Bokelskere.no

Jeg er veldig glad i Fluenes herre, jeg har lest den to ganger, men det er minst 10 år siden sist. Jeg opplever at den boken gir en ramme for meg når jeg feks leser om krigshandlingene i Syria eller om mobbing. Opplever boken som realistisk i forhold til beskrivelsen av menneskeheten.

Avbrøt lesing fordi boken var for god! Det skjer ikke ofte, altså. :) Saken er den at jeg skal til Paris for første gang nå i høstferien, og denne boken er nok for de som har vært gjennom de mest opplagte turistatraksjonene. På baksiden står det: Bortenfor Eiffeltårnet og Louvre, bakenfor Truimfbuen og Luxemborg-hagen ligger det smug og vakre små hager, overraskende butikker, gamle bistroer, erotiske fasader, overdådige brasserier og romantiske vinbarer." Men etter å ha tittet på min egen tidsplan blir det nok de mest kjente severdighetene. Får heller låne den på nytt hvis jeg reiser oftere til Paris!

Synes det tok lang tid å komme inn i boka, hovedsaklig på grunn av måten folk omtales på: De omtales med fornavn, etternavn, "kjælenavn", fransk "kjælenavn" og tittel. Dette gjorde at jeg til å begynne med var litt forvirret på hvem som var hvem. Må innrømme at jeg ble nokså skadefro da Duncan snakket med Munro om å fri til datteren hans og det viste seg at de snakket om forskjellig kvinne - ikke bare jeg som hadde litt problemer med å plassere hva som var de riktige personene! Den samme navneforvirringen gjelder til dels også indianerstammene, men her stikker det dypere, og her får vi også forklaringen i boken.

Boken er historisk og så vidt jeg skjønner korrekt. Beskrivelsen av massakren ved fort William Henry er spesielt grusom, og står ikke noe tilbake for game of thrones for å si det slik, men språket kamuflerer mye av grusomhetene fordi det gir en distanse. Jeg reagerte også på at "helten" bedriver skalpering - på en måte gjør det han mer menneskelig, men samtidig er det vanskelig å ikke reagere på det. Boken er såpass gammel at språket hele tiden gjør deg oppmerksom på at du leser - lesingen er ikke transperant.

Det er ikke bare det at Uncas skalperer folk som gjør at man får inntrykket av karakterene som virkelige mennesker, jeg liker også godt beskrivelsen av Haukeøye: "Kanskje var det noe i forslaget som tiltalte hans egen uredde personlighet, og hans hemmlige trang til deperate eventyr, som med årene var blitt så sterk at den til en viss grad var blitt nødvendig for at hans selv skulle ha glede av livet." Det er jo hele filmen Hurt locker i en setning!

Cora sin stilling i samfunnet - med en mor som er mørk, og den veldig forsiktige romansen mellom henne og Uncas. Det er vanskelig i dag å skjønne hvor eksplosivt det som ble skrevet da må ha vært. Selv ble jeg mest forundret over måten romansen ble omtalt på helt til jeg kom til etterordet: "For oss er det vanskelig å se noe oppsiktsvekkende i den forsiktig fortalte kjærlighetshistorien mellom Cora og Uncas, men i samtiden var det temmelig sterke saker å gjøre en offisersdatter og en indianer til romanes andre romantiske par."

Skal reise til Michigan neste sommer så dette var en pangstart på turen. Handlingen her foregår riktignok i nabostaten New York, men nært nok til at terreng, klima etc stemmer. Tror jeg sparer resten av serien til begynnelsen av 2017, pluss at jeg leser den på orginalspråket.

