Doktoren hadde intet tilovers for virkelig risiko, for farer, men han skydde ikke stridigheter, tværtimot, han stak og stikle når han kunde komme til og gjorde sig ikke lite frygtet ved sin tunge. En klægg til å hænge efter, en hveps med brodd. Det tilfredstillet ham å være en mand som ikke alle og enhver torde å svare igjen, det var hans triumf for dagen, for stunden, han kniste og lo av det.
Den selvbiografiske boka handler om hans oppvekst i Istanbul, og jeg synest det er en flott historie Pamuk forteller oss. Det at han fletter inn sitt eget liv som barn og ungdom i historien var positivt, det ble liksom en mer levende historie.
Hans beskrivelser av byen og hans gryende kunstnersinn, melankolien, observasjonene var interessant å lese om.
Jeg likte måten han formidler sine tanker og den uroen han har i seg i ungdommen.
Her er beskrivelser av hans mange nattlige vandringer rundt i byen, her er en av de.
Bena mine skulle føre meg ned til trange, melankolske brolegningsgater med ødelagte fortauer og istykkerslåtte eller matte gatelykter, og der skulle jeg gå lenge rundt med den perverse lykken over å tilhøre disse sorgbetyngende, skitne og fattige stedene og besluttsomheten og drømmen om å kunne utrette noe stort en dag.....
Stor er hans kjærlighet til byen, gatene og ikke minst Bosporosstredet.
Jeg forsto etterhvert at jeg elsket Istanbul på grunn av byens ruiner og forfall, dens melankoli og fordi den har mistet alt den en gang har hatt.
I sin bok the seven lamps of Architecture forsøker den engelske kunsthistorikeren Jonh Ruskin å definere hva pittoresk skjønnhet er, og sier at en av forskjellene mellom denne typen arkitektonisk skjønnhet og tilsiktet, planlagt klassisk skjønnhet ligger i dens "tilfeldige" natur. I samsvar med dette synspunktet manifesterer det pittoreske, som etymologisk betyr "som et bilde", seg i det arkitektoniske panoramaet på et sted langt ute i periferien i forhold til den skjønnhet som var påtenkt da vedkommende bygning ble planlagt.
Av dennne grunn består for Ruskin den pittoreske skjønnheten av eføyen,ugresset, plantene og naturens øvrige manifestasjon som har dukket opp rundt et byggverk i århundrene etter at den er bygget, og samspillet av alle disse. Det det dreier seg om, er altså den tilfeldige skjønnheten vi opplever når vi ser en bygning ikke slik den opprinnelig er blitt laget og er intendert til å bli sett, men fra en annen synsvinkel og gjennom nye perspektiver som historien har skapt for oss.
Man kan sammenligne vår leksikonforfatter med eksisterende melankolske samlere som etter en personlig skuffelse i sin fortid oppgir håpet på kjærligheten og menneskene, og rent instiktivt begynner å samle og spare på et eller annet, og som vier et helt liv til dette.
Ikke lett dette gitt. Har egentlig flere fascinerende figurer jeg kan nevne, men jeg faller ned på
Dorian Gray.
Han som ønsker å forbli ung for bestandig, det igjen framhever menneskenes overfladiskhet og forfengelighet. Det har på ingen måte gått av moten, det avdekker et nesten identisk speilbilde av dagens holdninger.
En meget god bok og en firgur jeg ikke glemmer, han sitter spikret.
Oscar Wilde tok skjønnhetsidealet på kornet.
Første delen av novellene heter: "Taustigen".
Skjenselens korinter, Apollon og Jahve, Nocturne, Lykken mellom to menn, Ein Prosit, ein Prosit der Gemütlichkeit, Mannen og de greske søylene, Taustigen, Gardinene, Marikåpe med regndråpe, Land-svik.
