Jeg klappet sammen boken og skalv av henrykkelse, mer levende enn jeg trodde det var mulig å være; sjelen bedøvet av lykke....
Michel har lest tre setninger i "Odysséen"
Tusen takk for flott anmeldelse. Haugesund er fin på høsten også. God tur :D
Først og fremst er dette et historie om riddere og kvinner med slør, dernest en historie om de gode og de onde, hvor de gode er veldig gode og de onde veldig onde. Det jeg synes er best er beskrivelsen av mennesker fra forskjellig lag av befolkningen, samt beskrivelsen av kiving mellom folkeslag og religioner, og mellom adelen og kirken. På mange måter har vi ikke kommet så veldig mye lenger i dag. Forfatterens tolerante menneskesyn skinner igjennom og han får historien til å virke lett og humoristisk til tross for slåssing og ondskap.
Jeg er normalt ikke en romantisk sjel, men det er vanskelig å ikke like en historie som omhandler både Richard Løvehjerte og Robin Hood. Jeg fant også et par helter fra "arbeiderklassen"; både griserøkteren og narren gjorde en hederlig innsats i denne historien. Terningkast 5.
Persongalleriet var ganske greit for meg, jeg har sett filmatiseringer om Ivanhoe, og husket dermed en del av historien fra før. Først og fremst er dette et historie om riddere og kvinner med slør, dernest en historie om de gode og de onde, hvor de gode er veldig gode og de onde veldig onde. Det jeg synes er best er beskrivelsen av mennesker fra forskjellig lag av befolkningen, samt beskrivelsen av kiving mellom folkeslag og religioner, og mellom adelen og kirken. På mange måter har vi ikke kommet så veldig mye lenger i dag. Forfatterens tolerante menneskesyn skinner igjennom og han får historien til å virke lett og humoristisk til tross for slåssing og ondskap.
Jeg er normalt ikke en romantisk sjel, men det er vanskelig å ikke like en historie som omhandler både Richard Løvehjerte og Robin Hood. Jeg fant også et par helter fra "arbeiderklassen"; både griserøkteren og narren gjorde en hederlig innsats i denne historien. Terningkast 5.
"Jeg har hørt så mye om frihetens velsignelse," sa han til seg selv, "jeg skulle ønske en vismann ville si meg hva jeg skulle bruke den til, nå jeg har den."
Her på øya liker vi ikke tukt, uten når den hellige kirke refser den den elsker.
Det er ikkje dei friske som treng lege, men dei som har vondt.
[Mark 2,17]
Jeg har omsider begynt på serien om Elling, holder på med lydbok nr 2 og kjenner at det bør bli en pause etter den. Det blir fort litt mye Elling. På nattbordet ligger Ivanhoe og av en eller annen grunn frister riddere og jomfruer mer enn samtidsromaner. Er det noe som heter sommerhjerne? Det blir kanskje en krimbok etterhvert, de gamle russerne får finne seg i å vente.
Jeg skulle på lunsj med noen venninner 25. mai og vurderte faktisk å ta med meg håndkle..
III.8.I Kusma Samsonov
Åttande bok er vi over på no; ho skal handle om «Mitja», dvs. Dmitrij. Vi hugsar at han og faren var rivalar i kjærleikslivet. Forteljaren varslar at skumle saker er i vente. Mitja skal ha pengar og oppsøker Kusma Kusmitsj Samsonov, den gamle kjøpmannen som tok Grusjenka til byen, og ber, på ein svært så klønete måte, om hjelp mot faren. Samsonov nektar å ha med han å gjere i slike saker, men viser han til «Setteren», som er i forhandlingar med Fjodor Pavlovitsj. Dmitrij går heim, ikkje heilt i balanse, men det er ikkje Kusma Kusmitsj heller, etter dette møtet.
Tydelegvis nok eit overgangskapittel.
Para las mujeres sólo había dos edades: la edad de casarse, que no iba más allá de los veintidós años, y la edad de ser solteras eternas: las quedadas. Las otras, las casadas, las madres, las abuelas, eran una espicie distinta que no llevaba la cuenta de su edad en relación con los años vividos, sino en relación con el tiempo que les faltaba para mormir.
Hadde opprinnelig tenkt å starte på Roald Dahl bøkene mine denne helgen, da 6 av dem inngår i leseutfordringen, men bestemte meg igår for å lese ut så mange jeg kan av bibliotekbøkene som forfaller neste uke (6 stk) isteden. Kan fornye alle, men synes jeg bør komme gjennom dem så fort som mulig, så denne helgen leser jeg Tänk om- : - nio kontrafaktiska essäer av (red) Lars M Andresson og Ulf Zander, og neste bok blir Kong Salomo og dronningen av Saba - ni noveller av Ivar Lo-Johansson som jeg lenge har hatt på ønskelista mi.
