss vel.

Man fryktet med andre ord det verste : datamaskiner ville slukne, telefonlinjer ville bli brutt, pacemakere ville implodere i brystkassene til middelaldrende menn rundt styrebordene i de internasjonale bankene og kursene ville falle så lavt at man måtte betale for å ta ut sine egne penger som ikke lenger fantes, tog ville spore av, fly styrte og skip synke, atomkraftverkene ville smelte, trafikklysene ville henge seg opp og blinke gult i alle veikryss, kompassene ville visne som gale himmelretninger, klokkene gå bakover til det ble middelalder igjen og posten ville aldri mer komme fram. Det eneste som ville virke : blyanter, viskelær og fyrstikker.

Samme kveld så de Dagsrevyen mens faren var på arbeidsværelset og fortsatte gjenoppbyggingen av Oslo. Jokum hadde ikke sett fjernsyn på flere år og angret ikke på det. Det var bare dårlige nyheter.

Nei, har du hørt. Jeg begynner og snakke kaudervelsk!

Foreldre skal ikke miste barn. Det er barn som skal miste foreldrene. Slik er rekkefølgen. Slik må denne køen være. vi kan ikke snike. Vi kan ikke bare storme fram til dødens disk og forsyne oss.

Du er ikke en gammel tulling pappa, sa jeg og dultet borti ham. Vel - du er ikke gammel.

Hittil hadde han ikke vært utsatt for noen truende ulykke heller, mens Valfrid i sine hullete og utvokste støvler alltid måtte løpe så det stakk i milten for å rekke over med budkjerra før lokomotivene knuste ham som en lus på et tapet.