Bokelskere.no

Helt enig med Jan, jeg synest det er en meget god bok og godt skrevet.
Vi blir kjent med musikerne ombord og deres liv før de entrer båten. Det er det boka dreier seg mest om slik jeg kan huske det.
Du skal ikke se bort fra at du blir begeistret og overrasket over hvor god den er, iallefall ble jeg det.

Takk, storartet altså, den skal jeg se etter. Ser den har navnet "Mannen med seljefløytene" på norsk.

Hva!! Så bra da, det gleder meg å høre.
Men så leser jeg det du har skrevet under dette kommentarfeltet.... hm....
La oss krysse fingerene at det lar seg gjøre etterhvert at hvem som helst kan søke på de selvinnlagte bøkene så de kan bli samlet som de andre, det hadde vært en stor fordel og til stor nytte og glede

Det er litt dumt at en ikke kan søke seg fram til selvinnlagte bøker som denne bl.a.
Det er synd, for etter noen dager faller den nedover og nedover og bare de som har vært inne da den ble kommentert kan vite om den.

Det må da, og burde finnes en løsning på dette når den ikke er registrert her fra før av.
Går det virkelig ikke an å søke opp slike selvinnlagte bøker og hvorfor?

Det han skriver om er så totalt annerledes fra våre hjemlige trakter som det kan få bli. Menneskene, miljøet og ikke minst alle luktene i de 3 tykke bøker er eksotiskt for oss, men det er nok ikke det for noen av de som er en del av miljøet i bøkene.
Jeg må ha slik litteratur innimellom alt det andre jeg leser, det er godt å skifte "miljø" iblandt.

Har gjenoppdaget Radioteateret: http://www.nrk.no/radioteatret/

Har hørt Vredens dag. Har planer om å høre Døden ved vann.

Du er en knupp ;) som har funnet ut så mye etter en liten kommentar mellom Ellen og meg.
Jeg har lest meg til at han måtte han ha ro og fred når han skrev, helst et kvistværelse. Det var vel "for mange" andre kjente kunstnere i Paris på den tiden han var der og det var kanskje derfor han ikke fikk nok ro til skrivingen sin.

Det er når en begynner å lure på ulike ting at det er godt å ha to blad Kjell med oss som gode hjelpere.

Jeg har kun lest første boka i Kairotrilogien, og der finner du virkelig en kvinneundertykkende mann, han lar nemlig ikke sin kone og døtre få lov å gå UT.
Jeg ser fram til å fullføre trilogien, men måtte ha en liten pause.

Så bra da Ellen, at du ble frista av innledningen av boka, og jeg kan fortelle deg at resten er en rørende historie om vår nære fortid i Vika området.
Du har ei interessant bok ulest, og håper den faller i smak hos deg også.

Fascinerende bok, og språket var absolutt ingen hindring. Sier det bare, mange levde et usselt liv, i fornedrelse og fortvilelse. Og så er det samtidig en del av historien til ganske mange mennesker som levde på den tiden, det er noe å tenke på.

Du kommer helt sikkert til å like den Brit, tror jeg da :)

Så flott da at du svingte deg rundt og fant ut av det, før kjellk, hehe. Det er morsomt med de små tilleggsopplysningene slike som du kom med nå.
Tenk at han kunne skrive Pan mens han er her i byen, han hadde vel historien på lapper og i hodet sitt.
Han bodde på Lundsiden med utsikt til elva Otra og Kvadraturen.

Ja, vi må finne ut av det, kanskje kjell k kan gi oss svaret, han kan mye om Knut Hamsun.

To store giganer er de begge, og så har de noen fellestrekk som vi kan glede oss over.

"Pan", ei flott bok som han skrev her i Kr. sand, rett ved der jeg bor, huset er Torridalsveien 14.

Interssant, da ble det nok ei ønske-bok på meg, takk for oppskriften. Boka til Parelius som jeg nettopp kommenterte er det bare jeg som har registrert, hm....

Boka er skildringer fra Kristiania på slutten av 1800 tallet.
Hovedpersonen heter Gunvor, og vi følger livet til den unge jenta fra hun må dra fra hjembygda si og om det vanskelige livet hennes i Kristiania.
Her møter hun fattigdom, fyll og prostitusjon, og hun blir en del av det livet selv.
En rørende historie som minner meg på Albertine skikkelsen.

Denne boka kom jeg over ved en tilfeldighet, hadde verken hørt om boka "Drift" eller forfatteren.
Men så plutselig oppdager jeg at jeg har ei bok til av Parelius, nemlig "Fata Morgana", supert altså.
I etterordet skrevet av Fredrik Haslund skriver han bl.a. noe om forfatteren og hans litterære produksjon.

Han skriver at denne boka ikke er dokumentarisk, "han legger sine skildringer nær til det personlige erfarte - noe som også er bekreftet av ham selv".

Her kan dere lese litt om forfatteren.
Det er en slags historisk roman, om livet til hardt pressede mennesker som levde et hardt liv i Vika - området på den tiden.
Levende beskrevet, gammeldags språk med gamle slang uttrykk, men det var bare herlig å lese.
Jeg kan anbefale boka.

Han skrev mange gode bøker, så du har flere go'biter å se fram til. Du kan jo lese hva de forskjellige har kommentert om de ulike bøkene.

Skjønner deg så godt, en kan ikke få med seg alt.