Bokelskere.no

Skremmende aktuell

Tjue år med «krig mot terror» i Afghanistan har gitt oss så mange nyheter om krigshandlinger at vi ble vant til det. Det blir vanskelig å ta innover seg alle grusomheter, og det berører ikke så mange av oss direkte. Så har Simon Stranger skrevet denne fantastiske romanen på en måte som jeg føler gir ny innsikt, fordi historien presenteres på en måte som gjør det mulig å forholde seg til. Vekslingen mellom historien til Afghanistan-veteranen Nicholas, Taliban-krigeren Arman, referat fra politiske beslutninger før og under krigen samt historiske tilbakeblikk helt tilbake til Djengis Khan, synes jeg er svært vellykket. Nicholas’ historie er basert på en norsk soldats erfaringer, mens Armans historie er fiktiv og basert på flere intervju med afghanske unggutter og menn. Boka illustrerer veldig godt hva avgjørelser på makronivå kan bety for livet til den enkelte innbygger og soldatene som kriger. Dette er opplevelser som gjør at livet aldri kan bli som før.

Han skriver om ulike skjebnesvangre endringer på side 353:

Ingen av oss vet når livet plutselig endrer seg.

Øyeblikket da forhjulet på sykkelen kiler seg i trikkesporet i
asfalten, slik at du sendes på hodet over styret og smeller i bakken.
Øyeblikket da legen ser opp fra svarene på vevsprøvene som ble tatt
noen uker tidligere, og nølende forteller at det ikke ser så bra ut.

Øyeblikket da du løfter graviditetstesten opp mellom lårene og ser det
blå krysset som langsomt vokser frem i det vesle vinduet, at det
finnes et knøttlite foster som vokser inni deg.

Og for Nicolas, øyeblikket da all den oppdemmede angsten fra det siste
oppdraget i Afghanistan får ham til å bryte sammen, litt over to år
etter at han kom hjem.

Hvordan reagerer du når du så vidt har overlevd et angrep, har kommet hjem på perm og det er smørkrise i Norge? Vi får ikke tak i nok smør til å bake de tradisjonelle julekakene våre, og i en trygg hverdag er dette nok til å utløse krisestemning. Hva tenker du når du er i Afghanistan og kriger mot terror, og får høre på nyhetene at det er gått av en bombe i regjeringskvartalet? Litt etter kommer også nyheten om skyting på Utøya. Kan man heller ikke være trygg i Norge?

Selvmord er et tema i boka, både hovedpersonens selvmordstanker og det høye antallet selvmord i Norge. Sitat fra side 258:

Hvert år tar rundt seks hundre nordmenn sitt eget liv. For norske menn
mellom femten og førtini år er selvmord den vanligste dødsårsaken av
alle, og rager øverst på statistikken, før trafikkulykker, overdoser,
kreft og hjertefeil … … I Afghanistan, som for tiden er et av verdens
farligste land å leve i, er selvmordsraten blant de laveste i verden.
Unntaket er det økende antallet selvmordsbombere.

Bakgrunnen for NATOs engasjement i Afghanistan var Atlanterhavspaktens artikkel 5. Den sier at et angrep mot ett eller flere av medlemslandene skal betraktes som et angrep mot alle. Det er foreløpig den eneste gangen denne bestemmelsen er benyttet.

Sa jeg noe om at boka også er språklig veldig god? Han skifter elegant mellom det konkrete, det litt poetiske og det reflekterende, og jeg ble hekta fra første side. Faktaopplysningene «lures inn» slik at det ikke framstår som en oppramsing, og gir historien ekstra troverdighet. Her ligger det nok mye god research bak.

Tusen takk for de fine ordene, Ingunn! Kanskje er jeg særlig glad for det du sier at det aldri var kjedelig, som var noe jeg ønsket å få til med boka selv om den jo er poesi. Poenget ditt om gjenkjennelse er også noe jeg setter pris på å høre; jeg har for eksempel hatt den samme følelsen med Jan Erik Volds "Mor Godhjerta" og med mange kinesiske dikt, hvor diktene liksom er svært forankret i virkelige steder og stedsnavn, steder man aldri har vært, men som likevel oppleves som nære, som om man har fått tatt del i noe og blir invitert inn. At opplevelsen er spesifikk, men at det blir universelt, eller noe slik? Når det gjelder referanser, så er det bare min skrivemetode (*å stjele og omforme litteratur som gjør inntrykk på meg), og det er ikke annet poeng med "litteraturlisten" enn å være redelig med hva jeg har tatt.

Jeg skriver sjelden omtale av bøker da jeg synes jeg mangler både evne og kompetanse, men det er da for galt at ingen har skrevet noe om din bok hr Røkkum. Du er jo en av oss! Jeg vil på ingen måte dissekere dine skriverier, men heller skrive om min opplevelse av dem.

Jeg synes diktet ditt var en fest å lese og måtte porsjonere lesingen over mange dager for å få det til å vare. Følelsesmessig ble jeg kastet hit og dit, men aldri var det kjedelig. Litt overraskende var det at til tross for at jeg aldri har vært i Trondheim, aldri har vært student, er eldre enn forfatteren og dame, så var det så mye å kjenne seg igjen i – been there, done that!