Jeg har 4 bøker som forfaller tirsdag den 14ende, 1 onsdag den 15ende og 1 torsdag den 16ende. De på den 14ende er lånt i Strömstad, og de jeg rekker å lese ut, blir levert på vår månedlige handletur når trygda kommer enten torsdag eller fredag.
Siden min venn Bjørn gir meg sitt gamle kjøleskap som bursdagsgave (3. mai), da han og kona er i gang med å flytte og har kjøpt seg nytt, kjøper jeg så lite som mulig som trenger kjøl/frys denne gangen og sparer penger eller tar av skattepengene hvis de kommer i Juni i år (kom i August ifjor) og drar en tur til Nordby etter den 1ste Juli for å fylle opp. Må kjøpe meg ny scanner også siden den jeg ville ikke mer da prøvde å scanne inn bilde til 'Den tapte oasen' som jeg kjøpte meg i en utg som ikke lå i bokbasen og som jeg ikke kunne finne noe bilde til på nett. Fant den på et bibliotek, men de hadde ikke bilde av den. En ny kommer på 700-800 kr.
Vi var atten år og begynte å elske verden og livet. Vi måte skyte på det vi elsket. Den første granaten som eksploderte traff oss i hjertet.
Ingen av oss er mer enn tyve år. Men unge? Ungdom? Det er lenge siden. Vi er gamle mennesker.
IV Kana i Galilea
Kapitlet heiter «Kana i Galilea». Vi veit kva Kana står for (tja – for å unngå misforståingar: Ikkje den staden i Hurum, men i det gamle Israel, der det eingong stod eit bryllaup, og Jesus gjorde vatn til vin, som skildra i Joh 2, 1–11)
Ved båra til staretsen er Aljosja nå rolegare, sjølv om han ikkje får konsentrert seg om å be. Far Paisij les teksta om bryllaupet i Kana, der Jesus gjorde det fyrste underet sitt, vatn til vin –«han ville at menneskene skulle være glade». Dette får Aljosja til å tenkje på staretsen; det er som om festlokalet i Kana og rommet med kista flyt saman for han. Det skjer eit under med Aljosja òg:
Hans sjel var så fylt av glede og henrykkelse at den tørstet etter frihet, vidde og rom. […] – jordens hemmelighet og himmelens mysterium berørte hverandre …
Han omfamnar og kyssar jorda og græt, og «disse talløse Guds verdener ble knyttet sammen i hans sjel» (s. 105).
Dette er vel uttrykk for ei sterk og mystisk religiøs oppleving før han oppfyller profetien og dreg frå klosteret.
III Løkstengelen
Nå er det Grusjenka som står for tur, Agrafena Aleksandrova, ho med den «usedvanlige skjønnhet», elska av både den eine og den andre. Mannen ho leiger av, er kjøpmann Samsonov, som ho nok ikkje kjem til å arve så mykje av som ho legg opp til. Den vakre er driftig i pengesaker. Hit kjem Rakitin og Aljosja, men ho har venta ein annan. Rakitin får svar på tiltale: «Den som spør meget, blir fort gammel.» Mot Aljosja er ho, ser det ut til, blid og positiv, og det er til henne at Aljosja seier «Du har gjenopprettet min sjel». «Han kalte meg min søster, og det skal jeg aldri glemme», seier ho, på si side. Og så var det Grusjenka som betalte Rakitin for å ta med Aljosja?
Det er ikkje lett å bli klok på Grusjenka: «Først gir hun Mitenka [dvs. Dmitrij] dødsstøtet», mumlar Rakitin, «og så ber hun ham huske det resten av livet. For et rovdyr!»
Kapitlet sluttar med at Rakitin vender seg mot både Grusjenka og Aljosja; den sist nemnd går tilbake til klosteret.
Eg har ikkje dette kapitlet heilt i boks. Desse kommentarane skriv eg for min eigen del – mest for å halde orden på handlinga og personane. Av og til skriv eg inn tilleggsinformasjon, av og til ikkje. Om nokon finn glede i desse notata som berre er på eit tidleg stadium til ein analyse av heile romanen, er det jo gledeleg. Eg har har undersøkt i Akademika på Blindern om det skulle vere ei komemntert utgåve av romanen på russisk der, men det var det ikkje. Så vi går vidare, i fyrste omgang med kva vi kan notere oss og finne ut sjølv.
Jeg har lest "buss på avveier". Grei tidtrøyte, men ikke en bok å anbefale egentlig. Steinbeck har skrevet bedre bøker enn dette :-)
For meg går det i kriminalnoveller for tiden, Påskekrim 2012, Påskekrim 2013 og Perfekte forbrytelser. Hvis jeg blir ferdig med disse 3 før helgen er slutt, starter jeg med Roald Dahl bøkene mine, 6 av dem har jeg med på leseutfordringen.
Sannheten om Alberte er at hun bare vet hva hun ikke vil. Om hva hun vil, har hun ingen anelse. Og det gir uro og sugen under brystet ikke å vite det. Hun går omkring som sin egen negativ, har denne skavank til alle de andre.