Andre delen heter:"Jeg er like glad, sa gutten"
Juryen vil nå trekke seg tilbake, På sangens vinger, Sjåføren i Manchester, Og bakom synger leiegårdene, En mann og hans vask, Korteste møte, Tårnet, White Christmas og til slutt "Hvordan står det til, herr Schlytter?".
Ja, det er det, i tillegg er den fine fortellingen "Taustigen" der.
En annen fortelling jeg liker heter, "Og bakom synger leiegårdene" (ikke skogene :)
Jeg synest det er kvalitet over fortellingene, små sannhetsperler om litt av hvert mennesker kan kommer ut for.
Den er ikke med i "Noveller 1", men helt sikker i 2 eren. Har ikke den boka, men ønsker å lese den også for dette var virkelig bra.
Blir så glad når jeg kommer over slike kvalitets-fortellinger.
Mitt første møte med noveller av Agnar Mykle, og jeg ble ikke skuffet.
I denne boka er det ca 20 noveller og flere av de falt i smak.
Novellene handler om ulike mennesker i forskjellige situasjoner. Små vakre skildringer, underfundige, humor og alvor i mange varianter.
Jeg har vært der flere ganger og kommet ut med poser fulle av bøker til en fornuftig pris.
De har bøker fra gulv til tak i små og store rom over 3 etg.
Arrangert kultur-kvelder har de også gjort noe som har vært et populært tiltak.
Et år mottok de "Kulturprisen" av kommunen.
Absolutt et sted å besøke for bokelskere, men husk de har kun åpnet i helgene.
Vær tidlig ute for du har ikke lyst til å forlate stedet når de skal stenge :)
Ny kommentar på huvenes.no. Det er fritt fram for å ta med seg sine synspunkter herfra.
Null problem. Følte meg ikke ille berørt. Ønsker dine kommentarer og ytringer velkommen både her og ikke minst på nettsiden. Skulle ønske at bokelskere hadde en funksjon for kulurbegivenheter. Da kunne man skrive den direkte her. Vi prekes!
Mosevannfall solkantring jeg har deg kjær mosevannfall solkantring hjerte- tyv tyv mosevannfall solkantring fall fall fall fort fort finne i vannpytten småstein små ringer klarhet Du mitt eget ansikt
beklager, glemte jo twitter...
Det er viktig å diskutere i ulike fora. Men hovedteksten lar jeg være der den blir forfattet. Det er greiest å ha styring på den selv.
Takk, det er ikke alle som vet hva "LEVE" står for. Det har ikke vært min intensjon å få noen til å føle seg tråkket på. Emnet er følsomt. Vanskelig å berøre. Etter en del skriving ble det til slutt en utfyllende plakat for arrangementet på Litteraturhuset som jeg selv ville ha gått på hvis jeg var i Oslo i helgen.
Tiden strekker ikke til at jeg skal dele tekstene hos facebook, underskog, salongen, bokelskere.no, cheltenham.no etc. Derfor blir det en altfor kort henvisning til nettsiden min.
Denne gangen ble den vel kort og godt i korteste laget.
Jeg vil anbefale 2 av mine sommerbøker.
"Hokus Pokus" av Kurt Vonnegut. I boka skriver han om en Vietnam-veteran som tenker over livet sitt mens han sitter i fengsel. En bra historie og godt beskrevne handlinger.
"Ny jord" av Ivan Turgenjev. Han skriver om studenter som skal spre propaganda blandt folk i Russland på 1870 tallet. En god bok som er basert på virkelige hendelser.
Siden det er sol og sommer der jeg er nå ( i Guy de Maupassant-land) leser jeg bl.a. "Det røde rommet" av August Strindberg. Den lover bra, så langt.
Utvilsomt Äldreomsorgen i Övre Kågedalen av Nikanor Teratologen. Leste den da den kom ut i 1992. Den eneste boken jeg har trengt pause fra lesningen. Etter hver ble hele historien så absurd at den ble komisk. Den norske versjonen er ikke like vass.