Dette er det første samtids-langdiktet jeg har lest og jeg håper flere våger seg på det. Det er utrolig hvor mye som blir sagt med få ord og det er ren terapi å lese sakte og la seg fange inn av rytmen i ordene. Jeg håper virkelig det kommer flere langdikt fra deg. Min eneste sorg med ”Kaskader av okser og aske” har vært at jeg mangler kjennskap til mange av referansene og pekene. Det ville sikkert gjort lesingen enda rikere.
Takk for en super leseopplevelse og lykke til videre!

Greit å bli advart :))

Her var det stille! Det er kanskje noen som er på vinterferie og trenger en uke ekstra?
Jeg har En lenke av stemmer av André Brink på leselisten min og håper flere vil lese den.
Jeg har ikke lest noe av Brink, men forstår han han var en betydelig stemme i Sør-Afrika både under og etter apartheid.
Det lokker å lese en bok fra Afrika nå for å komme bort fra vinter og korona, vel vitende om at det er å foretrekke framfor en slavetilværelse i 1925.

Ikke helt enkelt, dette. De tre som var lettest å bestemme seg for er:
- Nattens brød av Johan Falkberget
- Dvergen av Pär Lagerkvist
- Vredens druer av John Steinbeck

Så ble det verre å skille ut de to siste fra veldig mange gode kandidater, men jeg endte opp med disse:
- Kilden av Gabriel Scott
- Historien av Elsa Morante

Jeg kjenner igjen flere av titlene og faren min har lest en god del av dem.
Selv har jeg kun lest de 3 av Tove Jansson (på svensk) og Karen Blixtens Mitt Afrika som jeg leste etter å ha sett filmen.

Nok en gang leverer Stranger solid. Ikke et overflødig ord, fengende og sterkt. Fikk frem tårene og rørte meg dypt. Denne glemmer man ikke så lett.
Tar opp krigen i Afghanistan , sett fra en soldats og en afghaners perspektiv. Noe av det beste jeg har lest👍anbefales🥰

Jeg tror du kan sende en e-post til admin@bokelskere.no , så får du forhåpentligvis hjelp.

Nulltimen

Ja, det er heldigvis stadig god ny litteratur som kommer ut (innimellom veldig mye som ikke er fullt så bra ...). Blant de litt eldre bøkene, var det en bok jeg vurderte å ta med: Den siste rettferdige av André Schwarz-Bart. Den kom ut i 1959. Min utgave er utgitt i 1974, og jeg leste den nok like etter det. Den gjorde da et voldsomt inntrykk på meg, men siden det er så lenge siden så stoler jeg ikke på at den fremdeles vil holde mål. Stavanger Aftenblad sier imidlertid dette (sitat fra bokomslaget)

Den siste rettferdige er et av de betydeligste skjønnlitterære verker jeg i det hele tatt har lest. Man skal være forsiktig med å spå, men la meg si hva jeg tror: Den hører til de få bøker som vil overleve det århundret de er blitt til i.

Det ser ikke ut som det er særlig mange her inne som har lest den. Jeg har ikke turt å lese den på nytt av frykt for å bli skuffet, så enn så lenge tenker jeg på den som en av de bedre bøkene jeg har lest.

Så enig, ble helt oppslukt. Noe av det beste jeg har lest på lenge, elsker slike bøker. Ikke et dødpunkt noe sted. Sterk sekser på terningen her👍💕

Som flere har vært inne på, så føles det umulig å kåre bare én vinner. Ser at det har kommet mange gode forslag her allerede, og jeg kan i alle fall være enig i at Falkbergets «Nattens brød» og Hamsuns August-trilogi er gode kandidater. Foruten disse, så prøver jeg meg på en ti på topp-liste i urangert rekkefølge, hvor jeg også ser bort fra helt nye bøker. Det kan gjerne være lurt å vente noen år og se om det som begeistrer i dag holder seg over tid.

Veien av Cormac McCarthy
Dvergen av Pär Lagerkvist
De fortapte spillemenn av William Heinesen
Guden for små ting av Arundhati Roy
Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen
En halv gul sol av Chimamanda Adichie
Historien av Elsa Morante
Løgneren av Martin A. Hansen
Tre kamerater av Erich Maria Remarque
Kilden av Gabriel Scott

Og det er fremdeles mange gode bøker som ikke fikk plass her ...

Umulig oppgave! Hos meg står nok Hellemyrsfolket av Amalie Skram og Nattens brød av Johan Falkberget øverst. Men hvis jeg leser Landstryker-triologien på nytt kommer kanskje den på toppen av pallen.

Hadde bestemt meg for ikke å følge noen leseutfordringer i år, men...

📚LESEUTFORDRING 2022📚

1. Bok utgitt i 2022
2. Bok av en forfatter du aldri har lest noe av tidligere
3. Bok som har vunnet en barnebokpris
4. En morsom bok
5. Bok av en Italiensk forfatter
6. Bok om avhengighet
7. Bok du ikke har fått fullført enda
8. Bok på under 200 sider
9. Bok med tittel som begynner på siste bokstaven i tittelen til forrige bok du leste
10. Bok fra en av de fire store (Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie)
11. En novellesamling
12. Bok med onomatopoetikon i tittelen
13. Bok på et fremmed språk
14. Bok med værfenomen på omslaget
15. Bok om hekser
16. Bok med navn på et brettspill i tittelen
17. Bok i en sjanger du sjelden leser
18. Bok du lærte noe av
19. Bok med misvisende tittel
20. En klimabok
21. Bok som handler om mat/drikke
22. En obskøn bok
23. Bok der noen blir født
24. Bok med gårdsdyr på coveret
25. Bok du kunne tenkt deg å være med i
26. Bok av en lokal forfatter