Første del av bok var aller best, uten tvil. Det var litt annerledes å bli kjent med hovedpersonene gjennom brevveksling og telegrammer.
Mange fornøyelige kommentaret ble sendt fra den ene til den andre.
Etterhvert datt jeg litt mer av "lasset", for det ble ikke like interssant utover i boka.
Kaos i eks-familie og ny familie blandet sammen med relegion og politikk, kjærlighet og hat.
Joda, boka var innom mange vanskelige temaer, men jeg ble ikke så veldig begeistret.
Det ble liksom litt for mye over for få sider.

bokhelgen 47: jeg leser novellesamlingen Snart er det oss av Ida Zachariassen Sagberg.

Legg gjerne igjen en kommentar på huvenes.no

"Denne boka ble avvist av ikke mindre enn tolv norske forlag", skriver Jens Bjørneboe i forordet.
Boka ble skrevet i 1948, men kom ikke ut før i 1972, etter år med modning og bearbeidelse av forfatteren selv ble den endelig antatt.
Ikke en dag for tidlig kom den ut til bokelskere. Jeg leste boka for mange år siden, men siden jeg fant den som bruktbok nå måtte jeg jo lese den på nytt.

Han pressiserer at det er lang novelle, ikke en roman, og at det er det mest orginale han har skrevet.
Utrolig at den ikke ble antatt den gangen, for kvaliteten er det ikke noe å si på.
Her treffer vi det mørke, det forunderlige i mennesket som vår Hertur Hans er en del av.
Det er ikke den beste Bjørneboeboka jeg har lest, men artig har det vært å lese noe av det første han skrev.

Er det noe som ikke er manglevare på, så er det vel god engelskspråklig litteratur:)
Noen som jeg har et forhold til som kunne være i ditt nedslagsfelt:
Mark Twain, Charles Dickens, George Orwell, Doris Lessing, Emily Bronte, Jane Austen, George Elliot, Ernest Hemingway, Oscar Wilde, Douglas Adams, Virginia Woolf. Personlig favoritt av engelskspråklige forfattere er vel Joseph Conrad, spesielt for hans bok Lord Jim.

Traff meg som 31 åring iallefall. Tror egentlig denne boken har et veldig bredt nedslagsfelt og kan anbefales til de fleste. En herlig kombinasjon av en fengende historie og psykologiske dypdykk. Språket er selvsagt uovertruffent. Ser ut som om Hesse kan komme til å bli min nye favorittforfatter.

Å jada. pr i dag har jeg: "Den siste viking", "Vår egen stamme", "Kongens karer","Folk ved sjøen", "Troens makt". Så nå vet du det. Jeg tror jeg har lagt de til i "Til salgs" lista mi også.

For noen måneder siden skrev annelingua og jeg en del om Bojer, for vi ønsket at flere skulle bli kjent med bøkene. Det resulterte at jeg gikk inn for å jakte på bøkene hans.
Her kan du lese hva vi "pratet" om

Så bra Brit!! Å ja,han beskriver menneskene i deres miljø på en så levende måte at det er en fryd, der en kan følge de i deres daglig virke.
Du vil vel være med i "klubben" for å få flere til å lese hans bøker :)

Det er så mange gode personbeskrivelser i boka, at det var en fryd å lese den.
Personer i sitt miljø, det er det Hamsun klarer å beskrive så levende at det er en fryd å lese, der er han en av de beste.
Benoni er en meget sympatisk likanes kar, og jeg gleder meg til fortsettelsen av fortellingen i "Rosa".

Det er så herlig å finne slike bøker, eller bokperler. Jeg har hørt om forfatteren, men ikke noe om bøkene hans.
Det ble en positiv overraskelse, og det var slikt driv i boka at det var litt vrient å legge den fra seg.
Jeg har allerede skaffet meg en bok til som heter "To levende og en død". Den har i sin tid blitt filmet, og i boka mi er der faktisk noen bilder fra filmen.
Jeg får ta å lese den en dag innimellom de andre.
Ja, du må nok ut på jakt etter "Mannen fra bensinstasjonen" ;)

Jeg skifter mellom "Benoni" av Knut Hamsun, "Det stormer om våren" av Ivan Turgenjev og "Hertug Hans" av Jens Bjørneboe.
Som dere ser går jeg for bøker av avdøde mannlige forfattere. Det er forfattere som har satt spor etter seg, og de har levert mange gode bøker.

Nei - men skal garantert gjøre det !:))

Boken har et kolossalt anslag, og jeg var fjetret mens jeg leset de første kapitlene. Etter hvert setter imidlertid den store trettheten inn(og da tenker jeg ikke på fysisk tretthet9: Denne leserens interesse forsvinner om lag halvveis - dessverre. Men kanskje prøver jeg igjen...

Alveberg-trilogien er bare - oppslukende! Har lest den tre ganger. Her er et spennende persongalleri, og selv om Victor tidvis oppleves irriterende, er han samtidig en fascinerende protagonist. Levd liv....!! Bjørnstad er kanskje ikke den fremste stilisten i norsk litteratur, men hvilken forteller! Anbefales på det varmeste.