Jeg hadde skrevet tretten setninger, det gikk så tregt at jeg stadeg talte dem. Retter laget av økologisk dyrkede, kortreiste matvarer, det var vel en god ting. Sunt for helsen og sunt for miljøet.
tankevekkende. interressant
Jeg tror forfatterene prøver å overgå virkeligheten, som dessverre blir verre og verre!
Borgerlig konfirmasjon var selsagt et ukjent fenomen i min omgangskrets. Jeg tror ikke det hadde forekommet at noen hadde nektet å la seg konfirmere heller.
bra skrevet, rett og slett. Viktig tema
Bøkene er der for å minne oss på hvilke toskete idioter vi er. De er Cæsars pretorianergarde som hvisker langs paraden nedover avenyen: - Husk , Cæsar, du er en dødelig
Husker jeg leste denne boken som barn/ungdom, det som gjorde mest inntrykk på meg da var hunden med den giftige nålen sin. Nå ved en gjennomlesning som voksen er det andre ting som fester seg.
Historien i seg selv er fantastisk og jeg må si - i 2013 - temmelig fremsynt. Det forfatteren beskriver om utflatingen av samfunnet og virkelig kunnskap er temmelig fremtredende i dag. Jeg synes denne passasjen er dekkende: "Tidskriftene ble en hyggelig blanding av vanilje og sagovelling. Bøker, sa de fordømte snobbete kritikerne, var oppvaskvann. Intet under at bøker ikke solgte langre, sa kritikerne. Men ublikum som visste hva det ville ha, lot tegneseriene overleve. Og selvfølgelig tredimensjonale sex-blader". Det sies også i boken at dette ikke er spesifikt for bøker: "Det er ikke bøker De trenger, det er noen av de tingene som engang var i bøker. De samme tingene kunne vært i ´stuefamiliene´ i dag. Den samme uendelighet av detaljer og vevissthet kunne bli projisert gjennom radioene, televiserne, men det vlir de ikke. Nei, nei, det ikke bøkene De ser etter i det hele tatt!". Mye av dette beskriver det jeg opplever i dag i aviser, ukeblader, bøker, filmer, tv-serier. Kanskje fordi verden er blitt så kompleks at det å se hva som er feil og riktig ikke er så enkelt lengre?
Slik sett er boken "ekste scifi". Ulempen er språket, selve litteraturen. Det er ikke skrevet slik at jeg tror på det. Jeg føler ikke med Montag.
lettlest,underholdende og spennende nok, litt forvirrende plott (min mening). Måtte lese ferdig , så da er boken ok den :-)
Jeg har til og med en vag forestilling om at vi fikk se filmen om Toya, flyktningjenta som får et nytt liv hos tante Inger og onkel Bjørn i Norge, men som rømmer hjemmefra fordi hun blir beskyldt for å ha stjålet penger fra fosterforeldrene. Den historien kjenner jeg godt, for på tiårsdagen hadde eldstesøster fått barnetimeboka Toya, som ble utgitt i 1955, av en venninne.
Vi er heldige som har onkel Hans. Han er broren til far og eier butikken vi handler i, derfor kan vi handle uten penger. En gang fikk jeg til og med en tomat. En hel,aldeles rund og rød og glatt tomat. Til å maule, uten brød eller noe! Det er nesten det beste jeg har smakt, bedre enn eplene til mormor, enda så gode de er.
Fort lest, fort glemt. Ikke en gang ungene lar seg fenge av denne serien.
Jeg har lenge vært fan av Robyn Chachula og endelig har jeg kjøpt Baby blueprint crochet fra henne. Oppskriftene er fine, og med gode forklaringer, men det som er viktigst for meg er at designet er anderledes enn det vanligvis er på heklet tøy. Hun utnytter godt det som er den største styrken til hekling - strukturdannelsen i stoffet, samtidig som hun elegant unngår det største problemet - fleksibiliteten i stoffet.
Denne genseren er et typisk eksempel på det jeg nevner over:
Boken er en sammenstilling fra flere sybloggere, så både kvalitetene, ideene og utførelsen er ujevn. Det er også en del pussigheter som feks at noen mønstre har bare en størrelse?
Så over til godordene: Spennende og variert - noe for enhver smak. Også noe helt utenom det vanlige, feks hvordan du kan lage din egen sømbyste, perfekt etter dine mål. Og hvordan du forstørrer og forminsker mønste på en enkel måte (kanskje jeg ikke skulle ha klaget på at enkelte av mønstrene ikke fantes i mer enn en størrelse?) Gleder meg til å sy fra denne!
Så lenge vi var små, fulgte mor oss til 17mai-feiring, men faren vår deltok aldri. Og så snart vi var store nok, ble vi sendt avgårde på egenhånd, med en blå femkroneseddel til is og brus, og med streng beskjed om at de eldste måtte passe på de yngste.
I sånne sammenhenger hendte det nok at særlig moren min ga sitt besyv med, men på møtene tidde hun, som kvinner skal i forsamlinger.
bra fengslende historie, og historie i historien. lyst å vite/høre mer om Constance :-)
De blomstrende lindene og platanene var i Andras' øyne nesten obskøne, upassende, som jenter i gjennomsiktige sommerkjoler i en begravelse.
En mektig bok som har alt.
Vanskelig å legge fra seg.