Nydelig og klassisk grafisk roman som handler om det alle store bøker handler om: Kampen mellom det gode og onde, og den redselen man føler når man velger å slåss. Tegningene er har et snev av Japan over seg, men er ikke manga. Jeg er jo også så gammel at jeg synes den miksete stilen med mye brushing er ganske moderne (den er ikke det altså, bare jeg som opplever det slik humre )

Leste denne for 20-25 år siden og den sitter faktisk fortsatt. For meg var det kanskje formen med sjangerversjonene og illustrasjonene som gjorde mest inntrykk den gangen, i og med jeg ikke var fylt 20 klarte jeg ikke å se noen sammenheng mot nazismen, jeg dro den gangen paraleller til slavehandelen og bruken av slaver på bomullsplantasjene i USA (sikkert godt påvirket av at jeg leste Røtter - også en bok jeg kunne tenke meg et gjensyn med, men det er så mange spennende bøker! :) )

Takk for tips om "Farvel til romanen", har lyst til å lese noe om Ambjørnsen, men vil gjerne ha noe med en viss litterær verdi hvis det er mulig.

Dommen (lenken er fra Aftenposten)

Dette er overhode ikke litteratur, på mange måter ligner skrivestilen mer på en rapport eller en utvidet avisartikkel. Mer en rapport enn en avisartikkel - i media i dag er det helt ordinært med litterære grep som feks cliffhangere, vet ikke om det har vært det tidligere. Men denne boken bruker nesten ingenting som jeg vil beskrive som virkemidler. Jeg måtte trekke på smilebåndet over sitatet: "Knausgård har hatt sin kamp, Jeg skjønte aldri helt hva kampen var. Dette er kampen min." Boken virker ærlig, naken, ren. Selve skrivestilen gir samme inntrykk som forfatteren formidler - han ønsker å oppklare et drap, og det er i hovedsak tanken på de etterlatte som driver ham.

Dette er en viktig bok i og med den peker på en del problemer som vi - nordmenn - bør forholde oss til. Hvis vi ikke kan stole på det offentlige, statlige, hvem skal vi kunne stole på da? Kanskje er dette spørsmålet enda viktigere nå som så mye av oss blir lagret digitalt.

Boken har også en sterk menneskelig side: varslerens. Den belyser de mekanismene som gjør det så vanskelig å si ifra og hvor sterkt det påvirker de menneskene som tør å gjøre opprør. Honør til Robin Schaefer.

Helt grei og lettlest bok. Jeg er uansett ikke i målgruppen for boken, men den vil nok være lettbent for barn/ungdom også. Veldig filmatisk skrevet.

Herlig! Elsker Hellstøms bøker og ønsker meg nå en iskremmaskin.

En mørk (det vil i realiteten si realistisk) tegneserie om hvordan det første fangeskipet kom fra England til Australia. Rent historisk falt det en del brikker på plass for meg - jeg har faktisk aldri før reflektert over at dette skjedde samtidig som Frankriket og England kriget i USA - tilfeldigvis leser jeg nå "Den siste mohikaner" og det er rart å tenke på at disse historiene er forbundet i tid.

Jeg liker godt tegnestilen - minner meg om "From Hell" (skrevet av Alan More (som vel også historisk sett var samtidig?)

Har lest på webpsykologen lenge, og da Liverød kom med bok måtte jeg bare kjøpe den. Han er en veldig god formidler som evner å skrive oversiktelig og innsiktsfullt, han virker også veldig lite "låst" til en terapiform, noe som ejg opplever som positivt. Hvis man liker artiklene på webpsykologen.no vil man også like boka.

Hvilken sjanger liker du? Jeg har funnet mye glede i klassiske barne og ungdomsbøker.

Enig med deg i at bøkene er veldig forskjellige. Jeg også likte uten tvil bok en best. Jeg har også utsatt tredjeboka på grunn av dette, men må innrømme at jeg er spent på hvilken retning den tar.

Helt enig! Slutten redder boka, men det var for mange sider før spenningen grep tak.

Variert innhold - det jeg synes var mest spennende var filten, men det har jo noe med at jeg feks har jobbet en del med decoupage og papir tidligere.