Her er det så mange gode kommentarer at jeg lurer på om jeg kan ta de med som kommentarer til min blogg.
Jeg har flere ganger tenkt på dans da storspillere som Maradona og Marco van Basten løp og behandlet ballen som om det var en kostbar gjenstand. Deres fotarbeid var en ren nytelse på slutten av 1980-tallet. Ren kunst.
American Psycho.
LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord arrangerer et seminar på Litteraturhuset om litteratur og selvmord. Les mer om dette på huvenes
Utgangspunktet for dette spørsmålet er et par setninger i Min Kamp 2 av Karl Ove Knausgård. Les mer på huvenes
min tabbe. rettet opp nå. Snømannen var tam. Godt opplest. Frelseren er hakket bedre.
Heldige du!!
Jeg har også reist med Skibladner men ikke sammen med Edvard Hoem.
Flott, jeg vil også lese denne boka :)
Liker måten han skriver på, enkelt og samtidig veldig fascinerende.
En liten interesant bok der jeg har fått et lite titt bak kulissene i Hamsuns liv og hjem på Nørholm.
I boka forteller sønnen Arild og flere gjesteskribenter bl.a. søsteren Cecilia, mor Marie, en guvernante, advokat Stray med flere.
Det var på Nørholm han bodde de siste vel 30 årene av livet sitt og ønsket å bli der. Han er gravlagt ved favorittstedet sitt, under "gullregnen".
Arild skriver litt om farens diktning og om hans siste bok "Paa Gjengrodde Stier" at den forteller om mange ting men egentlig bare den eldgamle historien om mannen og massen. I Hamsuns versjon-vandreren.
Vandreren er blitt olding, hans stier er gjengrodd. Hans jegerstøvler er byttet ut med et par gamle kalosjer, surret med skolisser".
"Hos alle Hamsuns vandrere er det spenningen mellom deres ytre og indre verden som skaper handling, konflikt, psykologi.
For alle som er glad i Knut Hamsuns forfatterskap, er denne boka er lite bidrag til å forstå og bli mer kjent med hans kunstneriske resultater.
For et helt liv og er helt forfatterskap igjennom bevarte Hamsun en idealisme som nok undertiden forfalt til håpløshet, men aldri til Abelsk selvoppgivelse, en idealisme som var uryggelig rotfestet i hele hans vesen og eksistens, som engang gjorde bondegutten til dikter, som så gjorde dikteren til bonde og som til slutt førte dem begge i ulykken fordi den var så utover alle grenser oppsatt på å realisere seg.
Helt fra ungdommen var det blitt en nødvendighet for ham å arbeide i primitive, nesten spartanske omgivelser. I Paris satt han å skrev "Pan" med en marmorplate over knærne, også Dikterstuen utstyrte han med bare det nødvendigste.
Dessverre har jeg ikke noe tid å være av meg ;)
Dostojevskij skrev noe om det samme i "De besatte", men han fremstilte opprørene på en lite flatterende måte om jeg husker rett, eller ironiserte handlingene deres.
Med sin gode forståeles for det russiske samfunn på midten av 1800 tallet har han beskrevet mennesker og miljøet på en fremregende måte uten å bli sentimental.
Hovedfortellingen var å få studenter til å spre propaganda blandt folk, ved at man skulle ta del i deres daglige liv. Målet var å påvirke regimet med tanke på et bedre liv og fremtid.
I virkeligheten skjedde dette i Russland på 1870 tallet. Bevegelsen brøt sammen pga regjeringens mottiltak og mange ble fengslet og måtte bøte med livet. Av de personene han brukte i boka er flere gjenkjent som virkelige personer som var med i opprøret.
Denne boka klarte seg gjennom sensuren, men Turgenjev skrev i et brev
"Min siste bok har kostet meg mye hardt arbeid og lite glede. Særlig var det trist at jeg måtte la så mye være usagt da jeg skrev den, og så mange emner måtte utgå".
Bokas begynnelse lar leseren bli godt kjent med hovedpersonene og skildrer menneskene og miljøet på en slik grundig måte at jeg fikk et indre syn av dette. Etterhvert trer hovedbudskapet fram og som blir fortalt på en rett frem måte.
En meget god bok og som har et bakteppe av virkelige hendelser.
Jeg var så heldig å finne boka "Knut Hamsun og Nørholm" skrevet av Arild Hamsun i dag. Boka er fra 1961.
Lest 1. og 2. akt. Hilde har fått et psykologisk grep på byggmesteren og som lar seg styre av denne beundrerinnen.
Ungdommen presser på han fra flere kanter, og hvordan vil han løse dette, mon tro. Det nytter kanskje ikke å flytte til nytt hus heller.
Problemstillingen er den samme som i så mange av stykkene til Ibsen.
Man truer med å kaste Cafè Abel og Ullevål Bokhandel ut av Tandbergbygget på trikkesløyfa. Les mer om dette på huvenes
Enig med Else, det er drivende og gode bøker. Jeg synest forholdet mellom menneskene var noe av det beste og sterkeste ved bøkene, om samhold, sorger og gleder.
Gode detalj-beskrivelser gjorde at jeg ble godt kjent med både miljøet og menneskene i bøkene.
Det er kanskje derfor jeg likte bøkene så godt og at jeg fremdeles husker mye fra de.
Tv-programet var blitt kjørt på nytt og på nytt i fengselet på den andre siden av sjøen. Fattigfolk av alle raser utenfor murene ville ikke ha sett på særlig mange av disse programmene ettersom det sentrale budskapet var at det var nettopp fattigfolk som gjorde tilværelsen for oss andre så uhyggelig og skremmende.
Klipp og lim-inn bok, og en herlig en.
I forordet skriver redaktøren at boka ble til ved at forfatteren skrev med blyant på ulike papirbiter. Kapitlene i boka indikerer hvor en papirlapp tok slutt og den neste begynte. Jo kortere avsnittet er, desto mindre var papiret.
Boka handler om en mann som sitter i fengsel og ser tilbake på livet sitt.
Han har bl.a. vært amerikansk soldat i Vietnam.
Synest forfatteren er tydelig kritisk til det misforholdet som er mellom fattige og rike i maktposisjoner.
Boka hopper frem og tilbake i tid, men det ble ikke rotete i det hele tatt, heller ikke at historien er satt sammen som den er.
Alt veves sammen til en forståelig historie der vi får forklaring og svar på hvorfor ting har skjedd før en handlingen har funnet sted, bl.a.
Denne boka tror jeg flere enn jeg vil like :)
Vietnam-krigen kunne ikke ha pågått så lenge som den faktisk gjorde hvis det ikke hadde vært menneskets natur å anse personer jeg ikke kjente og ikke brydde meg om å kjenne som betydningsløse selv om de ble utsatt for aldri så mye lidelse. Noen få mennesker har kjempet imot denne mest naturgitte av alle menneskers tilbøyelighet og har gitt uttrykk for medlidenhet med ulykkelige fremmede. Men, som Historien tydelig viser, ja, som Historien skriker ut: "Det har aldri vært så mange av dem"!